Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Verdiskaping i utmark

Verdiskapingen i utmark er mangfoldig. Noen produserer energi. Andre graver ut mineraler og noen bygger hytter og turistanlegg. Trær og planter gir grunnlag for skogbruk, reindrift og utmarksbeite.

Ressurs: Skogen utgjør den største ressursen i utmarka. Skogen dekker 120.000 km2, eller om lag 38 prosent av Norge. Foto: Mostphotos
Ressurs: Skogen utgjør den største ressursen i utmarka. Skogen dekker 120.000 km2, eller om lag 38 prosent av Norge. Foto: Mostphotos

Det skjer mye verdiskaping i norsk utmark, men det er mulighet for mer.

Landbruk er å bruke landet, men hva er landet? Arealstatistikken viser at 2 prosent er bebygd areal og 3 prosent er jordbruksareal. De øvrige 95 prosent er utmark. Denne utmarka er en stor ressurs.

Verdiskaping i utmark er derfor tema for Landbruksdirektoratets årlige fagkonferanse. I den forbindelse har Nibio Kart og statistikk sett nærmere på den plantebaserte verdiskapingen i utmarka.

Skogen utgjør den største ressursen. Skogen dekker 120.000 km2, eller om lag 38 prosent av Norge. Om lag 82.000 km2 er produktiv skog, og skogarealet har økt de siste 100 årene. Stående volum er om lag 870 millioner m3. Årlig tilvekst i 2020 var på snaut 22 millioner m3.

Avvirkningen av industrivirke var på 10 millioner m3, med en bruttoverdi på 3,8 milliarder kroner. I tillegg ble 1,8 millioner m3 ved avvirket til brensel. Skogen sørger også for andre økosystemtjenester i form av biologisk mangfold, rekreasjon og kulturminner.

Utmarka er en stor fôrressurs for husdyr. Om lag 137.000 km2, eller 45 prosent av landarealet er nyttbart beite. Det gir plass til 9,5 millioner saueenheter. Slår vi sammen dagens 2 millioner sau med beitende kyr, hester og geiter utgjør dette om lag 2,8 mill. saueenheter.

Antallet beitedyr kan bortimot tredobles, men det er usikkert hva som i praksis er mulig å utnytte. På kort sikt er det mange avgrensninger i forhold til produksjon av vinterfôr, fjøskapasitet, marked, beiteretter, kraftfôrpris og ikke minst økonomi for den enkelte bonde. Det er imidlertid godt rom for å flytte produksjon basert på innmark og kraftfôr over på bedre utnyttelse av utmarksbeitene.

Verdien av fôret som husdyra høster på utmarksbeite hvert år er anslått til 1 milliard kroner. Beitenæringa forsyner også samfunnet med andre økosystemtjenester i form av kulturlandskap og biologisk mangfold.

Reindrifta benytter seg av 45 prosent av Norges areal. De begrensende faktorene er tilgangen på vinterbeite og reinens formeringsevne, mens produksjonsresultatet er knyttet til tilgangen på grøntfôr, driftsopplegg og rovdyr.

I 2019 var det om lag 215.000 tamrein i Norge. Kjøttproduksjonen dette året hadde en verdi på 142 millioner kroner. Reindrifta er en spesiell næring som danner grunnlag for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Betydningen av reindrifta er derfor større enn den rene kjøttverdien.

For jakt og fiske ligger de største verdiene i jakt på hjortevilt. Kjøttverdien av elg, hjort og villrein er anslått til 529 millioner kroner årlig. For småviltjakt og innlandsfiske foreligger det lite statistikk, med unntak av elvefiske etter laks.

Det skjer også høsting av andre utmarksprodukter. Det kan for eksempel være bær, sopp, lav, honning og torv. Verdien av honningproduksjonen i Norge er om lag 235 millioner kroner årlig. Et forsiktig anslag på produksjonen i utmarka kan være 100 millioner kroner.

Verdien av torvproduksjonen har Miljødirektoratet anslått til 180 millioner kroner. Omfanget av bær, sopp og annen sanking finnes det ikke tall for. Seterbruket var i tidligere tider et viktig bidrag til jordbruket, men setrene har i stor grad mistet sin opprinnelige funksjon. Et fåtall setre er i drift med mjølkeproduksjon, men det beites og høstes fortsatt fôr på mange setre.

Utmarka er viktig for klimasystemet. Fra utmarka får vi produkter som erstatter fossilt karbon, samtidig som plantene tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer karbon i vegetasjon og jordsmonn. Fotosyntesen er motoren i dette systemet.

Hvert år lagrer skogen i Norge karbon tilsvarende nesten halvparten av de årlige norske utslippene av CO2 (netto opptak). Estimatene varierer, men omkring tre firedeler av karbonet i skog er lagret i jordsmonnet. I uberørte myrer lagres også store mengder karbon. Likevel er kartleggingen av myrene i Norge svært mangelfull.

Arealkonflikter og rovdyr begrenser utnyttelsen av utmarka. Rovdyr berører først og fremst beitebruk, men birøkt og jakt påvirkes også. Tradisjonelt utmarksbeite med sau har på det nærmeste opphørt der hvor ulv og bjørn har etablert seg.

Beitebruken opprettholdes i områder med jerv og gaupe, men driftsformen endres og enkeltbrukere kan oppleve betydelige tap. Tapstall for rein varierer mye mellom områder og år. Bjørneangrep på bikuber er en utfordring i grenseområdene mot Sverige. Ulven tar sin andel av elgen innenfor revirene, noe som medfører tap for grunneierne.

"En sammenstilling av den kunnskapen vi har om verdien av ressursene som hentes i utmarka, gir et anslag for årlig verdiproduksjon på rundt seks milliarder kroner."

En sammenstilling av den kunnskapen vi har om verdien av ressursene som hentes i utmarka, gir et anslag for årlig verdiproduksjon på rundt seks milliarder kroner. Dette gjelder levert mottak, før videre bearbeiding. Summen blir antagelig mangedoblet videre gjennom verdikjeden fram til sluttbruker.

Verdiproduksjonen i utmark er stor. Potensialet er større. Det er behov for et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle rammevilkår og næringspolitiske strategier for å ta dette potensialet i bruk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Beitenæringane må samordne seg for å overleve