Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varsko for villreinen på Hardangervidda

Villreinen står overfor sin største utfordring: Norsk naturforvaltning!

Utrydding: Følgene av tiltakene kan bli det samme som målrettet utrydding, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos
Utrydding: Følgene av tiltakene kan bli det samme som målrettet utrydding, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos

Norge har ansvar for over 90 prosent av tundrareinen i Europa. 30 prosent av den lever på Hardangervidda. I dette tøffe, ugjestmilde høyfjellsmiljøet har villreinen levd siden siste istid. Dyrene har overlevd tusenvis av år med klimaendring, jakt, fangst og predasjon. Nå står de overfor sin største utfordring: Norsk naturforvaltning!

Ett enkelttilfelle av CWD-smitte, også kjent som skrantesyke, på Hardangervidda i 2020 har utløst dramatiske planer. Mattilsynet og Miljødirektoratet vil skyte tusener av villrein i 2021. Nesten all voksen bukk skal dø, andelen skal ned på 0-3 prosent, og flest mulig bukk på 2,5 år, samt minst 1000 simler.

I løpet av 2-3 år skal bestanden etter planen være redusert til minimal genetisk levedyktig bestand. 500 reproduktive dyr er alt som kan bli igjen av det som nå er Europas største og viktigste villreinstamme.

Per i dag har Mattilsynet mottatt over 1000 prøver fra reinsdyr skutt under jakt i 2021. Av disse var hver eneste uten CWD! Likevel har departementet bedt Miljødirektoratet om å forberede et eventuelt ekstraordinært uttak.

Følgene av tiltakene kan bli det samme som målrettet utrydding. En marginal bestand nesten uten voksne bukker vil ta bort nedarvet kunnskap og gi genetisk utarming, innavlsproblem og svake dyr med dårlig motstandskraft mot sykdommer og parasitter. En ulykke kan føre til at bestanden ikke lenger vil være levedyktig.

"En marginal bestand nesten uten voksne bukker vil ta bort nedarvet kunnskap og gi genetisk utarming, innavlsproblem og svake dyr."

Voksne bukker er viktige for å holde stammen frisk og livskraftig. De sørger for synkronisert kalving om våren og bidrar til å grave frem vinterbeite og øke arealbruken. Lav andel voksen bukk fører til seinfødte kalver som får for kort tid til å bygge opp nødvendige fettreserver før en krevende vinter, og få dyr til å grave frem vinterføde.

Kalvene som går mot sultedød og som blir morløse i jakten på CWD-prøver fra voksne dyr, nevnes ikke i planene. Mattilsynet nevner i det hele tatt ikke begrensningene som dyrevelferdsloven setter. Dyrenes egenverdi er fullstendig glemt. Etaten som skal ivareta dyrevelferden er blitt dyrenes verste fiende, og forvalter våre ville bestander på samme måte som de forvalter tamme besetninger i fjøs.

Etter en lang utvidet jakt kan snøscootere og helikopter bli satt inn i jakten. Motorisert jakt vil få fatale følger for villrein, som er sårbar for selv små forstyrrelser. Norsk Villreinsenter og Villreinrådet viser til at forstyrrelser som bidrar til å redusere mattilgangen eller øke energiforbruket kan ha store negative konsekvenser for villrein som lever marginalt og i et ekstremt miljø.

Vi kan få en repetisjon av skrekkvinteren i Nordfjella, der 1443 dyr ble slaktet ned under 4 måneder med vinterjakt. Dyrene ble påskutt under flukt, med femdoblet risiko for skadeskyting, mange ble skadeskutt, simler ble skutt fra kalvene og dyr ble drevet ut i farlig terreng der de ble tatt av snøskred. På slutten var dyrene så utslitte og avmagrede at de stod apatiske og lot seg skyte ned fra helikopter.

En tidligere SNO-ansatt med over 50 års erfaring som oppsynsmann i flere villreinområder, kaller nedslaktingen "den største dyremishandling som noen gang er blitt utført på en høytstående viltlevende pattedyrart".

Dyrevelferd og kunnskap skal være til stede ved ethvert tiltak. Det er ingen smittesituasjon som kan utløse en unntakstilstand der dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven settes til side. Kunnskapsgrunnlaget mangler. Vi kjenner verken til sykdommens opprinnelse, eventuelle utbredelse eller smittepotensial.

Forholdene i Nord-Amerika, der det er tett mellom viltfarmene, er ikke sammenlignbare med Norge. Men selv der er ingen hjortedyrbestand truet og det jaktes fortsatt for bestandsregulering, etter over 50 år med sykdommen. I områder med høyt smittepress er forekomsten av preklinisk CWD estimert til 1-15 prosent for hjort og 1 prosent for wapitihjort. Under 20 elger har fått påvist smitte.

Likevel skal også elg og hjort slaktes ned. Mattilsynet omtaler det som "sykdomshåndtering", men ingen av viltbestandene er syke. Mattilsynets tiltak er tusen ganger mer dødelig enn noen sykdom. Nå drives villreinen inn på Norsk rødliste. På global rødliste er villreinen oppført som sårbar, etter en nedgang på 40 prosent.

Bakgrunnen for tiltakene er etter alt å dømme handelsinteresser. Bollestad sa i Stortinget i 2019 at det foreslåtte omsetningsforbudet i EU på kjøtt fra hjortedyr fra områder med CWD, også vil ramme innenlands omsetning og skade omdømmet til norsk matproduksjon.

Urdyret som kom til Norge etter siste istid ofres for handelsinteresser! Godtar vi at reinen mishandles og at vår felles natur og kulturarv ofres? Hvis svaret er nei, så haster det. Om få dager kan den statlige dyremishandlingen være i gang, og om få år kan enda en unik villreinstamme være utryddet.

Vi oppfordrer alle natur- og dyrevenner, miljøorganisasjoner, dyrevernorganisasjoner og politikere - alle de som har vært mer eller mindre tause til nå: Våkn opp!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hipp, hipp, hurra for god plantehelse