Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi hogger de siste gammelskogene - igjen

"Det haster med å verne gammelskogene. 75 prosent av Norges skoger er flatehogd og gjort om til plantasjer."

Mangfold: De siste 40 årene har det blitt gjort mye for å ta vare på naturmangfoldet i norsk skogbruk. Det spares kantsoner mot myrer og vassdrag. Det spares nøkkelbiotoper og det settes igjen livsløpstrær, for å nevne noe, skriver kronikøren. Foto: Mostphotos
Mangfold: De siste 40 årene har det blitt gjort mye for å ta vare på naturmangfoldet i norsk skogbruk. Det spares kantsoner mot myrer og vassdrag. Det spares nøkkelbiotoper og det settes igjen livsløpstrær, for å nevne noe, skriver kronikøren. Foto: Mostphotos

Advarsler som dette fremmes stadig. Det er mange som ønsker å selge oss en forestilling om at vi er ferd med å nærme oss slutten. Men i hvilken grad stemmer dette?

Nibio publiserte i januar en artikkel i Nationen om at det blir stadig mer gammelskog i Norge. Påstanden bygger på tall fra landskogtakseringen. Artikkelen ble raskt besvart og budskapet var at man ikke delte oppfatningen om at vi er inne i en positiv utvikling. Det ble blant annet hevdet at «arealet av gammel skog som aldri har vært flatehogd er kraftig redusert i løpet av de siste 25 årene».

Videre hevdes det at «Arealet av middels- og høyproduktiv granskog som aldri har vært flatehogd er på landsbasis redusert med minst 49 prosent siden 1990. Eksempelvis for regionen Østfold-Akershus-Hedmark fremgår det at gammel granskog på middels og høy bonitet er redusert fra 44 til 17 prosent».

Med andre ord: Det går til helvete med høye kneløft og flagget til topps.

Det er all grunn til å tro at dette stemmer. Ikke at det går til helvete, men at andelen skog som aldri har vært flatehogd blir mindre. Jeg tror jeg ville satt ordet «aldri» i anførselstegn.

Bestandsskogbruket med flatehogst og planting ble innført i Norge på 30-tallet og ble på 50-tallet den rådende driftsformen. Bestandsskogbruket erstattet en lang periode med dimensjonshogst, samt en kort periode med plukkhogst. Vår tids naturskoger er, med få unntak, et resultat av tidligere tiders dimensjonshogster.

Mange av oss har en forestilling om at dimensjonshogst er synonymt med plukkhogst, og at man etter å ha plukket ut de største trærne sto igjen med et fullverdig bestand, men med mindre trær.

Dimensjonshogst ble utført ved at alle trær over minstemål innenfor et angitt område ble hogd. Minstemål kunne variere, men en minstediameter på 20 cm i 1,5 m høyde var ikke uvanlig. Hvor mange trær som ble hogd og hvor mange som ble satt igjen var avhengig av dimensjonsspredning.

Annonse

I mange tilfeller ble dimensjonshogstene i praksis rene snauhogster fordi alle trærne hadde en diameter som var over minstemålet. Hvis du går til din nærmeste naturskog og måler alle trærne i brysthøyde vil jeg tippe at de fleste trærne er over 20 cm.

"I mange tilfeller ble dimensjonshogstene i praksis rene snauhogster."

Flatehogst ble ikke innført med bestandsskogbruket. Flatehogst har en lang tradisjon. Som ved de nevnte dimensjonhogstene. Men også i tilknytning til gruvedrift. Kobberverket på Røros hadde en cirkumferens på 45 km i radius. Innenfor denne sirkelen fikk kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag. Dette var langt fra nok og kobberverket beslagla også skogressursene i store områder utafor cirkumferensen.

Røros er ett eksempel. Andre eksempler er Bærums verk og Kongsberg.

Men selv om mange hogster tidligere i praksis var flatehogster er det en viktig forskjell. Med bestandsskogbruket ble det vanlig å plante. Etter all hogst skal skogen forynges. Dette er lovpålagt. Enten ved naturlig foryngelse eller ved planting. For noen arter kan dette være et større problem enn selve hogsten.

Når skogen igjen vokser til, blir det mindre lys, og arter som for eksempel marisko vil kunne få problemer med å overleve. Hvis man er klar over dette kan det enkelt tas hensyn til ved en ungskogpleie.

De siste 40 årene har det blitt gjort mye for å ta vare på naturmangfoldet i norsk skogbruk. Det spares kantsoner mot myrer og vassdrag. Det spares nøkkelbiotoper og det settes igjen livsløpstrær, for å nevne noe.

Når det ble trukket fram for regionen Østfold-Akershus-Hedmark at gammel granskog på middels og høy bonitet er redusert fra 44 til 17, prosent kan det være interessant å trekke fram denne vurderingen fra en gammel fylkesskogmester fra 1927:

«Tiden 1870-1900 kan betegnes som en utdrivningsperiode av distriktets gammelskog… Verst gikk det ut over skogene på de højere boniteter, i det dimensjonshugstens skadelige virkninger her var størst… I perioden 1900-15 blev de siste rester av gammelskogen drevet ut… Det karakteristiske ved skogene i denne periode var de glisne, oprevne og sturende rester efter de gamle bestand, hyppig avbrutt av forvildede skogåpninger, bringebærbråter, bjørkekratt og mere eller mindre tilfredsstillende forekomster av eftervekst…»

Det er med andre ord litt mer enn 100 år siden de siste gammelskogene ble avvirket forrige gang for dette området.

For den som er interessert i skoghistorie kan jeg anbefale Nibio-rapport nr 45 fra 2020: Skogshistorisk tilbakeblikk med vekt på utviklingen av bestandsskogbruket i Norge.

Denne teksten ble først publisert på bloggen Grønne skoger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EU må skjønne at skogen er grønn