Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stø kurs i fritt fall

Opptakten til årets jordbruksforhandlinger kunne ikke vært bedre: En rekordlåg sjølforsyning etter forårets tørkekrise synliggjorde for alvor hvor sårbar norsk matproduksjon har blitt.

Stø kurs: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sammen med lederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
Stø kurs: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sammen med lederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Jaget etter stadig større volum har gitt en svært skadelig overproduksjonsspiral. For mye mat og for lite fôr.

Flere ser galskapen i at norsk jordbruk baseres på stadig mer importert kraftfôr, samtidig som store jordbruksarealer og utmarksbeiter blir stående ubrukt og attgrodd. Mens vi i fjor hadde tørkesommer, fôrkrise og måtte importere store mengder gras og kraftfôr til husdyr, sto om lag 15 prosent av jordbruksarealet på innmark ubrukt, og langt under halvparten av utmarksbeitene ble benyttet.

Altså, vi bruker mer penger på å tjene mindre penger.

Bare noen uker før jordbrukets faglag leverte sine krav til jordbruksforhandlingene, fremmet Senterpartiets stortingsgruppe et svært viktig representantforslag i Stortinget. Forslaget handlet om å sette et mål om å øke sjølforsyninga fra norsk jordbruk til 50 prosent, korrigert for importert kraftfôr innen 2026. Arbeiderpartiets stortingsgruppe fremmet nylig forslag om klimapakke for å endre norsk jordbruk i en mer solid og klimavennlig retning.

Tonen er satt. Jordbrukets samfunnsoppdrag framheves oftere i diskusjonen om jordbrukspolitikken. Med fokus på matvareberedskap, sjølforsyning og produksjonsmåter er bordet dekka for breie allianser, økt engasjementet og gode diskusjoner om hva vi vil med norsk jordbruk.

Så hvordan utnyttet bøndene situasjonen? De krevde stø kurs.

Dagens jordbrukspolitikk gir overproduksjonen med kraftig prisfall og økonomisk smalhans, og sjølforsyninga er ned mot 30 prosent med voksende kraftfôrimport og økende gjengroing. Bondelaget og Småbrukarlaget er snart de eneste aktørene som ønsker at denne politikken må fortsette.

Annonse

Faglaga har ingen tiltak for å begrense overproduksjonen og ingen tiltak for å øke sjølforsyninga. Bøndene vil heller tape 2-3 milliarder kroner i året i reduserte markedsinntekter på grunn av overproduksjon, enn å dempe produksjonspresset, øke markedsinntektene og øke verdien på norsk gras ved å øke kraftfôrprisen.

Alt pratet om produksjonsmåter, er kun prat. Jordbrukets løsning er at enda mer tilskudd skal finansiere volum. Stø kurs er i dag ikke noe anna enn et krav om at norsk jordbruk skal fortsette med å bruke tilskudd fra felleskapet og importert kraftfôr til dyra for å produsere så store volum at det blir overproduksjon, så kutte i eget inntektsgrunnlag for å regulere bort dette volumet i markedet etterpå. Stø kurs i fritt fall.

Overproduksjonen tas ikke på alvor av næringa. Forskjellen er at mens Bondelaget krever billig kraftfôr og tilskudd fra staten til å finansiere volum løsrevet fra ressursgrunnlaget på store gardsbruk, så krever Småbrukarlaget billig kraftfôr og tilskudd fra staten til å finansiere volum løsrevet fra ressursgrunnlaget på små gardsbruk.

Når jordbruket sjøl ikke evner eller ønsker å se konsekvensene av overproduksjon, fremmes stadig nye tilskuddsordninger som dekker over krisetilstanden norsk jordbruk er i. Istedenfor å gjøre noe med overproduksjonspresset i mjølkeproduksjonen, foreslo jordbruket i fjor et nytt strukturtilskudd på mjølk, eller pyramidetilskudd som det også kalles. Dette er i praksis et parallelt husdyrtilskudd til «små og mellomstore mjølkebruk» fra 6 til 50 kyr.

Et mjølkebruk med 25 kyr vil oppnå maks sats med om lag 30.000 kroner i ekstra tilskudd. På grunn av overproduksjonen som gir prisfall og kvotereduksjon, vil det samme bruket få redusert sine inntekter med 40.000 kroner i år. Man får 30.000 og taper 40.000 kroner.

De siste to jordbruksforhandlingene (2018 og 2019) har jordbruket krevd, og fått, til sammen 400 millioner kroner til dette pyramidetilskuddet. Samtidig har overproduksjonen presset ned inntektene i mjølkesektoren med 800 millioner. Altså, vi bruker mer penger på å tjene mindre penger.

Jordbrukspolitikken handler ikke om bøndene, men om det samfunnsoppdraget som jordbruket har på vegne av fellesskapet. Omfattende endringer må til hvis jordbrukspolitikken skal sikre dette samfunnsoppdraget. Når det går i motsatt retning av målet, kan ikke «stø kurs» være et særlig attraktivt veivalg.

Bondelederne styrer norsk jordbruk inn i en svært farlig framtid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Havet er vår felles eiendom, men noen eier det mer enn andre