Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi kan ikke leve av å spise våre egne gulrøtter

Verken pandemier eller klimaet respekterer landegrenser. Å lukke en liten, åpen økonomi i møte med globale kriser, er å skyte seg selv i foten.

Norge er totalt avhengig av internasjonal handel og globale markeder som fungerer, skriver administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland og styreleder Jens Ulltveit-Moe i Skift - Næringslivets Klimaledere, en sammenslutning av "de mest klimaambisiøse selskapene i Norge", ifølge egne nettsider. Foto: Skift
Norge er totalt avhengig av internasjonal handel og globale markeder som fungerer, skriver administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland og styreleder Jens Ulltveit-Moe i Skift - Næringslivets Klimaledere, en sammenslutning av "de mest klimaambisiøse selskapene i Norge", ifølge egne nettsider. Foto: Skift

Pandemien har fått mange til å tenke på et selvforsynt Norge. Vi må huske på at murer virker begge veier. Norge er en stor mateksportører - havnæringene solgte sjømat til utlandet for 107 milliarder kroner i fjor. Hvis vi vil møte åpne markeder for våre varer, må vi også importere det andre vil selge. Alternativet vil være en katastrofe for våre eksportbedrifter og distriktene der de holder til.

Samtidig understreker koronakrisen viktigheten av internasjonalt samarbeid. Ingen kan stoppe utbruddene i sine egne land dersom viruset får spre seg i andre deler av verden. Det er hårreisende at president Donald Trump nå stikker kjepper i hjulene til alle andre ved å stanse støtten til WHO. Det blir det siste i en lang rekke tiltak som senker USAs aktelse internasjonalt. Vi kan ikke gå i samme retning.

Det norske samfunnet er totalt avhengig av internasjonal handel og globale markeder som fungerer. For å få variert mat på bordet, og penger på bok fra eksport. Vi er i tillegg til sjømat storeksportører av energi, maritime løsninger og aluminium. Slik fungerer det som ofte blir kalt for små åpne økonomier, og i Norge sitt tilfelle har det fungert usedvanlig bra.

La det være sagt at vi gjerne må øke selvforsyningsgraden og beredskapen vår, slik at vi er bedre stilt i møte med situasjoner som den vi nå befinner oss i. Vi skulle hatt mer smittevernsutstyr klart, flere respiratorer, muligens et medisinaldepot og viktigst av alt - nok helsearbeidere til å håndtere en midlertidig, men drastisk økning av pasienter.

Hvorvidt vi vil trenge mer norskprodusert mat i løpet av pandemien vil tiden vise. Vi skal ikke trekke noen konklusjoner, men det er ikke veldig sannsynlig at vi ikke skal kunne importere mesteparten av det vi ønsker eller trenger også i 2020. Tross snakk om eksportrestriksjoner, vil landene som har spesialisert seg på matproduksjon fortsatt ønske å eksportere når økonomien skal ut av hengemyra.

Annonse

Å øke selvforsyning på en en måte som undergraver vår mulighet til å ha gode relasjoner og handel med andre land som deler våre ambisjoner, er direkte skadelig for Norge.

For all del - kortreist og fremtidsrettet norsk matproduksjon er bra, spesielt når det innebærer mindre bruk av kraftfôr produsert der det en gang stod regnskog. De bør belønnes. Men å øke selvforsyning på en en måte som undergraver vår mulighet til å ha gode relasjoner og handel med andre land som deler våre ambisjoner, er direkte skadelig for Norge.

I steden for å forville oss inn i tanker om at Norge burde klare seg på egenhånd, bør vi i mye større grad knytte oss til resten av Europa, og andre land som deler våre målsetninger om et åpent samfunn og et bærekraftig næringsliv. Da kan vi ta aktivt del i de ordningene vi i felleskap finner, for å bedre vår kollektive beredskap på kontinentet og i verden. Ingen land er en øy - Krisene vi står overfor rammer globalt, om det så er en pandemi, økonomisk depresjon eller en overbærende fare for en økologisk kollaps. Da trenger vi også globale løsninger.

Vi kan ikke leve av å spise våre egne gulrøtter, vi må trekke langsiktige investeringer til Norge. Et godt alternativ er kraftintensiv industri som datasentre, som ønsker å redusere sine karbonfotavtrykk. Kraftproteksjonisme og EU-motstand ødelegger for dette. Vi må bygge mer fornybar kraft for så å bygge utslippsfri industri i Norge, og utenlandskabler så vi også kan redusere utslippene i Europa. Vi bør selvfølgelig diskutere temaer som grunnskatt, naturvern og norsk sysselsetting i slike prosjekter, men å si blankt nei vil ødelegge for vår fremtidige verdiskapning.

Nei, vi mangler ikke kraft i Norge, men vi begynte ikke med oljeutvinning fordi vi manglet bensin. Europa er vårt viktigste marked, og EU har med sin «Green deal» satt en tydelig retning for hvor de skal. Vi må tilpasse oss. Velferden vår er avhengig av et åpent verdenssamfunn, globale markeder og et næringsliv som kan konkurrere med de beste løsningene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvordan de rike ødelegger planeten