Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sveits vender EU ryggen

Forholdet mellom Sveits og EU kommer til å bli krevende fremover.

Økende isolasjon: Fremtiden vil vise om Sveits kan holde på sin selvstendighet i økende isolasjon rundt sine nærmeste handelspartnere, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Økende isolasjon: Fremtiden vil vise om Sveits kan holde på sin selvstendighet i økende isolasjon rundt sine nærmeste handelspartnere, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Etter over syv år med forhandlinger om en juridisk overbygning for forholdet mellom Sveits og EU, valgte sveitserne i mai likevel å droppe en fremforhandlet avtale. Man står tilbake med et omfattende sett av avtaler som gradvis går ut på dato. Forholdet mellom Sveits og EU kommer til å bli krevende fremover.

Sveits valgte å stå utenfor EØS-avtalen da den ble fremforhandlet tidlig på 1990-tallet. EØS-avtalen ble utviklet for å danne bro for en rekke EFTA-land som ville styrke relasjonen til EU. Mens noen land så fordelen i en styrket sosial og politisk dimensjon i EU og valgte fullt medlemskap, valgte Norge, Island og Liechtenstein å bli stående alene igjen med EØS-avtalen som trådte i kraft i 1994. Sveits valgte derimot å satse på bilaterale avtaler med EU. Nå er de ved veis ende for dette avtale-regimet: Det ligger ikke an til at det blir nye bilaterale avtaler mellom EU og Sveits.

Relasjonen Sveits-EU er basert på frihandelsavtalen fra 1972, men framfor alt to store tilleggsavtaler og et hundretalls avtaler på begrensede områder. I avtalepakke 1, er det lagt inn en «selvmordsparagraf» (gillotine clausul). Det betyr at dersom én av avtalepunktene brytes av en av partene, vil hele avtalen bli terminert.

Det er imidlertid en annen forutsetning som vil skape problemer fremover: Avtalene gjelder kun det den gjelder for. Selvsagt, kan man si, men realiteten er at forholdene på de fleste avtaleområdene stadig er i endring. Verken EU eller verden for øvrig står stille, men det gjør avtalene mellom Sveits og EU. De kan ikke endres uten ny forhandling. Og et hvert forhandlingsresultat skal vedtas enten av det sveitsiske forbundsrådet (det man kan kalle en regjering), av parlamentet eller av sveitserne selv gjennom en folkeavstemming.

Avtaleregimet er basert på at begge parter på hver sin side gjennomfører avtalens bestemmelser. Det er ingen overdrivelse å si at dette er et avtaleregime for godt vær. Når det har fungert så godt som det har, er det selvsagt fordi det er i begge partenes interesser at det gjør nettopp det.

"Utfordringen for relasjonen Sveits-EU ligger i at avtaleregimet er særdeles stivbeint."

Utfordringen for relasjonen Sveits-EU ligger i at avtaleregimet er særdeles stivbeint. Relasjonen er ikke dynamisk, slik EØS-avtalen er. Enhver avtale «låser» partene til det som er avtalt, og avtalene bygger naturlig nok på dagens og aller mest gårsdagens situasjonsbilde. Avtalene gir ikke plass for endringer. Dette er en erkjennelse på begge sider, og det var og er, enighet om at dette ikke lenger er holdbart.

Annonse

Det som likevel er et kjennetegn for avtaleregimet mellom Sveits og EU er at det ikke finnes noen felles juridisk overbygning. Fra EØS-siden er vi vant med at saker kan prøves for ESA, som avgir uttalelse i tvistemål. Noe slikt finnes ikke for Sveits-EU. Til hver av avtalene, er det egne komiteer som overvåker implementering og etterlevelse. Komiteene møtes i utgangspunktet en gang for året.

I 2014 startet derfor forhandlingene mellom EU og Sveits om en juridisk overbygning for avtaleforholdet. I 2018 forelå det et avtaleutkast som det har vært spikket på siden. Når nå sveitserne likevel avviser avtaleutkastet, settes fremtidens relasjon til EU i spill.

Sveits er dypt splittet i synet på EU. Svært få vil ha EU-medlemskap, men et flertall i befolkningen vil ha et tett og friksjonsfritt forhold til EU. Det er særlig finansbransjen og fagforeninger som fronter nei-motstanden. Finansbransjen vil ikke ta inn alle reguleringer som EU stiller til bransjen i EUs 27 medlemsland.

Samtidig er EU det største markedet for sveitsisk finansbransje. Fagforeninger er imot fri innvandring av arbeidskraft som kan underbetales og derved underminere medlemmenes arbeidsplasser. Samtidig dagpendler langt over 330.000 arbeidstakere til Sveits for å jobbe, og mange hundre tusen sveitsere bor og arbeider i EU-land.

Det overrasket mange da det sveitsiske forbundsrådet ikke ville akseptere det fremforhandlede avtaleutkastet som skulle sikre en positiv utvikling av relasjonen Sveits-EU. Reaksjonene i Brussel har vært reserverte, men det skinner klart igjennom at EU er lei den sveitsiske innstillingen med krav om særbehandling. «For å få en privilegert tilgang til det indre markedet (i EU), må Sveits også akseptere de samme grunnleggende rettigheter og plikter (som de øvrige EU-landene)», het det i en kommentar fra EU-kommisjonen. Mens den sveitsiske presidenten Guy Parmelin mener at bruddet vil åpne en ny æra mellom EU og Sveits, mener EU at relasjonen gradvis vil forvitre.

Hvorfor har det gått slik? Generell EU-skepsis er selvsagt en fundamental driver i den sveitsiske reaksjonen. Det populistiske ytre høyre-partiet Det sveitsiske folkepartiet (SVP) mener bruddet er en seier for sveitsisk selvstendighet og en fremtid uten EUs undertrykkelse. Holdningen er trolig representativ for en annen grunnleggende forskjell mellom EU og Sveits forhold til relasjonen. For Sveits har avtaleverket vært transaksjonsorientert, mens relasjonen fra EUs side er fundert på visjoner om et fredelig, forenet og sterk Europa.

Blant konsekvensene av at Sveits forkaster avtaleutkastet, er at landet ikke kan delta i den videre utviklingen av det indre markedet i EU. For eksempel rammer dette kraftbransjen som er viktig fordi Sveits tidvis eksporterer ren energi og er transittland for krafteksport på tvers av EU. Dette gjør det dyrere og vanskeligere for sveitserne å importere strøm fra EU, samtidig som landet er avskåret fra å være med videreutvikle dette enorme markedet. Slik vil en gradvis erodering av relasjonen bli merkbar i bransje etter bransje. Fremtiden vil vise om Sveits kan holde på sin selvstendighet i økende isolasjon rundt sine nærmeste handelspartnere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En matkrise ingen kan løse alene