Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ta fosforet tilbake!

Økologisk landbruk trenger resirkulering.

Gjødsel: Fosfor er et mineral verden snart går tom for. Men det finnes nye løsninger på gjødselbehovet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Gjødsel: Fosfor er et mineral verden snart går tom for. Men det finnes nye løsninger på gjødselbehovet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Rundt 1960 var det store problemer med vannkvaliteten i Mjøsa. Det kom for mye næringsstoff og organisk materiale ut i vannet, med algevekst og fiskedød som resultat. Mange tiltak ble gjennomført fra 1970 og utover, og ett av dem var å etablere et felles renseanlegg for kommunene i Hamar-regionen.

Dette renseanlegget har utviklet «Hias-prosessen», som biologisk kan fjerne fosfor og nitrogen fra vannmassene før de sendes ut i Mjøsa. Fosfatmineralet som felles ut kalles struvitt, og har god virkning på plantevekst.

Fosfor er et mineral som verden snart går tom for. Derfor er alle tiltak velkomne som kan sørge for at fosfor holder seg i jord-planter-mat-gjødsel-jord-kretsløpet, i stedet for å renne ut i havet hvor det er krevende å ta det tilbake. Spesielt innen økologisk landbruk kan denne fosforkilden spille en viktig rolle.

Fosfor og nitrogen i avløpsvann er god mat for alger, som forbruker oksygenet i vannet når de råtner. Med dårligere tilgang på oksygen blir det dårlige betingelser for fisk og andre dyr. Ved å fjerne næringsstoffene som struvitt, kan man løse et forurensningsproblem, samtidig som man får ut en god næringskilde for jordbruksvekster. Mineralet er godt egnet til å få opp fosforinnholdet på næringsfattig jord. I tillegg til ammonium (mineralsk nitrogen) og fosfor, er det en god del magnesium i struvitt. Alt dette er viktig næring for plantene.

Et viktig prinsipp i økologisk produksjon er å utnytte lokale og naturlige ressurser best mulig.

Sommeren 2018 gjennomførte NORSØK testing av struvitt i et feltforsøk på Tingvoll. Forsøket ga lovende resultater. På forsøksruter som ikke var gjødslet siden 2010, økte engavlinga fra 240 til 410 kg tørrstoff per dekar. På ruter som hadde fått ca. 3 tonn husdyrgjødsel per dekar og år siden 2011, økte avlinga fra 500 til 600 kg. På ruter som hadde fått dobbelt så mye husdyrgjødsel økte ikke avlinga med struvitt. Nivået var 620 kg med struvitt, og 640 kg uten.

Annonse

Innholdet av fosfor i plantematerialet økte imidlertid, fra 0,21 til 0,23 prosent. Uten struvitt eller husdyrgjødsel var det 0,15 prosent. Struvitt bidro også til å øke innholdet av plantetilgjengelig fosfor i jorda (P-AL). Etter sju år uten husdyrgjødsel hadde verdien avtatt fra 2,6 til 2,3 mg P-AL per 100 g jord, noe som er et lavt nivå. Selv med 6 tonn husdyrgjødsel per år hadde ikke fosforinnholdet økt til mer enn 3,5 mg i 2018. Med en struvitt-tilførsel våren 2018 tilsvarende 4 kg fosfor per dekar, var innholdet økt til 4,5 mg per 100 g jord, målt etter at avlinga var fjernet.

På Hias-renseanlegget ved Mjøsa er utfordringen å finne avsetning for struvitt. For en stor gjødselprodusent som Yara blir mengdene fra ett enkelt renseanlegg alt for små til at de kan tas inn i produksjonen. Uten avsetning er det heller ikke mulig å sette i gang å felle ut struvitt i full skala.

Struvitt. Foto: Hias IKS / VAnytt
Struvitt. Foto: Hias IKS / VAnytt

Det er lov å bruke struvitt som gjødselmiddel i flere europeiske land. Utenom Norge har Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland og Sveits godkjent bruken av struvitt i landbruket, og mineralet er også tillatt brukt i mesteparten av USA, i Canada og i Japan. Hias struvitt er godkjent som uorganisk gjødsel av Mattilsynet.

Mineralet er foreløpig ikke tillatt brukt i økologisk dyrking, men EUs ekspertgruppe innen økologiske produksjonsregler (EGTOP) har anbefalt at det skal bli tillatt så fort struvitt blir generelt lovlig i EU. Den dagen dette skjer, kan det åpne seg et interessant marked for struvitt som gjør at mange renseanlegg kan sette i gang å felle ut dette mineralet, kanskje i samband med den biologiske rensemetoden som man har utviklet ved Hias IKS.

Et alternativ til felling av struvitt er å bruke kloakkslammet fra renseanlegget til å gjødsle med. Her er det ulike regler i ulike land, og noen steder brennes kloakkslammet fordi man ikke vil bruke det til gjødsel. En utfordring med kloakkslam er imidlertid at det ofte er tilsatt fellingskjemikalier som binder fosforet veldig hardt, slik at det tar lang tid før det blir tilgjengelig for plantene.

Et anlegg som produserer struvitt vil fortsatt også produsere kloakkslam, som er fint å få tilbake til jorda fordi det inneholder mye organisk materiale som er bra for jorda, særlig der det er lite tilgang på husdyrgjødsel. Men ved struvitt-felling kan fosforet brukes om og om igjen i et kretsløp, i stedet for å bli «innesperret» i en form som er nesten utilgjengelig for plantene.

Et viktig prinsipp i økologisk produksjon er å utnytte lokale og naturlige ressurser best mulig, og å la næringsstoff og organisk materiale sirkulere i kretsløp. Struvitt er godt egnet til å resirkulere både nitrogen og fosfor, og dette tiltaket er enda mer aktuelt når man tar i betraktning hvor lite det er igjen av lett tilgjengelige fosfor-ressurser i verden.

Gårder som driver økologisk trenger å få tilbakeført de næringsstoffene de mister når de selger melk, kjøtt, korn og andre varer. Uten en slik tilbakeførsel vil fosforinnholdet avta, og slik vi har sett i forsøket på Tingvoll er det krevende å bygge det opp igjen, selv med god tilgang på husdyrgjødsel.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Krisemaksimering av selvforsyningsgraden er et sidespor