Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må bry oss om både bonde og fjøs

Nyheter sprer seg raskt i dagens digitale verden. Det å kunne dele og kommentere i sosiale medier har blitt dagligdags, og gjemt bak tastaturet er terskelen for å både dele og kommentere blitt svært lav.

Dyretragedier er på ingen måte akseptabelt, og ikke noe vi skal forsvare. Men det er alltid en årsak bak en slik hendelse, skriver Åsa Sakshaug Okkenhaug. Illustrasjonsfoto: Lars Bilit Hagen
Dyretragedier er på ingen måte akseptabelt, og ikke noe vi skal forsvare. Men det er alltid en årsak bak en slik hendelse, skriver Åsa Sakshaug Okkenhaug. Illustrasjonsfoto: Lars Bilit Hagen

Det blir gjort feil på de aller fleste arbeidsplasser i Norge og resten av verden med jevne eller ujevne mellomrom. Er feilen gjort på grunn av en ansatt i en krise blir det som regel ikke slått stort opp i en rekke media hvor kommentarfeltene holdes varme av ytringer hvor mange av de er usanne eller ufine.

Når en gårdbruker derimot gjør feil, blir det slått stort opp med rød skrift på svart bakgrunn. Dyretragedien er i fokus, den menneskelige tragedien får lite fokus.

Nå har det blant annet skjedd på Innherred, midt i smørøyet av norsk landbruk. Denne gangen i en svinebesetning, men det kunne vært i hvilken som helst husdyrbesetning.

Bak denne tragedien står ett menneske og en familie. Vi skal ikke spekulere på årsaken bak saken her på Innherred, men tidligere saker viser at årsaken ofte er sammensatt.

Både lokale, regionale og nasjonale media har hatt en rekke oppslag den siste uka. Og kommentarene i sosiale medier har vært mange.

Dyretragedier er på ingen måte akseptabelt, og ikke noe vi skal forsvare. Men det er alltid en årsak bak en slik hendelse. Ingen husdyrprodusent vanskjøtter dyra med viten og vilje. Husdyrproduksjonen er jobben til en husdyrprodusent, her investeres det både utallige timer med arbeid og store økonomiske summer.

Det er husdyra en husdyrprodusent lever for og av. Her skal også en ofte beskjeden inntekt i forhold til arbeidsinnsats hentes, og det er avgjørende at produksjonen er god for at denne beskjedne inntekta skal bli best mulig.

Det stilles store krav til gårdbrukere i dag. En gårdbruker er ikke bare en gårdbruker som steller dyr og kjører litt traktor. Arbeidsoppgavene er mange, de er viktige og de er veldig varierte.

En gårdbruker skal ha stor kunnskap om digitale verktøy, søke om produksjonstilskudd til riktig tid og med riktig utfylt søknad for å unngå trekk i tilskudd, holde jorda i hevd, sørge for at husdyrkontrollen er oppdatert, ha teknisk innsikt, være arbeidsgiver for avløseren, ha stor økonomisk forståelse, skjøtte skogen, ha stor kunnskap om husdyrproduksjon- lista fortsetter i det uendelige.

Å være bonde er ett ensomt yrke, i tillegg har du som selvstendig næringsdrivende ansvaret alene. Gårdbrukeren står alene med både oppturer, nedturer, ansvar og risiko. I tillegg går du som gårdbruker aldri hjem fra jobb ettersom du bor på arbeidsplassen din. Du tar ikke fri på julaften og det er ikke sikkert du kan bli med ungene på Storsjøcup fordi avløseren er opptatt på annet hold den uka.

Blir du sjuk er det ingen leder som sender deg hjem fra jobb med beskjed om å ta ut en egenmeldingsdag med påfølgende oppfølging.

Avløser er alfa og omega, men selv om du har avløser har du som gårdbruker med husdyr alltid bakvakt.

Sammenlignet med hvordan det var når hele familier hadde sitt daglige virke på gården er det betydelig færre folk som arbeider på gårdene i dag. Dette har ført til færre mennesker inne i fjøset, større arbeidsbelastning på enkeltmennesker og færre øyne som ser dyra i fjøset.

Annonse

Det er ikke alle typer husdyrproduksjoner som er like åpne for allmennheten lenger på grunn av blant annet smittevern, men det er ikke slik at ingen andre enn gårdbrukeren slipper inn i fjøset på grunn av smittevern.

"Har bonden det bra har dyra det bra, og har dyra det bra har bonden det bra!"

Velferd

Gårdens folk, avløsere, mattilsyn og veterinærer blir ikke stoppet på grunn av smittevern. Tilsyn hos husdyrprodusenter er bra, og det er det behov for. Men tilsynsmyndighetene vil ikke kunne være i ett og samme fjøs til enhver tid selv med økte ressurser.

Dyrevelferd er og blir viktig. Og det er en stor del av jobben til gårdbrukeren å sørge for god dyrevelferd. For at gårdbrukeren skal kunne gjøre jobben sin best mulig og dermed også sørge for god dyrevelferd er vi også avhengig av at bondevelferden er god.

Har bonden det bra har dyra det bra, og har dyra det bra har bonden det bra! Bondevelferden kommer an på en rekke faktorer og det vil variere fra gårdbruker til gårdbruker.

Rammevilkår, produksjonsresultater, arbeidsmengde, nettverk, arbeidshjelp, økonomi, familiære forhold, fysisk og psykisk helse, tilgangen på arbeidskraft, langvarig tørke eller langvarig regn i vekstsesong og økte kostnader er noe av det som kan påvirke bondevelferden.

Det er ikke nødvendigvis lett for andre å se om bondevelferden til den enkelte er god eller dårlig. Mange mennesker synes det er vanskelig å si fra til noen om at noe er vanskelig, her er ikke gårdbrukerne noe unntak.

Dugnadsinnsatsen i norsk matproduksjon er og har vært stor, den tiden må snart være forbi. Gårdbrukeren har ett stort samfunnsoppdrag, men de får ikke nødvendigvis betalt for den jobben som legges ned i gårdsdrifta. Økonomi og rammevilkår er noe som er nært knyttet til bondevelferd.

Det å ha mulighet til å ha innleid hjelp i travle perioder, muligheter til å få fritid/ferie og generelt bedre velferdsordninger i landbruket er også noe som i stor grad kan påvirke bondevelferden i positiv retning. Vi må bry oss om både bonde og fjøs.

Vi må snakke landbruket og bonden opp – og ikke ned. Det å være bonde er ett yrke som i mange kretser dessverre har lav anseelse. Det er det ingen grunn til! Det er denne yrkesgruppen som produserer maten til deg og meg, og det fortjener høy anseelse.

Vi må vise medmenneskelighet, bry oss om hverandre og ikke minst ha interesse for hverandre og hva våre medmennesker holder på med i det daglige. Vi må tørre å spørre, vi må tørre å være nysgjerrige og vi må tørre å være opptatt av andre menneskers ve og vel.

Og vi må ikke minst tørre å få svar på det vi spør om.

Og når en tragedie rammer så må vi huske menneskene bak hendelsen, både gårdbrukeren og familien rundt – mennesker som deg og meg. Det er tydeligvis lett å sette dyretragedien i søkelyset, men glemme menneskene som er i krise.

Det er sjelden feil å bry seg om hverandre – ei heller i en krise.

Neste artikkel

Erna Solbergs utrettelige kamp