Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi får kanskje ikke høre om holdningene, men vi har sett resultatet av dem

Vi finner, skuffende nok, fremdeles gris som ikke har den velferden den burde ha.

Ikke bra: På uanmeldte tilsyn finner vi dårlige forhold i besetninger der det tidligere har vært bra, og dårlig dyrevelferd der vi forventet at det skal være bra, skriver Karina Kaupang i Mattilsynet. Bildet er fra NRK Brennpunkts "Griseindustriens hemmeligheter". Foto: NRK
Ikke bra: På uanmeldte tilsyn finner vi dårlige forhold i besetninger der det tidligere har vært bra, og dårlig dyrevelferd der vi forventet at det skal være bra, skriver Karina Kaupang i Mattilsynet. Bildet er fra NRK Brennpunkts "Griseindustriens hemmeligheter". Foto: NRK

I NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» ser vi lovbrudd og holdninger til dyr som er helt uakseptable, for eksempel kastrering av gris uten bedøvelse, slag og spark, og at syke og skadde dyr ikke tas hånd om.

Det er vondt å se på, og dessverre så ligner dette på forhold vi i Mattilsynet selv har avdekket på tilsyn. De siste par årene har Mattilsynet derfor hatt en tett oppfølging av næringen, og dette står fortsatt høyt på agendaen hos oss.

Høsten 2016 oppdaget Mattilsynets inspektører på slakteriene i Rogaland svin i en tilstand som kunne tyde på dårlige, dyrevelferdsmessige forhold på gårdene de kom fra. Vi gjennomførte derfor en tilsynskampanje i 2017-2018 hvor vi gjorde nedslående funn. Noe av det som gikk igjen var for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr, som vi også ser i dokumentaren.

Mattilsynet så en positiv utvikling for grisen i siste halvdel av kampanjen, selv om det fortsatt var for mange dyr som ikke hadde det bra. Vi finner, skuffende nok, fremdeles gris som ikke har den velferden den burde ha. På uanmeldte tilsyn finner vi dårlige forhold i besetninger der det tidligere har vært bra, og dårlig dyrevelferd der vi forventet at det skal være bra.

Vi har ikke funnet noe mønster med tanke på hvilke bønder vi finner avvik hos. Det er både eldre og yngre, det er bønder med god økonomi, bønder i en vanskelig situasjon, og det er de som har gitt opp. Med andre ord: en sammensatt gruppe.

Etter kampanjen i Rogaland fulgte vi opp alle bøndene som ikke forholdt seg til regelverket og ikke tok god nok vare på dyrene sine, som vi alltid gjør i slike saker. I tillegg har vi hatt en god dialog med, og tett oppfølging av, næringen. Det gjøres mange gode tiltak, blant annet et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Nå er det viktig at næringen ta grep og fortsetter dette arbeidet. Vi forventer å raskt se effekt av de tiltakene som gjennomføres.

Når vi utfører tilsyn så vil mindre feil følges opp med veiledning, og brudd på regelverket følges opp tydelig vedtak om hva som må forbedres. Målet vårt er varig bedring slik at dyrevelferden er god, hvis ikke så må dyreholdet avvikles. Vi har forståelse for at det å få arbeidsplassen sin og livsverket sitt gransket av oss kan være en uvant og intens opplevelse, spesielt i de tilfellene hvor vi mener at forholdene ikke er gode nok.

Derfor er det gledelig at et pågående forskingsprosjekt ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at bønder flest har høy tillit til Mattilsynet, og at bønder som har hatt Mattilsynet på besøk, har en mer positiv holdning til etaten enn andre.

Annonse

Mattilsynets inspektører skal opptre profesjonelt når de er på tilsyn, og vi gjennomfører jevnlig kurs i hvordan et tilsyn skal gjennomføres. Vi tror at møtet mellom bonden og inspektøren blir mest konstruktivt når bonden kjenner vår rolle, har god kunnskap om kravene i regelverket for dyrevelferd, og kjenner sine egne plikter og rettigheter under et tilsynsbesøk.

Den siste tiden har det blitt reist spørsmål om man kan ha tillit til Mattilsynet og jobben vi gjør, og Stortinget vedtok denne uken en ekstern gransking av Mattilsynet.

Vi ønsker en slik gransking velkommen. Vi skal legge til rette for at den kan gjennomføres på en god og faktabasert måte. Da Mattilsynet ble opprettet for 15 år siden, så var det med en klar intensjon fra Stortinget om et faglig sterkt og uavhengig tilsyn langs hele matproduksjonskjeden. Det er viktig at Stortinget kan være trygge på at dette blir ivaretatt.

Stortinget har gitt Mattilsynet et viktig samfunnsoppdrag. Når det fra ulike politiske hold hevdes at vi ikke har den legitimiteten, objektiviteten og kompetansen vi trenger, ønsker vi en gransking velkommen. Som tilsynsmyndighet er vi avhengig av tillit fra Stortinget, regjering, næring, forbrukere og myndighetene i land Norge eksporterer til, når vi i det daglige skal sikre trygg mat, trygt drikkevann og god velferd og helse hos fisk og dyr.

Det er en utvikling i samfunnet der god dyrevelferd blir stadig viktigere og viktigere. Det så vi blant annet i den nye dyrevelferdsloven fra 2010, der det fremheves at dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker.

Det er ikke en menneskerett å ha dyr og det er ikke et privat anliggende hvordan maten du og jeg spiser blir produsert. Tillit til at maten vår er produsert under gode forhold, er viktig både når det gjelder dyrevelferd og mattrygghet.

I debatten etter dokumentaren var lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, klar på at bønder som ikke etterlever regelverket ikke har noen plass i næringen. Det er fullt mulig å drive svineproduksjon der dyra har det godt og bonden tjener penger, det ser vi mange eksempler på i landbruket. Dette handler om holdninger og vilje.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dyrevernalliansen ønsker en ansvarlig og god avvikling