Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varslet tragedie – eller psykisk uhelse og dårlig økonomi?

Den siste tida har vi vært vitne til en stor dyretragedie på Innherred i Trøndelag, hvor det ble funnet 200 døde griser.

Kan skje alle: Dyretragedier kan skje i alle produksjoner. En havarikommisjon for svin er derfor ingen løsning, skriver innsenderne. Disse grisene har det bra og har ingenting med dyretragediene å gjøre. Illustrasjonsfoto: Lars Bilit Hagen
Kan skje alle: Dyretragedier kan skje i alle produksjoner. En havarikommisjon for svin er derfor ingen løsning, skriver innsenderne. Disse grisene har det bra og har ingenting med dyretragediene å gjøre. Illustrasjonsfoto: Lars Bilit Hagen

I den sammenhengen har fylkespolitiker for MDG i Trøndelag, Tommy Reinås, gått ut og sagt at dette har vært en varslet tragedie på grunn av kutt i midler til Mattilsynet. Reinås ytrer at vi bør jobbe for en havarikommisjon for svinenæringa, vi bør flytte dyrevelferd fra Mattilsynet og danne et eget dyretilsyn som bør plasseres innunder Klima- og miljødepartementet for å få en armlengdes avstand til landbruksinteresser.

Dyretragedier kan skje i alle produksjoner. En havarikommisjon for svin er derfor ingen løsning. Vi vil understreke at god dyrevelferd er i landbrukets interesse og stiller oss -- uforstående til at et eventuelt dyretilsyn må ha en armlenges avstand til landbruksinteresser.

Her er en av innleggsforfatternes datter med sin "kjælegris". Foto: Privat
Her er en av innleggsforfatternes datter med sin "kjælegris". Foto: Privat

Alle som står bonden nær eller har kjennskap til drifta, må følge dyrevelferdsloven og varsle hvis de tror noe er galt i dyreholdet. Herunder slakteri, bank, regnskapsfører, fôrleverandør, slekt, naboer, venner, HMS-tjeneste, veterinær, avløserlag og rådgivningsapparat.

De fleste bønder har et stort arbeidspress og en presset økonomi. Mange jobber alene og kan fort bli en umenneskelig belastning. Hvis du ser livsverket ditt rakne er det lett å gå til grunne og har du ansvar for dyreproduksjon, blir konsekvensene fort alvorlige.

Vi kan lese i Nationen (14.01.23) at i 2019 sa nær halvparten av de spurte bøndene at de opplevde bekymring og depresjon knyttet til arbeidet. I dag er andelen økt til 66 prosent ifølge Agri Analyse. Den negative utviklingen er sterkest hos yngre bønder. Bare hver tredje bonde svarer at bekymringer og depresjon ikke er et problem. Den psykiske helsa i norske fjøs kan ikke forebygges i fjøset alene.

En av årsakene til psykisk uhelse kan være trangere økonomi. NOU 2022:14, bedre kjent som Gryttenrapporten, konkluderer med at medianinntekten til den norske bonde ligger på 212.200 kr per årsverk. En inntekt som skal dekke vederlag til arbeid og kapital.

Annonse

"Vi vet at fojrårets jordbruksoppgjør stort sett gikk til å dekke kostnadsøkninger."

Vi vet at fojrårets jordbruksoppgjør stort sett gikk til å dekke kostnadsøkninger. Vi må bedre den økonomiske situasjonen til den norske bonde. Med en medianinntekt på 212.200 kr vil ikke bønder ha like sosiale og økonomiske muligheter som gjennomsnittet i landet. Derfor må vi ha en ny retning i norsk jordbrukspolitikk!

Andre årsaker til psykisk uhelse kan være sykdom, skilsmisse, generasjonsskifte, nabokonflikter, beitekonflikter og rovvilt. Dyreproduksjon i dag er ofte et ensomt yrke med stort ansvar som gir høyrisiko for psykisk uhelse. Det er viktig å påpeke at bønder er vanlige mennesker som faller ut av arbeid og daglige rutiner på samme måte som alle andre som får psykiske problemer.

Så hva kan vi gjøre bedre for å fange opp risikodyrehold og øke fokus på psykisk helse i landbruket?

* Vi bør tilføre Mattilsynet øremerkede midler til forebyggende arbeid, som rutinemessige kontroller. Men det er viktig at kontrollene gjennomføres på en slik måte at det oppfattes som et positivt tiltak, «hvordan kan vi sammen få dette til enda bedre». Hvis kontrollene oppfattes som forsøk på å finne flest mulig feil og skrive størst mulig avvik, blir dette enda et stressmoment i en allerede tung hverdag.

* Vi bør støtte oppunder og jobbe aktivt for å danne lavterskeltilbud som skal jobbe med å fange opp psykisk uhelse, slik som Bondens nettverk. Bondens nettverk er en systematisk arbeidsmetode for å forebygge psykisk uhelse i landbruket og et sikkerhetsnett hvis en ulykke rammer en bonde, kan vi lese hos Norsk Landbruksrådgivning.

Bondens nettverk er ei liste over aktører som kan kontaktes av bonden selv eller andre som er bekymret for bondens situasjon og helse. Nettverket består av ulike aktører som har tilknytning til landbruket (NRL Innlandet). Da Nortura for noen dager siden varslet Mattilsynet om kritikkverdig forhold på en gård i Midt-Gudbrandsdal, trådte Bondens nettverk til for å hjelpe bonden, familien og dyrene (OA, 14.01.23).

* Vi kan alle være en som bryr seg. Hvis du kjenner en bonde, tørr å spørre hvordan det går. Bønder jobber mye alene, men vi er alle en del av samfunnet.

* Vi må øke lønnsomheten i norsk jordbruk! Det vil oppstå tragedier i enhver gruppe som over tid går med svak økonomi, stort ansvar, lav anseelse, lite fritid og dårlig med sosial kontakt.

Det haster, for nå kommer krisene tett.

Neste artikkel

Treng norsk matproduksjon importvern?