Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vannkraften kan ta en større klimarolle

Kan vi skyve klimaproblemet foran oss i påvente av ny teknologi?

Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven /NTB scanpix

Norges klimagassutslipp økte i 2018 – i en tid da klimatrusselen blir stadig mer synlig og alvorlig. For å klare nødvendige utslippskutt de kommende årene, må vi omstille energibruken. Det viktigste grepet vil være elektrifisering av transport og industri, som står for to tredeler av utslippene.

DNV GL presenterte nylig en rapport som viser hvordan Norge kan erstatte nær all fossil energibruk med fornybar energi. Det vil kreve et økt strømforbruk i 2040 på 30 TWh (milliarder kilowattimer) – rundt 20 prosent mer enn vi bruker i dag. Hvordan skal Norge klare å levere denne strømmen mest mulig miljøvennlig, og uten at strømprisen går i taket?

Norge har noen av Europas beste vindkraftressurser, og en hel del prosjekter er allerede under utbygging. Men prosjektene møter motstand mange steder i landet, og myndighetene må avveie naturhensyn mot klimagevinstene. Mange foreslår å satse på flytende havvindmøller utenfor kysten av Norge. Men kan vi skyve klimaproblemet foran oss i påvente av ny teknologi?

Det som sjelden kommer frem i debatten, er at 96 prosent av Norges kraftproduksjon kommer fra rennende vann. Med 1600 vannkraftverk fra Agder i sør til Finnmark i nord, er vi et av verdens største vannkraftland. Kraftverkene som var starten på det norske industrieventyret, har utviklet seg til en selvstendig fornybarindustri med 20.000 ansatte og et årlig samfunnsbidrag på 50–60 milliarder kroner.

Takket være 90 prosent offentlig eierskap, blir verdiene igjen hos det norske folk. 80 prosent av overskuddet havner i statskassen. Resten er avgjørende for økonomi og velferd i kommunene der kraftverkene ligger og i kommunene som eier dem.

Kraftverk som er over 50 år gamle, trenger uansett betydelig rehabilitering.

Annonse

Store områder i Norge er vernet mot vannkraftutbygging. Men potensialet for å oppgradere og utvide eldre, eksisterende kraftverk, er likevel stort. Professor Leif Lia ved NTNU mener det er mulig å øke produksjonen med 22–30 TWh. Det er delte meninger om potensialet. I noen tilfeller handler det bare om å hente mer strøm ut av hver dråpe vann som flyter forbi, ved å bytte ut turbiner og generatorer i kraftstasjonene. I andre tilfeller vil det kreve å hente mer vann inn i kraftverket.

Men hovedpoenget er at dette i svært mange tilfeller kan gjøres uten synlige landskapsvirkninger, uten å ramme fiske eller andre naturinteresser, og til en betydelig lavere kostnad for samfunnet.

Kraftselskapet Lyse har nylig gjort dette i Lysebotn i Rogaland. Salten Kraftsamband har gjort det flere steder i Nordland. Og Hafslund E-CO har gjort det i Vamma i Østfold. Dette er smarte investeringer for samfunnet, fordi vi får mer fornybar og klimavennlig energi ut av de miljøinngrepene som allerede er gjort.

Kraftverk som er over 50 år gamle, trenger uansett betydelig rehabilitering. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er det behov for over 150 milliarder kroner i oppgradering av gamle kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon. I stedet for å flikke på gamle turbiner og generatorer, kan vi altså utvide kraftverkene.

Analyser viser at dette er svært god samfunnsøkonomi. Likevel blir mange planer og prosjekter liggende i skuffen. Hvorfor er det slik?

Jo, overraskende nok skattlegges vannkraften hardere enn alt annet næringsliv. Den såkalte grunnrenteskatten gjør at prosjekter med normalt god samfunnsøkonomi blir ulønnsomme for investorene etter skatt. Dermed dreies investeringene over mot andre land og mot mindre fleksibel og mer konfliktutsatt kraftproduksjon. Det er et stort paradoks i en tid da både Norge og Europa trenger mer fornybar energi for å nå sine klimamål.

Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere nettopp beskatningen av vannkraft. På vegne av norske kommuner som både eier og er vertskap for vannkraftverkene, oppfordrer vi utvalget til å legge bedre til rette for investeringer i kraftverkene. Og dessuten videreføre den samfunnskontrakten som i generasjoner har ligget til grunn for disse kommunale investeringene, slik at lokalsamfunnenes andel av verdiskapingen opprettholdes.

Videreutvikling av vannkraften vil være det mest samfunnsnyttige bidraget i kampen for et bedre klima, spare oss for uønskede naturinngrep, skape grunnlag for fortsatt bosetting i distriktene og være til beste for både eierkommuner og vertskommuner.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Cruise på ny kjøl