Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tåkelegging fra professorer betalt av Q-Meieriene

Når det er mange millioner kroner på spill, setter det flere ting i bevegelse. Det er tydelig - og det ser vi på de siste dagers utspill fra tre professorer ved NHH som er betalt av Q-Meieriene og innlegget fra økonomene til Oslo Economics som er betalt av Tine.

Melkebonde og Tine-styremedlem Solveig Bratteng Rønning er kritisk til hva professorene  Erling J. Hjelmeng, Hans Jarle Kind og Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole skriver om konkurranse i melkemarkedet. Foto: Siri Juell Rasmussen
Melkebonde og Tine-styremedlem Solveig Bratteng Rønning er kritisk til hva professorene Erling J. Hjelmeng, Hans Jarle Kind og Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole skriver om konkurranse i melkemarkedet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det handler selvfølgelig om prisutjevningsordningen, en ordning som allerede er så komplisert at de færreste egentlig forstår den fullt ut. Jeg må dessverre si at bidragene fra de innleide ekspertene ikke har hjulpet på akkurat det. Så la meg prøve å tolke dette på min måte ved å bruke det jeg vet, det jeg kan - og det jeg er opptatt av som melkeprodusent, medeier og styremedlem i Tine.

Les innlegget til NHH-professorene:

Les innlegget til økonomene til Oslo Economics:

Først og fremst: Utgangspunktet, hensikten og formålet med prisutjevningsordningen er egentlig ikke komplisert i det hele tatt. Uansett hvor i Norge du produserer melk, hvilket meieri du leverer til - og hva melka blir brukt til, ja så får du samme literpris som alle andre. Dette er en nødvendighet for å tilrettelegge for landbruk over hele landet.

Tidlig på 2000-tallet ble det gjort betydelige endringer i ordningen. Det ble besluttet å innføre ekstra subsidier til Tines konkurrenter, fordi man ville forsterke meierikonkurransen. Dette virket, men har også fått noen (forhåpentligvis) utilsiktede konsekvenser som det er på høy tid å ta en real kikk på. Importen har økt kraftig i samme periode, og de konkurransepolitiske tiltakene, som det heter så fint, stimulerer til økt sentralisering. Dette svekker muligheten for å drive fornuftig i distriktene.

Q har aldri, og vil aldri være, interessert i å hente melk fra min gård på Utskarpen i Rana.

Det er meningsløst å gå tilbake og diskutere hvordan ting burde blitt gjort for 15 år siden, og jeg har forståelse for de grepene som den gangen ble tatt. Man kan langt på vei se på dette som et etableringstilskudd for å etablere konkurranse i det norske markedet. Men det kan da virkelig ikke være meningen forbrukere over hele landet skal fortsette i flere tiår å måtte betale et særtilskudd til en konkurrent som i flere sentrale markeder har større andeler enn Tine – og som har en bemidlet eier i Kavli.

Annonse

Q-Meieriene bygger ett stort anlegg på Jæren – det melkerikeste området i landet. De har kort transport inn til meieri og kjører korteste vei til de største markedene i landet. Dette er vel og bra – men det er på ingen måte med på å bygge opp under det som i disse dager har vist seg som en absolutt nødvendighet; landbruk i hele landet. Etter mitt syn fortjener ikke en slik foretningsmodell ett særtilskudd. Resultatene har vel også vist at de ikke trenger det.

Når jeg først er i gang med å liste opp urimeligheter, så har jeg lyst til å nevne et par ting til: Professorene til Q trekker frem at Tine henter 95 prosent av melka i Norge og at det er et argument i seg selv for at konkurransen er skjev. Å hente melk i hele landet er ikke ett konkurransefortrinn. Det er markedsregulators oppgave for å sikre det politisk vedtatte ønsket om landbruk i hele landet. En modell som har vist seg å fungere utmerket – også i krisetider. En modell som stadig flere land ser til – med beundring.

Jeg skjønner at vi bruker store ord og retorikk i denne diskusjonen, men man må kunne forvente ærlig og faktabaserte innlegg. Q har aldri, og vil aldri være, interessert i å hente melk fra min gård på Utskarpen i Rana. Det er fritt frem for å drive slik de ønsker, men hele poenget med samvirket Tine og hele poenget med prisutjevningsordningen er jo at vi kan ha et levende Norge, landbruk over hele landet – ja, at jeg kan leve av melkeproduksjon i nord.

Det jeg stiller meg mest undrende til er at NHH-professorene argumenterer for at selskaps- og eierformen vår kanskje må avvikles hvis de ikke får det som de vil. Historien har gang på gang vist at tilgangen til mat og matproduksjonen er av kritisk betydning – samtidig som et sterkt samvirke bidrar positivt til matberedskapen i Norge. Samvirkemodellen har historisk sett også vist seg som en bærekraftig eierform, hvor eiernes interesser ikke bare blir tatt hensyn til, men hvor prinsippene modellen er tuftet på også er ledende for avgjørelsene som blir tatt i selskapet vårt.

I 150 år har samvirkene vært garantist for matforsyning i Norge, og jeg kan i alle fall snakke for Tine når jeg sier at vi har alle intensjoner om å fortsette med det. Vi er klare til å fortsette, men nå haster det at politikerne ser at vi ikke kan få til dette, hvis vi samtidig skal være med på finansieringen av Q-Meieriene på Jæren. Det er et regnestykke som ikke går opp - og svekker intensjonen med prisutjevningsordningen ytterligere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Villsvin – en trussel mot svinehelsa