Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortinget må stoppe import av høye strømpriser

Strømprisene til husholdninger og næringsliv over eksempelvis 70 øre/kWh må dekkes over statsbudsjettet.

Rammer: Stortinget må legge rammer for internasjonale markedskrefter og slik regulere strømmarkedet, skriver Per Olaf Lundteigen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Rammer: Stortinget må legge rammer for internasjonale markedskrefter og slik regulere strømmarkedet, skriver Per Olaf Lundteigen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Dette er i samsvar med § 1 i lov om pristiltak «Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Netto eksport av strøm må stoppes i utenlandskablene når våre vannkraftmagasiner nærmer seg minimumsnivå for årstida.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad for vår vannkraft er 12 øre/kWh. Det offentliges økte inntekter må derfor brukes til å nedskrive de internasjonalt, skyhøye strømprisene til et ansvarlig nivå. EØS-avtalens ev. forbud mot slik prisnedskrivning av strøm til vårt næringsliv må snarest suspenderes.

Stortinget må legge rammer for internasjonale markedskrefter og slik regulere strømmarkedet. Næringslivet i Norge har et høyt kostnadsnivå og vi er derfor avhengig av et internasjonalt konkurransefortrinn gjennom lavere strømpriser.

I Hurdalsplattformen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet-regjeringa heter det:

«Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.»

Og:

«Regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter.»

Norge fortsetter i 2022 å importere skyhøye strømpriser fra utlandet. Våre vannkraftmagasiner i høgfjellet i Sør-Norge er lave. Dette resulterer i at strømprisene i Norge nå også tidvis er langt høyere enn i Tyskland for å spare på tappinga fra norske vannmagasin.

På kort sikt må vi sikre forsyningssikkerheten utover vinteren. Videre må strømprisen til sluttbruker (husholdninger og næringsliv) ned for å sikre forutsigbare strømutgifter, dempe konsumprisveksten og derved unngå sterk lønnsvekst ved lønnsoppgjørene til våren.

På denne bakgrunn vil jeg foreslå at Stortinget raskt går inn for to kortsiktige tiltak:

1. Regjeringa må gå i umiddelbar dialog med EU-kommisjonen og deretter Storbritannia for å etablere nye rammer for kraftutveksling gjennom likestrømskablene. Nye rammer for kraftutveksling betyr at det ikke skal være netto strømeksport – eks. på ukesbasis – når fyllingsgraden i norske vannkraftmagasin nærmer seg minimumsnivå i Sør-Norge (NO2-området), jf. NVE sin statistikk. Dette vil styrke norsk forsyningssikkerhet og virke prisdempende.

2. Skrive ned strømprisen til eksempelvis 70 øre/kWh for alle sluttbrukere i Norge. Ordningen tar utgangspunkt i regjeringens strømstøtteordning, men støtte ytes ikke til kjøpere av strøm med eks. fastpriskontrakter. Strømstøtteordningen skal også gjelde for næringslivet, sameier, hytter, boliger og andre strømbrukere, med unntak av petroleumsutvinning."

Bakgrunnen for forslag 1 er at eksportkapasiteten gjennom de nye kablene til Tyskland og Storbritannia er økt med til sammen 2800 MW sammenlignet med tidligere år. Dette er nesten 10 % av Norges maksimale strømproduksjonskapasitet. Videre er det svært høye strømpriser i utlandet som følge av nedstenging av kull- og atomkraft i Tyskland og høye gasspriser.

"Stortinget må nå ta tilbake makta og regulere strømmarkedet."

Med total eksportkapasitet på om lag 9 000 MW til utlandet er derfor risikoen for å tømme våre vannkraftmagasiner mye større enn tidligere hvis det ikke legges rammer for de internasjonale markedskreftene.

I regjeringens nødvendige dialog med EU-kommisjonen – som er sjefen til Acer – vil kommisjonen måtte erkjenne at Norge nå er i en situasjon med såkalt asymmetrisk (ubalansert) risiko. Dette betyr at Norges vannkraftmagasiner raskt kan tømmes i vinterperioden, mens andre land har lagre av kull, olje og gass som etterfylles i deres kraftverk. Denne asymmetriske risikoen er urimelig og reflekterer heller ikke det såkalte resiprositetsprinsippet (gjensidighet) som er helt sentralt i EU-systemet. Europa er ikke tjent med at vi tømmer våre magasiner.

Disse nye rammene må bli kjent i markedet. Ved rammer som setter tak på netto eksport av strøm gjennom sjøkablene, eks. på ukesbasis, kan det likevel gå flyt av strøm i begge retninger i denne perioden. Poenget er at vi under slike forhold ikke skal tappe ned våre vannkraftmagasin gjennom strømeksport. Ved bedret magasinfylling kan en gå tilbake til normal utveksling av strøm – begge veier – gjennom kablene. Husk, det har aldri vært norske myndigheters uttrykte målsetting at sjøkablene skal være eksportkabler.

Stortinget må nå ta tilbake makta og regulere strømmarkedet. Dette er kjernen i den norske modellen hvor markedskreftene reguleres gjennom vedtak i Stortinget. Jeg har beskrevet to nødvendige kortsiktige tiltak. Endringene i strømmarkedet hittil er bare begynnelsen på det som vil skje på bakgrunn av de fastsatte klimamål for 2030 og 2050. Langsiktige tiltak for å realisere Hurdalsplattformens verdisyn må derfor komme i tillegg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ap og Sp mot strømmen