Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortinget styrer mot kraftunderskudd

I behandlingen av energimeldingen godtar Stortinget at Norge går mot et kraftunderskudd i 2026. Konsekvensene blir høye strømpriser og tapte arbeidsplasser.

Tapte muligheter: Hvorfor energikomiteen ikke klarer å samle seg om en kraftfull virkemiddelpakke for å unngå kraftunderskuddet, må de selv forklare. Men det er ingen tvil om at de nå bærer ansvaret for tapte industrimuligheter, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos
Tapte muligheter: Hvorfor energikomiteen ikke klarer å samle seg om en kraftfull virkemiddelpakke for å unngå kraftunderskuddet, må de selv forklare. Men det er ingen tvil om at de nå bærer ansvaret for tapte industrimuligheter, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos

Det er fire år til Sør-Norge risikerer et kraftunderskudd ifølge Statnett. Statsrådens svar på dette er at det også finnes andre prognoser som viser et mindre dystert bilde. Det er riktig, men det skyldes at de andre prognosene legger til grunn en mindre ambisiøs klimaomstilling og at færre av de planlagte industrietableringene i Norge i de kommende årene gjennomføres. Vil statsråden det? Vil Stortinget?

Færre industrietableringer vil fort bli en selvoppfyllende profeti når det går opp for industrien at det ikke finnes nok kraft til å dekke behovene de har for at nye prosjekter skal realiseres. Prosjekter som kunne skapt arbeidsplasser og verdier av norsk kraft, havner i stedet i utlandet. Det er et politisk valg – og det er det Stortinget nå har valgt at skal skje.

I behandlingen av energimeldingen viser flere partier at de er oppmerksomme på problemstillingen knyttet til et kraftunderskudd i 2026. Men det finnes ikke flertall for noen løsninger på problemet. Det er en monumental ansvarsfraskrivelse fra komiteen, fordi det er så kort tid til, at det kun er det sittende storting som kan gjennomføre vedtak som vil forhindre situasjonen.

"Det enkleste som kan forhindre kraftunderskuddet er en storsatsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon de kommende årene."

At det skal bygges mer vind- og vannkraft er bra. Men det tar tid - for lang tid til at vi får ny kraft derfra, til å forhindre kraftunderskudd i 2026. Det enkleste som kan forhindre kraftunderskuddet er en storsatsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon de kommende årene.

Stortinget gjentar målet om 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030, men ser helt bort fra at dagens virkemidler er så dårlige at energibruken i norske bygninger vil øke fra 79 TWh i 2015 til 82 TWh i 2030, ifølge beregninger fra Sintef.

Stortinget har for all del fattet flere positive vedtak og har mange gode intensjoner. Men utredninger og vurderinger er ikke handling. Det skaffer ikke til veie nok kraft i det korte bildet, som gjør at vi kan få de industrietableringene som alle politikerne hilser velkommen i festtalene sine.

For å ta noen konkrete eksempler på det som skal utredes og vurderes:

* Om det er Enova eller en annen offentlig enhet som skal dekke innretningen på nye energieffektiviseringsprogrammer.

* Ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.

* Aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.

* Gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.

Alt dette er vel og bra. Men realiteten er samtidig at tiden tikker raskt mot 2026 uten at Stortinget konkret sørger for at tempoet på energieffektiviseringen skrus opp. Sør-Norge får et kraftunderskudd, strømprisen vil holde seg skyhøy og det er fare for at industrietableringer ikke blir realisert.

Dette vet en samlet energi- og miljøkomité, men de har ikke klart å danne flertall for kraftfulle tiltak – bare for utredninger og vurderinger som ikke er nødvendige, for det er velkjent hva som ville fungert.

Her er noen eksempler på hva Stortinget kunne ha vedtatt, for å ha en bedre plan enn å danse regndansen fra 2026 og i årene frem til ny kraftproduksjon er på plass:

* Inngå en tilleggsavtale med styringsmål for Enova, med oppdrag å realisere 10 TWh energieffektivisering og 5 TWh strømproduksjonen i bygg i 2030.

* I statsbudsjettet for 2023 – og årene deretter – sette av 1 mrd. kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier.

* Påse at Enova også skal tilrettelegge ordninger som utløser energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruksbygg.

* Følge EU-kommisjonens oppfordring til medlemsstatene; fjerne mva. på produkter og tjenester som gir energisparing i hjemmene, gjennomføre en bred renovasjonsbølge i bygningsmassen og sette krav om solstrøm på alle nye bygg.

Hvorfor komiteen ikke klarer å samle seg om en kraftfull virkemiddelpakke for å unngå kraftunderskuddet i 2026, må de selv forklare. Men det er ingen tvil om at de nå bærer ansvaret for tapte industrimuligheter som renner ut i sanden og de øvrige problemene kraftmangel vil skape.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ting vi lærte av Freya