Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utenlandske oppkjøp - en sikkerhetstrussel

Strategiske investeringer fra fremmede stater påvirker nasjonale sikkerhetsinteresser.

Trusler mot Norge: Nylig la representanter for Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine trussel- og risikovurderinger. Foto: Terje Pedersen / NTB
Trusler mot Norge: Nylig la representanter for Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine trussel- og risikovurderinger. Foto: Terje Pedersen / NTB

Nationen berørte 10. februar en viktig problemstilling med hensyn til utenlandsinvesteringer i Norge. I artikkelen viser de til PSTs åpne trusselvurdering og PST-sjef Sjøvolds vurderinger av denne trusselen mot Norge.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er helt enig i PSTs vurderinger, og mener dette er en trussel som må tas på alvor spesielt knyttet til investeringer som kan påvirke nasjonale sikkerhetsinteresser.

Norge er en del av en åpen, global økonomi og er avhengig av utenlandsinvesteringer og utenlandsk kompetanse. En NUPI-undersøkelse viser at Norge og de andre nordiske landene er generelt positivt innstilt til utenlandske investeringer. Det er en klart positiv holdning til utenlandske investeringer fra EU-land. Samtidig er det utbredt skepsis til investeringer fra Russland og Kina. Dette gjelder særlig investeringer i sektorer som forvalter naturressurser, teknologi og infrastruktur.

Etterretningstjenesten beskriver i Fokus 2021 hvordan denne typen aktivitet er en sentral del av Kinas «Belt and Road Initiative» (Den nye Silkeveien), for å styrke landets globale posisjon.

Strategiske investeringer og oppkjøp brukes som metode for blant annet å skaffe innpass i prosesser og beslutninger og tilgang til sensitiv informasjon, teknologi og kompetanse. Det kan dreie seg om oppkjøp av eller investeringer i virksomheter som utvikler teknologi eller forvalter naturressurser eller kjøp av eiendom.

Dette kan være en god måte for stater å gjennomføre innhenting på eller å oppnå påvirkningsmuligheter. Det kan gi legitim tilgang til informasjon og teknologi som kan benyttes for illegitime formål.

Strategiske investeringer kan også bidra til å posisjonere egne selskaper i et strategisk viktig marked der fremmede stater kan få kontroll på viktig norsk infrastruktur eller tjenesteleveranser til viktige samfunnsfunksjoner. Denne typen aktivitet kan skje gjennom stråselskaper og komplekse selskapsstrukturer og kan dermed være vanskelig å avdekke.

Annonse

"Det kan være vanskelig å skille strategiske investeringer med illegitime hensikter fra ordinær porteføljeforvaltning foretatt ut fra rene kommersielle hensyn."

Det kan være vanskelig å skille strategiske investeringer med illegitime hensikter fra ordinær porteføljeforvaltning foretatt ut fra rene kommersielle hensyn. Derfor definerer vi med hjemmel i sikkerhetsloven hvilke av samfunnets funksjoner som er de aller viktigste og som må beskyttes mot denne typen aktivitet.

Disse kaller vi «grunnleggende nasjonale funksjoner» og defineres som «tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser».

Virksomheter som understøtter disse funksjonene omfattes av sikkerhetsloven, som kan brukes til å håndtere strategiske oppkjøp gjennom bestemmelsene om eierskapskontroll. Bestemmelsene gir regjeringen mulighet til å stanse eller sette vilkår for erverv av virksomheter som er underlagt loven, dersom ervervet «kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet».

Strategiske investeringer og oppkjøp vil imidlertid kunne representere en betydelig nasjonal risiko selv om investeringene som gjøres og virksomhetene som kjøpes opp, ikke er omfattet av sikkerhetsloven. Regjeringen har også mulighet til å stanse slik aktivitet i henhold til sikkerhetsloven.

I slike tilfeller kan det imidlertid være utfordrende for myndighetene å holde oversikt og oppdage aktiviteten i tide. Ved mistanke om at utenlandske aktører forsøker å kjøpe opp norske virksomheter eller eiendom, eller på annen måte foreta investeringer som kan utgjøre en risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser, skal det varsles til NSM.

EOS-tjenestene samarbeider for å avdekke og anbefale tiltak mot uønskede strategiske investeringer. JD har i samfunnssikkerhetsmelding beskrevet at NSM har en viktig rolle i dette arbeidet. Vi jobber derfor med å styrke og operasjonalisere kapasiteten til å foreta screening og anbefale mottiltak mot slike strategiske investeringer.

Som del av dette arbeidet vil NSM samarbeide med relevante nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere for utvikling av screening- og kontrollmekanismer og utveksling av informasjon.

Dette er en samfunnssikkerhetstrussel som må tas alvorlig, og NSM vil være en viktig aktør for å etablere en nasjonal struktur for å sørge for at Norge har tilstrekkelig nasjonal kontroll på sine viktigste verdier.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvilke skader gjør vindkraftverk på fuglelivet?