Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sunt kosthold på norsk

Vi kan bli enig om grunnleggende prinsipper for bærekraftig mat.

Tilpasset: Her vokser det ikke grønnsaker. Det vokser husdyr. Foto: Bård Bårdløkken
Tilpasset: Her vokser det ikke grønnsaker. Det vokser husdyr. Foto: Bård Bårdløkken

Kosthold engasjerer, og påstandene florerer: «Mindre kjøtt, i alle fall fra drøvtyggere!» «Veganere har større klimafotavtrykk enn alt-etere grunnet langreist mat!» Det er usikkerhet og uenighet om hva som er et sunt og bærekraftig kosthold.

I prosjektet Matdugnaden fant vi bred enighet om å utnytte norske råvarer, at arbeidere og produsenter må få riktig betalt, samt at det er store økonomiske gevinster som kan oppnås ved relativt enkle grep. Økt kunnskap, dialog og samarbeid på tvers av fagmiljø og interessegrupper må til for å lykkes.

FNs bærekraftmål har satt en ny standard for mat og helseområdet. I Norge har vi en nasjonal handlingsplan for mat, mennesker og miljø hvor det pekes på de store og sammensatte utfordringene verden står overfor for å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig matproduksjon.

Bærekraftig landbruk er et overordnet mål for norsk landbrukspolitikk. Norge, ved Helsedirektoratet, er ansvarlig for arbeidet med å revidere de nordiske ernæringsanbefalingene hvor bærekraft er tydelig vektlagt. Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram ønsker forskning som ser matsystemene i sammenheng med naturmangfold, miljøgoder, klima og folkehelse, studier som krever samarbeid på tvers av sektorer og interessenter.

For å oppnå de ambisiøse målene knyttet til bærekraft og sunt kosthold, er det nødvendig å inkludere hele matsystemet. Matsystemet omfatter produksjon av maten både til lands og vanns, innsatsfaktorer, prosessering av råvarer, transport og distribusjon, markedsføring, forbrukerpreferanser, konsum og matsvinn.

For bedre å forstå det norske matsystemet, hvordan aktørene vurderer bærekraft og sunt kosthold, samt hvor det er muligheter for endring i positiv retning, har FHI og EAT i samarbeid med designbyrået Comte gjennomført prosjektet Matdugnaden. Et slikt samarbeid på tvers av sektorer er fortsatt uvanlig, og vi fikk innsynsbegjæring på all korrespondanse mellom FHI og EAT siste 5 år da samarbeidet ble kjent.

I Matdugnaden delte deltakere fra 70 organisasjoner fra ulike deler av matsystemet sine vurderinger. De representerer ulike interesser og til dels sprikende agendaer. Likevel var det bred enighet om noen viktige prinsipper. Foruten å bidra til sunnere liv og ta hensyn til hva naturen tåler, skal et bærekraftig kosthold være tilgjengelig og rettferdig. Det må være oppnåelig for alle grupper i samfunnet og være økonomisk rettferdig både for produsent og forbruker.

"Det må være oppnåelig for alle grupper og være økonomisk rettferdig både for produsent og forbruker."

Produksjon og omsetning skal sikre at arbeidere og produsenter får en rettferdig pris for arbeidet/varene, gode arbeidsbetingelser og gode sosiale vilkår. Et bærekraftig kosthold må bidra til minst mulig lidelse for dyr.

Et bærekraftig kosthold i Norge ble definert som et kosthold som følger offisielle kostråd og som baserer seg på viktige prinsipper knyttet til økt forbruk av norskprodusert korn, grønnsaker, poteter, frukt og bær, samt belg- og oljevekster, økt forbruk av bærekraftig produsert fisk og en stabil husdyrproduksjon med melk og kjøtt basert på norske fôr- og beiteressurser.

Til tross for ulike interesser og utgangspunkt, var det bred enighet om følgende:

Annonse

● Endret etterspørsel må til for å endre hva som produseres og tilbys.

● Barn og unge er en sentral målgruppe.

● Det offentlige har stor makt og påvirkningskraft på markedet som anskaffer, servitør, tilrettelegger og inspirator.

● Ta utgangspunkt i Norge og mulighetene her, men forholde oss til at Norge er en del av det globale matsystemet.

Gjennom Matdugnaden identifiserte vi flere muligheter for endring, inkludert påvirkning gjennom offentlige måltider. I Norge serveres det i normalår daglig mer enn én million måltider gjennom offentlige institusjoner, inkludert i barnehager, skoler, sykehus, sykehjem og kantiner.

Det kjøpes inn for milliarder, og det er et stort potensial for å fremme et mer bærekraftig og sunt kosthold. Bare i de kommunale tjenestene sykehjem, barnehager og skolefritidsordningen, anslår vi at det kan spares mellom 83 og 168 millioner kroner i året ved å øke andelen plantebasert mat i varmmatsmåltidene.

Tilsvarende anslår vi at redusert matsvinn kan gi kommunene et redusert tap på mellom 377 og 755 millioner i året. I tillegg kommer helsegevinstene ved et kosthold mer i tråd med anbefalingene.

Matdugnaden har identifisert problemstillinger som FHI ønsker å studere som del av en ny satsning på klima, miljø, mat og helse. EAT tar erfaringene med seg inn i arbeidet med utformingen av agendaen for FNs kommende mattoppmøte som FN har bedt dem om å lede i samarbeid med fire andre globale organisasjoner.

Økt kunnskapsutvikling, dialog og nye, utradisjonelle samarbeid på tvers av fagmiljø og interessegrupper er kritisk for å lykkes. Matdugnaden viser at dialog kan synliggjøre at aktører som fremstår som motpoler i debatter om mat og kosthold, deler noen grunnleggende verdier om hva sunn og bærekraftig kosthold på norsk innebærer.

Helle Margrete Meltzer, forskningssjef, Folkehelseinstituttet

Olav Kjørven, strategidirektør, EAT

Ove Kenneth Nodland, innovasjonssjef, EAT

Øystein Evensen, daglig leder/partner, Comte Bureau

Knut-Inge Klepp, områdedirektør, Folkehelseinstituttet

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil regjeringa ha kjøtfritt jordbruk?