Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi har ikke mulighet til å gjøre annet enn brannslukking

Dette er et åpent brev til den politiske ledelsen generelt og landbruksminister Olaug Bollestad spesielt.

Dyrevelferd: Det føres ikke kontroll med alle matproduserende dyrehold i Norge. Mattilsynet har ikke ressurser til å dra på rutinetilsyn, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen
Dyrevelferd: Det føres ikke kontroll med alle matproduserende dyrehold i Norge. Mattilsynet har ikke ressurser til å dra på rutinetilsyn, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen

Dagens politiske ledelse har, gjennom de åtte siste årene, gitt rammebetingelsene som dyrevelferdsmyndigheten Mattilsynet skal jobbe innenfor. Mattilsynet er en del av offentlig forvaltning, og den såkalte avbyråkratiseringen av Norge, har rammet Mattilsynet hardt.

Dyrevelferd er ett av Mattilsynets fem samfunnsoppdrag. Tilsyn med dyr er selvsagt avhengig av tilsynspersoner, og det er veterinærer som fører tilsyn med at dyreeiere følger dyrevelferdsloven.

De forholdene som skaper engasjement gjennom mediene, og som vekker sterke følelser rettet mot svinenæringen og bøndene, utgjør hverdagen til mange av oss veterinærene som jobber i Mattilsynet. Bildene er grusomme, og det er realiteten også. Ikke bare i svinenæringen.

Det er et sidespor å snakke om hva som er representativt for den enkelte næring, for daglig får vi meldinger om dyr som lider av alle slag. Som tilsynsmyndighet på fagområdet dyrevelferd, er det vår jobb å føre tilsyn, dokumentere og bruke virkemiddel for å stoppe dyrehold hvor dyr lider unødig.

De fleste av oss, trolig alle oss veterinærer som jobber i Mattilsynet, ble veterinærer fordi vi er glad i dyr, har respekt for dyr, og ser at forholdet mellom dyr og menneske er verdifullt både som næring og som selskap.

Vi har tatt en lang utdannelse for å få lov til å jobbe med noe som gir oss glede og mening. Og vi har valgt å jobbe i Mattilsynet fordi vi ønsker å bidra i et større samfunnsperspektiv for at dyr skal ha god helse, velferd, og for at vi skal ha et levende og flott landbruk.

Det er en udokumentert sannhet at dyrevelferden i Norge er god. At den er en av de beste i verden. Som veterinær i Mattilsynet, og med førstehåndskunnskap om dyrevelferd i Norge, kan vi ikke bekrefte denne påstanden.

Det føres ikke kontroll med alle matproduserende dyrehold i Norge. Mattilsynet har ikke ressurser til å dra på rutinetilsyn. Mange dyrehold har aldri hatt besøk av Mattilsynet. Flertallet av disse er antagelig veldig flinke bønder, men ikke alle.

Flinke fagfolk har både kunnskap og er glade i dyrene sine. De er gjerne mer opptatt av å legge til rette for at dyrene skal være friske og ha det bra, enn hvordan de har det selv. Men dette kan vi ikke dokumentere, fordi Mattilsynet ikke har ressurser til å foreta de tilsynene vi vurderer som et minimum.

Med lite ressurser bør vi oppsøke de dyreholdene som står i fare for å utvikle seg til dårlige dyrehold. Kommer vi inn tidlig nok kan vi forebygge og avverge alvorlige hendelser. Situasjonen i dag er at vi ikke har mulighet til å gjøre annet enn brannslukking, og det er et minimum av dyreholdene vi kjenner til at er dårlige, som vi har mulighet til å føre tilsyn med.

Dette har foregått så lenge nå at rutinene som definerer hva som er kroniske dårlige dyrehold gir et kunstig positivt bilde av at forholdene er gode i Norge. Kravet er nemlig at det skal være ført tilsyn med vesentlige avvik flere ganger de to siste årene.

Når vi de to siste årene ikke har hatt mulighet til å føre et minimum av tilsyn, faller dyrehold med alvorlige avvik ut av listen. Det ser ut som en politisk suksess på papiret. Men mørketallene er uoversiktlig store.

Vi må prioritere våre små veterinærressurser til kjøttkontroll og overvåkningsprøver. Kjøttkontroll er lovpålagt oppgave og overvåkningsprøver er internasjonale forpliktelser.

Annonse

Veterinærressursene i Mattilsynet strekker heller ikke til for å dekke Norges internasjonale forpliktelser, og vi går mot et historisk stort avvik i 2021. Disse oppgavene er skjermet når ressursene kuttes. Kutt i ressurser uten kutt i oppgaver rammer først og fremst oppgaver som kan kuttes – og det er dyrevelferd.

De siste åtte årene har fagområde dyrevelferd krympet i Mattilsynet, til tross for at engasjementet og kunnskapen øker i samfunnet. One Health og pandemi har satt dyrehelse og dyrevelferd i et nytt lys for dem som ikke har vært opptatt av fagområdet før. Likevel er det altså en politisk styrt og ønsket prosess som har gått i det stille. Det blir stadig færre veterinærer i Mattilsynet, og det blir utført langt færre tilsyn.

Det jubles over at nå kommer dyrepolitiet. Og det jubler vi også for, dersom det gjør at færre dyr lider. Men vet den som skal stemme ved stortingsvalget i høst at de samme som har innført dyrepoliti også har gjennomført så store kutt i midlene til Mattilsynet, at det ikke er ressurser til å føre tilsyn med mer enn 1 av 10 mottatte bekymringsmeldinger?

Samtidig vurderer Mattilsynet at omtrent 20 prosent av dyrevelferdsmeldingene som kommer inn er svært alvorlige. Og vet den politiske ledelsen og velgerne at sakene som dyrepolitiet skal behandle, er saker de får oversendt av Mattilsynet? Det vil si at så lenge det ikke bevilges penger til dyrevelferdstilsyn i Mattilsynet, så vil dyrepolitiet gå arbeidsledige?

«Det er et sidespor å snakke om hva som er representativt for den enkelte næring, for daglig får vi meldinger om dyr som lider av alle slag.»

Sidespor

Hva skal du med en stortingsmelding om dyrevelferd, minister Olaug Bollestad, om du og dine medpolitikere ikke kan gi oss veterinærer i Mattilsynet ressurser til å gjøre det vi kan best, nemlig jobbe for god dyrevelferd og respekt for dyr?

En stortingsmelding om dyrevelferd er selvsagt nyttig, men uten en aktiv tilsynsmyndighet, får vi ikke utført verken risikobasert tilsyn eller dokumentasjon av de dyreholdene som faktisk er god norgesreklame.

Både stikkprøvetilsyn, risikobasert tilsyn og tilsyn hos de flinkeste bøndene er nødvendig for å dokumentere påstanden om at dyrevelferden i Norge er god. Alle flinke og seriøse bønder ønsker oss velkommen. De er stolte av å vise frem livsverket sitt, for de vet at de viser frem god dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon. Men det er sjelden de får oss på besøk, for vi har ikke ressurser til å gi norske bønder det kvalitetsstempelet de fortjener.

Vi har heller ikke ressurser til å dokumentere eller stoppe de dyreholdene som vi og allmennheten oppfatter som grusom dyremishandling. Dette er saker som gir oss i tilsynet store emosjonelle belastninger fordi vi har empati med dyrene, samtidig som vi vet at det kunne vært unngått om vi bare hadde hatt ressurser til å føre tilsyn tidligere.

Vi oppfordrer politikerne til å snakke høyt om den politikken som er ført med åpne øyne de siste åtte årene. Det er en politikk som har svekket Mattilsynets evne til å utføre samfunnsoppdraget, fremme god dyrevelferd og respekt for dyr på en tilstrekkelig måte.

Vi slukker branner, samtidig som vi vet at det er forebygging som sparer dyrelidelser. Dyrene fortjener tilsyn mens det ennå er mulig å veilede og å korrigere.

Veterinærene i Mattilsynet ønsker å bidra til å fremme den flotte verdien landbruket i Norge er, men da må politikerne gi oss ressurser til å gjøre en akseptabel tilsynsjobb.

Vi må ikke fortsette å henlegge 9 av 10 bekymringsmeldinger eller bruke alle våre dyrevelferdskrefter på å snu dyrehold som allerede har gått altfor langt. Ingen dyr i Norge skal ligge rett på betongen eller bade i sin egen møkk.

Dyr i Norge skal leve i tråd med dyrevelferdsloven, og Mattilsynet må ha nok tilsynsveterinærer til å påse at dyrevelferdsloven faktisk blir fulgt.

Et rikt og opplyst land som Norge kan ikke ofre dyrene i sin iver etter å kutte i offentlig forvaltning.

Hilsen Dyrevelferdsbyråkratene som jobber for at dyrene har det godt og maten er trygg.

* Innlegget er anonymt, men Nationen kjenner innsendernes identitet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Visst pokker er vi ambisiøse!