Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulike spørsmål om myr gir ulike svar

Det foreligger ulike tall om konsekvensene av et forbud mot nydyrking av myr. Årsaken er at spørsmålene som stilles er forskjellige. Ulike spørsmål gir naturlig nok ulike svar.

Slåttemyr på Graslandet i Elverum. Foto: Geir Harald Strand/NIBIO

Nationen skriver 2.4. 2019 at forbudet mot nydyrking av myr får langt større konsekvenser enn det regjeringa tidligere har skissert. Avisen mener at mer enn 35.000 landbrukseiendommer kan bli rammet. Grunnlaget for påstanden er hentet fra datagrunnlaget for en ny rapport fra NIBIO (NIBIO rapport 49/2019).

Artikkelen i Nationen kan gi et misvisende inntrykk av at de nye beregningene står i strid med tidligere beregninger fra NIBIO (NIBIO-rapport 43/2016, NIBIO rapport 2/2017 og Notat av 29.05.17). Rapportene drøfter imidlertid ulike forhold ved nydyrking og vektlegger også stor usikkerhet om effektene.

Den siste rapporten (49/2019) er primært en dokumentasjon av en database. I denne rapporten er ikke tallet 35.000 nevnt. Nationen spurte imidlertid forfatteren om antall landbrukseiendommer som både har jordbruksareal i drift og samtidig eier dyrkbar, djup myr. Tallet er 35.573. Databasen bak rapporten er egnet til å hente fram slike tall, både nasjonalt og lokalt.

Dette spesifikke tallet kan imidlertid ikke sees i sammenheng med antall jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd (40 377 i 2016) eller landbrukseiendommer med egen jordbruksdrift (39 448 i 2016). De vel 35.000 eiendommene må sammenlignes med de ca. 130 000 landbrukseiendommene som har jord i drift, enten som eid eller leid areal. På to tredjedeler av disse driver ikke eier selv med jordbruk, og nydyrking er derfor lite aktuelt. Følgelig er tallet på 35.000 eiendommer et diskutabelt holdepunkt for å vurdere konsekvensene av et myrdyrkingsforbud for aktivt norsk jordbruk.

Annonse

Av Rapport 49/2019 går det fram at av de eiendommene som blir drevet av eieren selv, har 27 890 eiendommer dyrkbart areal, dvs. areal som kan tas i bruk. Av disse har 13 164 eiendommer kun dyrkbar mineraljord, mens de resterende 14 726 er eiendommer hvor deler av den dyrkbare jorda er myr. Av disse igjen er det 12 117 eiendommer hvor deler av den dyrkbare jorda er djup myr. Dette er det mest reelle anslaget på antall bruk som potensielt blir berørt av et forbud mot nydyrking.

Det går videre fram av rapporten at 1 756 eiendommer i drift ikke disponerer annet dyrkbart areal enn myr og at 1 332 eiendommer ikke disponerer annet dyrkbart areal enn djup myr. Disse eiendommene kan bli rammet hardt av et forbud, siden de ikke har andre muligheter for nydyrking. Det forutsetter imidlertid at det er reell interesse for nydyrking på disse brukene. De representerer ofte små enheter med i gjennomsnitt ca. 20 dekar dyrkbar myr, til sammen ca. 35 000 dekar. Dette utgjør 0,275 prosent av det arealet som er klassifisert som dyrkbar jord i Norge.

Det er ingen motsetninger mellom de nye tallene og tidligere utredninger av forskere i NIBIO, hvor det er beregnet at under gitte kriterier anses tolv kommuner å bli berørt av et generelt forbud, og ni kommuner anses å bli berørt av et forbud som bare gjelder djup myr. I tidligere utredninger var ett av kriteriene at det måtte ha vært nydyrking av myr i kommunene etter 2010. Det er i tillegg presisert at innenfor de kommunene som ikke anses berørt av restriksjoner mot nydyrking av myr kan det finnes enkelte grender eller gårdsbruk som blir berørt som følge av små arealer med alternativ dyrkbar jord.

Rapport 49/2019 gir ny og nyttig kunnskap om arealforholdene i landbruket. Bak rapporten ligger det en database som gir informasjon om det enkelte bruk. Dette er data som kan komplettere bildet av konsekvensene av et nydyrkingsforbud, selv om det også er interessante forhold som ikke er tatt med. Blant annet er transportavstander og arrondering ikke vurdert. Uansett må man være oppmerksom på at svarene man får fra en slik database er avhengige av spørsmålene som stilles, og må forstås og tolkes i lys av dette.

Dersom det blir gjennomført et forbud mot myrdyrking, men samtidig gis muligheter for lokal dispensasjon, vil det være behov for et godt datagrunnlag for behandling av dispensasjonssøknader. Databasen som er dokumentert i Rapport 49/2019 vil være et relevant materiale å benytte til dette formålet.

Vi tror ikke den samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden vil være vesentlig påvirket av den nye kunnskapen i Rapport 49/2019. Rapporten endrer heller ikke klimaeffekten slik den er beregnet i den rapporten som ligger til grunn for regjeringens politiske vurderinger. Dette fordi klimaeffekten av nydyrkingsforbud beregnes som sparte utslipp i forhold til en gitt referansebane.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunene bør berømmes for klimavedtak