Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Typisk norsk å være korttenkt?

Vestfold og Telemark feirer det nyslåtte fylket med forslag om nedleggelser av ulike linjer i videregående skoler. Når ble det typisk norsk å være korttenkt?

Paradoks: Mens stortingspolitikere i alle farger diskuterer fremtidas levebrød, slår man beina under videregående opplæring som skaper nettopp morgendagens entreprenører og næringer. Foto: Frode Aleksander Rismyhr
Paradoks: Mens stortingspolitikere i alle farger diskuterer fremtidas levebrød, slår man beina under videregående opplæring som skaper nettopp morgendagens entreprenører og næringer. Foto: Frode Aleksander Rismyhr

Under ledelse av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslås dramatiske kutt for Musikk, dans og drama (MDD) ved blant annet Sandefjord videregående skole. Og det er da man skjønner hvor langt unna virkeligheten politikere kan være. Det ligner russisk rullet når man foreslår kutt ved en av Norges fremste musikklinjer, som har bidratt til å utvikle noen av landets største talenter og kulturpersonligheter.

Kulturfagene er viktig i seg selv og har en egenverdi. Dannelsesaspektet er også sentralt. I tillegg er mangfoldet av linjer viktig for å møte mennesker med ulike interesser. Politikere i alle slags farger snakker om mer praktisk skole, det hele mennesket, forebygging av skoletrøtthet og frafall i videregående skole. Fjern eller reduser linjene med praktiske, kreative eller yrkesretta fag og gi færre valgmuligheter - og jeg kan garantere deg enda flere 10. klassinger som har skole langt oppi halsen i god tid før valget om videregående studieretning er tatt.

Musikk, dans og drama er også viktig i et større samfunnsmessig perspektiv. Det handler om å sikre den kulturelle grunnmuren som Anne Enger pekte på i Kulturutredningen anno 2013. Kompetansen trengs i frivillig sektor, lokalt kulturliv, kulturskolen, grunnskolen, folkehøgskolen, videregående opplæring, høyere utdanning, festival-Norge, musikkbransjen, teatrene, museene og konsertarenaene for å nevne noe. Til og med helse- og omsorgssektoren har i dag nytte av kulturfagene i form av psykososiale tiltak og helsebringende behandling. Framtidas kulturformidlere, kulturarbeidere og ikke minst kulturpedagoger må komme fra et sted.

En stor internasjonal studie, Drama Improves Lisbon Key Competences in Education (DICE), viser at dramaelever er mer innovative, bedre konfliktløsere, gode kommunikatører, tryggere på å ta ordet i forsamlinger, flinkere til å forstå oppgaver, flinkere i lesing - og gjør det bedre på skolen. Dette er kvaliteter enhver virksomhet ser etter.

Visste du at elevene ved MDD i Sandefjord har høyere snittkarakterer i eksempelvis norsk enn de øvrige 2000 elevene ved skolen? Tilfeldig? Neppe. Man vet altså at stimulering av den kreative hjernehalvdelen har betydning for skoleprestasjoner. Hva er det som likevel gjør at de estetiske fagene ikke får høyere status?

Ved studieretninger som MDD får man dyrke lidenskap samtidig som man får formell studiekompetanse, men det er kanskje det man får «attåt» som betyr mest; engasjement, motivasjon og mestring. All pedagogisk og psykologisk empiri viser at trivsel og indre motivasjon har en egen evne til å smitte over på andre forhold i livet; herunder lærelyst og psykisk helse. Man kan altså risikere at det å føle glede over å mestre et instrument, også kan gjøre matematikktimene mer lystbetonte.

Annonse

La oss ta en titt på samfunnsøkonomien. 80 600 mennesker i Norge hadde jobben sin i en kulturnæring i 2018, ifølge SSB. Det er en økning på 7 prosent fra året før. Til sammenligning gikk antall sysselsettinger i alle næringer opp med 2 prosent.

"Nedbygging av kreative fag i videregående opplæring tilkjennegir en fraværende forståelse for hvilket potensial denne sektoren representerer."

Hele 43.600 foretak var registrert i kulturindustrien i 2018, og omsetningen i kulturnæringa var på 89 milliarder kroner. Som kulturentreprenør har jeg selv bidratt til betydelig verdiskapning og sysselsetting gjennom flere virksomheter.

Ett av selskapene har hatt en total omsetning opp mot 80 millioner kroner. 155.000 mennesker ville nemlig oppleve sommerrevy. De økonomiske ringvirkningene for byen for øvrig kan mangedobles. Det fylkespolitikerne signaliserer med sine kutt er at denne typen virksomhet er av liten betydning.

Så har vi frivillig sektor der blant annet kulturorganisasjonene og profesjonelle kulturarbeidere spiller på lag, med en årlig avkastning større enn oljefondet. Man trenger ikke være spesielt skarp i økonomi for å se samfunnsverdien. Hvilke argumenter den politiske ledelsen i Vestfold og Telemark har lagt til grunn for å svekke et felt i sterk vekst kunne være interessant å få bragt til torgs.

Kreative næringer, kulturelt entreprenørskap og kulturindustri er i sterk vekst i hele Europa og business for AS Norge. Det er gjort utallige studier og samfunnsanalyser som peker på betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting, by- og stedsutvikling, næringsliv, reiseliv og opplevelsesøkonomi.

Ja, til og med identitet og omdømme for hele landsdeler bygges gjennom samspill med kulturlivet. I Storbritannia og Frankrike var det på 1980-tallet en oppvåkning på begge sider av den politiske skalaen. Mennesker med «skills» innen entreprenørskap og kreative næringer var av stor verdi for BNP og utvikling av arbeidsplasser og måtte framelskes.

Siden har kreative bransjer og virksomheter knytta direkte eller indirekte til kulturnæringen eksplodert. En EU-utredning viser at veksten i kreativ sektor var 12,3 prosent høyere enn veksten i den øvrige økonomien (EU 2006).

Nedbygging av kreative fag i videregående opplæring tilkjennegir en fraværende forståelse for hvilket potensial denne sektoren representerer. I ei tid der man febrilsk diskuterer på inn- og utpust hva vi skal leve av etter oljen blir det å gå baklengs inn i framtida å legge ned studieretninger som er blant garantistene for nye næringer. Og apropos oljen; kulturindustrien skaper verdier tilnærmet uten klimaavtrykk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En måned uten arbeidsverktøy