Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vet Bollestad hvilket ansvar hun har?

Skal vi ha reell trygghet i landet må forsvaret ha soldater. Sykehusene må ha helsepersonell. Og matproduksjonen må ha nok folk som kan jobbe med planter og dyr.

Har ansvar: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kan ikke fraskrive seg ansvaret for arbeidsforholdene i i landbruket. Foto: Siri Juell Rasmussen
Har ansvar: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kan ikke fraskrive seg ansvaret for arbeidsforholdene i i landbruket. Foto: Siri Juell Rasmussen

Lønna må være høyere enn dagpenger fra Nav, dersom det skal lønne seg å jobbe. Arbeid i jordbruket er ofte dårligere betalt. Dette har blitt en kjent debatt gjennom sommeren. Nå trengs det reelle forbedringer slik at flere kan få jobb.

Bare på ett år har det blitt 20.000 flere personer i Norge som står utenfor arbeidslivet. Blant disse er det stadig flere ungdom som aldri får arbeidserfaring, og aldri kommer seg i ut i arbeid. Tapene for norsk økonomi er enorme.

De lave inntektene til arbeidstakere i jordbruket er den viktigste årsaken til samfunnsproblemet med å rekruttere folk som er innenlands til det avgjørende arbeidet med matproduksjon for vår alles sikkerhet. For samfunnets beredskap.

I et spisst innlegg i en alvorlig debatt spør landbruks- og matminister Bollestad om hva som er Arbeiderpartiets tydelige politikk for å sørge for at flere folk får arbeid i grønn sektor.

Hva mener vi er løsningen?

1. Bollestad må følge opp Stortingets enstemmige vedtak fra 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.»

Regjeringen har brutt vedtaket. Det er alvorlig. Så langt har høyreregjeringen utelatt arbeidstakersiden fra å finne en felles løsning. I sommer fikk vi også konstatert at det er mye å gå på hva gjelder både lønns- og arbeidsforhold i denne delen av økonomien.

Å følge opp Stortingets vedtak er ikke et valgfag for regjeringen – det er selve faget.

2. Lønnsomheten i matproduksjonen må opp.

Slik vil også lønnsevnen i næringen forbedres. Jordbruket er den mest politisk styrte og gjennomregulerte næringen vi har her i landet. Det er derfor et paradoks at arbeidet med planter og dyr i næringen er blant det desidert dårligst betalte av alt arbeid i Norge.

Annonse

Det er Stortinget som bestemmer hvordan politikken skal være framover. Det er Stortinget som har ansvar for å skape trygghet for folk, øke den reelle selvforsyningen og rette opp den mangelfulle beredskapen som er tydelig avdekket under koronatiden. Derfor må jordbruksavtalen reforhandles.

Bortforklaringer og unnskyldninger om hvorfor høyreregjeringen passivt ser på store tap for norsk økonomi og for svak sikkerhet, er ansvarsfraskrivelse fra statsråden

I tilfelle Bollestad ikke har fått det med seg: Den allmenngjorte tariffen bestemmes av partene i arbeidslivet, mens rammene for jordbruket avgjøres i Stortinget.

Oppsummert er løsningen todelt: Samtidig som Fellesforbundet og NHO Mat og Drikke i høst skal fremforhandle ny tariff, må Stortinget legge til rette for at jordbruksavtalen kan reforhandles. Slik kan lønnsevnen i næringen forbedres.

På denne måten kan vi som har ansvar for samfunnsutviklingen på hvert våre felt, sammen løse sikkerhetsutfordringen med sviktende beredskap for innbyggerne i Norge. Flere tusen personer kan dermed bli flyttet fra å stå utenfor arbeid og over til verdiskaping. Gevinstene for norsk økonomi blir mildt sagt store.

Til våren og sommeren må vi derfor være bedre rustet! Vi trenger sikkerhet for at vi har nok arbeidsfolk til matproduksjonen. Dersom det blir nytt smitteutbrudd, og høyreregjeringen og NHO under dette smitteutbruddet enda en gang gjør oss avhengige av å fly inn lavtlønna utenlandsk arbeidskraft til jordbæråkeren, er saken blitt en farse.

I så fall utsetter høyreregjeringen og NHO andre næringer og arbeidsplasser i Norge for svært stor og unødvendig økonomisk risiko. (Vi har alle Hurtigruten friskt i minne.)

Andre næringer kan over natten bli tvunget av myndighetene til å stenge ned på nytt dersom vi får nye runder med smitteimport til våren. Igjen vil næringsdrivende gå på store økonomiske tap. Stortinget må derfor planlegge framover og ta sitt ansvar. Partene i arbeidslivet må ta sitt.

Men ingenting skjer dersom en leder som har ansvar for en av brikkene, stikker hodet i sanden og skylder på at det er umulig å gjøre noe fordi den andre brikken mangler. Eller er det akkurat dette stillstandsspillet med ansvarsfraskrivelse Bollestad ønsker skal vedvare?

Den svært forenklede jordbruksavtalen som Bollestad refererer til, ble vedtatt i vår, kort tid etter koronautbruddet. Begrunnelsen for en forenklet og tynn avtale var at det manglet tilstrekkelig tallgrunnlag for reelle forhandlinger. Dette tallgrunnlaget har vi imidlertid nå.

Forbedringer kan gjennomføres. Bortforklaringer og unnskyldninger om hvorfor høyreregjeringen passivt ser på store tap for norsk økonomi og for svak sikkerhet, er ansvarsfraskrivelse fra statsråden. Og selv om statsråd Bollestad og høyreregjeringen med sin ideologi skulle være uenige i vedtaket Stortinget gjorde i vår om ordnede lønns og- arbeidsforhold, skal det i ifølge loven like fullt følges nøyaktig opp.

Innleid arbeidskraft til luselønn er uakseptabelt, uansett om det er pandemi eller ikke. Så i stedet for at Bollestad bruker så lang tid på å skrive sleivete innlegg mot representanter på Stortinget, hadde det derfor vært en fordel for oss alle i Norge om statsråden kunne bruke litt mer tid følge opp det stortingsrepresentantene sammen har vedtatt. Det er egentlig hennes viktigste jobb.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommuneøkonomi på jordet