Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Styrk kornbonden

Antall kornprodusenter er halvert fra 2001–2019. Kornarealet er redusert med 17 prosent siden år 2000. Samtidig har grasarealet økt i kornsonene, mens det går ned i resten av landet.

Korn: Kronikkforfatteren skriver at kornbonden må styrkes. Foto: Mariann Tvete
Korn: Kronikkforfatteren skriver at kornbonden må styrkes. Foto: Mariann Tvete

Vederlaget pr. årsverk i kornproduksjonen har knapt vist økning på 20 år.

Tiden er nå inne for å gi kornbonden det inntektsløftet som skal til for at vi opprettholder og styrker norsk kornproduksjon. Et kornløft er også viktig for å utnytte all dyrka mark, ved å unngå at grasproduksjonen flyttes til flatbygdene, med brakklagte distrikter som resultat.

De siste årene er økonomien i melke- og ammekuproduksjonen løftet. Det er positivt, men det utfordrer kanaliseringen av produksjoner, når kornproduksjonen ikke har fått det samme økonomiske løftet.

Løftet må fordeles på kornpris, arealtilskudd og tilskudd til andre inntektsgivende tiltak. Pris og arealtilskudd må løftes raskt nok til at det blir reel bedring i økonomien og ikke bare en kompensasjon for kostnadsvekst. De siste årene har kostnadsveksten i kornproduksjonene vært betydelig større enn inntektsveksten og større enn KPI og kostnadsveksten i andre landbruksproduksjoner.

Kornpris er viktigste tiltak for å bedre kornbondens økonomi. Heving av kornpris vil stimulere til økte avlinger pr. daa og økt kornareal. Målet må være en økning med 600.000 daa til det kornarealet vi hadde i år 2000. Økte avlinger vil virke positivt på utslipp av klimagasser pr. kg korn.

Det er viktig at kornprisen justeres mellom kornslag, slik at vi stimulerer til en arealmessig fordeling mellom kornslaga, som stemmer med kraftforindustriens behov. Det er rom for mer havre og mer hvete i markedet. Det bør stimuleres til økt mengde matkorn. Det er rom for mer grynhavre og vårhvete.

Økt kornpris gir høyere kraftfôrpris. For at husdyrproduksjonene skal håndtere denne økningen er det en absolutt forutsetning at alle husdyrproduksjoner bringer sine produksjonsvolumer i balanse med markedsmulighetene. Det er ikke økonomisk rom for en fortsatt overproduksjon av animalske produkter.

For å få til en reell styrking av kornproduksjonen trengs en kraftig prioritering av kornproduksjon i jordbruksforhandlingene, de neste tre årene.

Annonse

Det er også nødvendig med økt grovfôrkvalitet for å gjøre plass til mer norsk korn i kraftfôrblandingene. Overproduksjon i husdyrproduksjonene hemmer effekten av å sette inn budsjettmidler der.

Områder med lavt avlingspotensial vil ikke få tilstrekkelig inntektsvekst av prisøkning på korn. Dette vil kreve økning i arealtilskuddet i enkelte soner, særlig i arealsone 3. Arealtilskuddet må økes til små og mellomstore bruk, fordi de har høye enhetskostnader. Det må skaffes friske midler til å gjøre disse tiltaka.

Det må stimuleres økonomisk til at de beste kornarealene blir brukt til oljevekster og belgvekster. Det er et potensial på 200.000 daa økt areal med disse produktene.

Det er behov for å forbedre økonomiene på kornbruk med dårlig arronderte arealer, for å hindre at disse arealene blir lagt om fra korn til gras, eller går ut av drift. Små skifter gir økt arbeidstidsforbruk og lavere avling enn resten av arealet.

Ordningen vi har sikrer ikke at de arealene med størst behov for drenering blir drenert. Overgang til å beregne tilskudd som andel av kostnadsoverslag vil stimulere til økt aktivitet. Det vil også gjøre drenering av små skifter mer lønnsomt.

Det bør sikres at nasjonale føringer om prioritering av investeringsmidler til korntørker og lager ikke blir nedprioritert regionalt. Flertallet av kornprodusentene er for små til at de kan forsvare egne anlegg økonomisk. Derfor bør det stimuleres til fellesanlegg, som vil senke enhetskostnadene og styrke små og mellomstore bruk.

I tillegg til tiltak for økt inntekt må det tas hensyn til tiltak som er positive for klima og miljø og som kan ha inntektsvirkning over tid. Arealet med fangvekster bør økes og vi må arbeide for et bedre vekstskifte i kornområdene.

Det må arbeides for økt karbonbinding i jord. Det er en krevende øvelse og ambisjonene må stå i forhold til mulighetene. Det bør bli mulig å få levert samdyrket havre og erter. Gapet mellom avlingsnivå og avlingspotensial er for stort. Mer presis kartlegging av jord og mer nøyaktige dyrkingsmetoder er viktig for redusert klimabelastning og god ressursutnyttelse. Dette vil være en del av næringas egeninnsats for å øke inntektene.

For å få til en reell styrking av kornproduksjonen trengs en kraftig prioritering av kornproduksjon i jordbruksforhandlingene, de neste tre årene. Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverks må trappes opp til samme nivå som i melkeproduksjonen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy