Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uravstemning og misnøye i Helse-Norge

Frustrasjonen synes stor blant arbeidsfolk innen helseområdet i kommunene. Et forslag til lønnsoppgjør, anbefalt av de største forbundene, ligger ute til uravstemning. Sjelden har sannsynligheten for at det blir et nei vært større.

Koronapandemien har satt fokus på yrkesgruppenes avgjørende samfunnsfunksjon, og det ser ut til at sympatien aldri har vært større blant befolkningen i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB
Koronapandemien har satt fokus på yrkesgruppenes avgjørende samfunnsfunksjon, og det ser ut til at sympatien aldri har vært større blant befolkningen i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB

Den 15. oktober er det klart. Det foregår nå uravstemninger blant medlemmer i Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta med flere, i forbindelse med lønnsoppgjøret i kommunal sektor. Nå kan medlemmene si sitt. Kl. 16 torsdag denne uken er siste frist for å delta.

Paraplyene LO, YS og Unio underskrev forhandlingsprotokollen for KS-området, som forbundene nå har lagt frem for sine medlemmer. Det fremforhandlede forslaget gir et generelt tillegg på 1400–1900 kroner. 27 kroner i uka, minus skatt. Spørsmålet er om dette vil innfri medlemmenes forventninger.

Særlig innen helseområdet ser det ut til at frustrasjonen er stor. Koronapandemien har satt fokus på yrkesgruppenes avgjørende samfunnsfunksjon, og det ser ut til at sympatien aldri har vært større blant befolkningen i Norge.

Men applaus og støttegrupper på Facebook hjelper lite når det kommer til lønns- og arbeidsvilkår. Der er man prisgitt de resultatene forbundene er i stand til å oppnå for sine respektive områder. Ingen kan få banklån på basis av sympati og klappsalver. Det er de tørre tall som gjelder.

Fagforbundet, som med sine 400 000 medlemmer totalt er klart det største innen KS-området, har vært tydeligst på å anbefale et ja. Lederen, Mette Nord, som også sitter i Aps sentralstyre, gikk tidlig ut med en kommentar om at «sykepleierne ikke fortjente mer enn andre grupper i årets lønnsoppgjør». Hvor smart akkurat det var kan problematiseres. Jeg vil tro det vakte en del misnøye i Norsk Sykepleierforbund.

For det første organiserer Fagforbundet sykepleiere selv. Det blir nok vanskeligere å rekruttere disse fremover. For det andre: ville det ikke vært en bedre taktikk og aktivt støtte sykepleierne, for så å bruke deres eventuelle fremgang som brekkstang i lønnskampen for de andre gruppene innen helseområdet? Noen vil kunne påstå at Mette Nord her sparker nedover. Hennes egen lønn og pensjonsordning tatt i betraktning.

Koronapandemien koster, men det er jo også slik at de rikeste i mange land har profittert på den.

I kommunene øker lønnsforskjellene år for år, mellom topplederne og de som arbeider i førstelinja. Siden 2016 har gruppene hjemmehjelpere og renholdere fått redusert kjøpekraft. Lønnsveksten for hjemmehjelperne har f. eks de siste fire årene vært på 5,06 prosent, mens prisveksten (KPI) var 6,95 prosent.

Annonse

Kommunedirektørene og rådmennene har hatt en helt annen lønnsutvikling. I samme periode har de en lønnsvekst på 14 prosent. Med deres høyere utgangspunkt betyr det nesten 140 000 mer i året. Hjemmehjelperne har derimot svekket sin kjøpekraft med 7000 kroner per år. Hvor lenge kan en slik utvikling fortsette?

Hva prisveksten ender på i år og i 2021, vet vi enda ikke. Men alt tyder på at det generelle tillegget på 1400-1900 kroner sørger for nye år med redusert kjøpekraft.

Dette kan virke dramatisk på motivasjonen og føre til rekrutteringsproblemer innen helseyrkene. Altså det motsatte av hva alle prognoser forteller oss at landet trenger.

Allerede nå, hvor kun en av to nyutdannede sykepleiere fortsetter i stillingene sine etter 10 år, er frafallet stort. Arbeidsgiversiden gambler tydeligvis med det at ansatte skal bite det i seg. Vil de det?

Forbundene burde ha en annen strategi enn arbeidskjøperne her. Gjennomsnittlig sluttalder for sykepleiere er på 57 år.

Land med for dårlig lønnsutvikling, f. eks i Albania som ligger på bunn i Europa, både hva gjelder lønn og antall helsearbeidere per innbyggere (1,2 leger per 1000 innbyggere), opplever stor arbeidsutvandring. Nå er nok ikke emigrasjon det norske helsearbeidere først vil tenke på, men mange kan rett og slett miste gnisten og finne på noe annet.

For kommunene vil dette være katastrofalt. Hva betyr dette, ikke bare for hva de unge vil satse på, men også for produktivitet, trivsel og sykefravær innenfor disse arbeidsområdene? Det er lovpålagte oppgaver vi snakker om.

Kommunene slipper ikke unna å drive eldreomsorg, PU, psykiatri, tilrettelagte boliger med mer. Jeg skulle tro det ga dem motivasjon til å gi de ansatte litt mer fremtidshåp enn årets lønnsoppgjør så langt tyder på. Det burde også gi forbundene som forhandler innen KS-området styrke.

Frontfagsmodellen ga små rammer til årets lønnsoppgjør. Koronapandemien koster, men det er jo også slik at de rikeste i mange land har profittert på den. I Frankrike ble det tatt et politisk grep, og landets nye statsminister forpliktet regjeringen til å bidra med 8 milliarder euro i året til økt lønn for sykepleiere og helsearbeidere.

Hva som vil skje i Norge er uvisst. Jeg tror det blir vanskeligst både for forbundene og arbeidsgiveren om medlemmene mot formodning stemmer ja.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Senterpartiets symbolpolitikk for distriktene