Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sult kan bli den verste korona-effekten i fattige land

Pandemien har lært oss at økt matproduksjon ikke er nok. Vi trenger hele systemet som knytter klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen.

Flere fattige: FN beregner at pandemitiltakene kan resultere i 150 millioner flere ekstremt fattige og 130 millioner flere underernærte. Her blir et koronaoffer gravlagt i Gauhati i India. Foto: Anupam Nath / AP / NTB
Flere fattige: FN beregner at pandemitiltakene kan resultere i 150 millioner flere ekstremt fattige og 130 millioner flere underernærte. Her blir et koronaoffer gravlagt i Gauhati i India. Foto: Anupam Nath / AP / NTB

Da covid-19 spredte seg våren 2020 gjorde de fleste regjeringer i verden det samme som Norge, i et forsøk på å hindre spredningen av viruset: Det ble lagt restriksjoner på reiser, og skoler og markedsplasser ble stengt.

I fattige og sårbare land rammet dette befolkningen mye hardere enn i Norge. Landarbeidere som jobbet på gårder langt unna hjemlandsbyene sine ble hindret i å dra på jobb. Småbønder på landsbygda fikk ikke fraktet varene sine til markedene. Skolene ble stengt og skolebarn fikk ikke skolemat - for mange barn dagens eneste måltid.

Nedstengingen rammer hardest de som er helt avhengige av den daglige inntekten eller rasjonen med mat. Velferdsordninger og sosiale sikkerhetsnett finnes som regel ikke. Bekymringsmeldinger kommer fra organisasjoner verden over:

FN beregner at pandemitiltakene kan resultere i 150 millioner flere ekstremt fattige og 130 millioner flere underernærte, i tillegg til de 690 millioner underernærte som var rapportert i 2019.

Verdensbanken melder at antallet ekstremt fattige som følge av pandemitiltakene har økt mye mer enn først antatt, og aller mest i Sør-Asia og Afrika Sør for Sahara . Det er verre i byer enn på landsbygda.

Matprisene på verdensbasis er 20 prosent høyere enn i januar 2020. I lavinntektsland, der folk allerede bruker det meste av inntekten sin på mat, betyr økte priser mindre mat på tallerkenen. Kostholdet flyttes også over på billigere og mindre næringsrik mat, noe som øker faren for feilernæring, mangelsykdommer og dårlig helse.

I Afrika sør for Sahara har mathøsten i 2020 vært god, men maten har ikke kommet fram til folk. Dette skyldes både at mat er fysisk hindret i å nå markedene, men også at fattige folks inntekt er kraftig redusert.

Annonse

Noe av det viktigste som må gjøres i slike situasjoner er å holde matmarkedene gående. For det første vil dette opprettholde inntekter til småbønder og de som har sitt levebrød i verdikjedene fra jord til bord. I mange lavinntektsland utgjør disse den største gruppen av de fattigste og mest sårbare.

For det andre vil det sikre forsyninger av sunn og fersk mat. I en del asiatiske land ble det opprettet grønne korridorer mellom byer, tettsteder og landsbygda etter utbruddet. Det sikret både matforsyninger og at dagarbeidere i landbruket kom på jobb.

Et tredje, viktig tiltak er velferdsordninger og sosiale sikkerhetsnett for de som mister jobben. Hvis ordningene bidrar med pengestøtte vil mange fortsatt kunne handle mat på markedene.

"Fra norsk side skal vi fortsette arbeidet med å styrke matsystemene."

Norge kan spille en viktig rolle. Fra norsk side skal vi fortsette arbeidet med å styrke matsystemene - ikke minst i rammen av regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken, og den nye klimatilpasningsstrategien lansert nå i april.

Matsystemer i norske partnerland omfatter produksjon både fra landbruk og fra hav og sjø. I 2021 vil Norge spesielt rette oppmerksomheten mot sjømat som en viktig ressurs for de fattigste. Dette vil blant annet stå høyt på agendaen for Norge i vårt bidrag til verdenstoppmøtet for matsystemer høsten 2021.

I 2021 har Norge dessuten kunngjort et bidrag på 100 millioner kroner til Verdensbankens program Global Agriculture and Food Security Program (GAFSP). Bidraget vil støtte småbrukere, bedrifter og land for å bedre matsikkerheten og redusere fattigdom under covid-19.

Etter pandemien må vi fortsette å bidra til at matsystemene i fattige land blir mer robuste. Dette vil innebære tilpasning til endret klima, matmarkeder som fungerer bedre, mindre matsvinn, flere jobber, bedre muligheter for kvinner og ungdom, og bedre ernæring og helse for alle.

Covid-19 har vist oss at ingen er trygge før alle er trygge. Men det hjelper lite å være trygg hvis du sulter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi står opp for importvernet!