Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Staten gjør opp regning – uten vert

Øst for Glomma, sør for Engerdal ligger ulvesona. Her skal staten oppnå sine målsetninger for yngling av ulv. Annet rovvilt har i stor grad også fritt leide her, og det er ikke uten grunn at mange snakker om et rovviltreservat.

Kostnader: Som ledere for de fylkeslagene av Norges Bondelag som ligger i ulvesona, ønsker vi å peke på kostnadene som ulveforvaltninga fører med seg, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos
Kostnader: Som ledere for de fylkeslagene av Norges Bondelag som ligger i ulvesona, ønsker vi å peke på kostnadene som ulveforvaltninga fører med seg, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos

Utmarksbeite i ulvesona brukes i praksis ikke lenger, men få snakker om hva det betyr økonomisk. Det er på tide å diskutere hva rovdyrpolitikken koster og hvem som betaler regningen..

Som representanter for beitenæringa, konsentrerer vi oss om selve beiteressursen i denne omgangen. Dette gjelder i hovedsak sauebeite, men vi ser i stigende grad konflikter med storfe (ammeku).

Som ledere for de fylkeslagene av Norges Bondelag som ligger i ulvesona, ønsker vi å peke på problemstillingene rundt kostnadene som ulveforvaltninga fører med seg, og at disse bæres av landbruksnæringa uten kompensasjon.

Nibio gjennomførte i 2018 en beitekvalitetsvurdering av hele ulvesona (jf. RAP-2018-121 Beitebruk i ulvesona). Denne kartlegginga viser at utmarksbeite-ressursene i sona tilsvarer et fôrgrunnlag for 400.000 sau på beite gjennom sommeren, eller for om lag 80.000 unge kviger. I kvalitetsvurderingen har man også gjort en beregning av verdien på ressursene i sona.

Kortversjonen av regnestykket ser slik ut: 400.000 saueekvivalenter x beitesesong på 100 dager x 1 fôrenhet per dag x 2,50 kr per fôrenhet = 100 millioner kr.

Dette er verdier som går tapt for landbruket i ulvesona hvert eneste år.

Dagens ulvesone har bestått med nåværende avgrensning siden 2004. I St.meld nr. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur heter det: «Innenfor ulvesonen skal beitenæring og andre interesser tilpasses ulveforekomsten». Rapporten fra Nibio fra 2018 viser at man ser noe etablering av sau på inngjerda innmarkesbeiter, men at utmarksbeite av sau er borte innafor ulvesona.

Annonse

Samtidig er signalene fra forvaltningen klare, både direkte og indirekte; Man ønsker ikke oppbygging av besetninger med beitedyr innafor ulvesona. Miljødirektoratet sier det i klartekst i sitt tildelingsbrev til fylkesmannen i 2021:

«Auka beitebruk med sau i rovviltprioriterte områdar skal ikkje stimulerast. For å medverke til ei tydelegare soneforvaltning skal midlar til førebyggjande og konfliktdempande tiltak normalt prioriterast slik at det blir fokusert på besetningar som ikkje medverkar til auka tal på beitedyr i rovviltprioriterte område. På same måte skal nyetablert beitebruk med sau i rovviltprioriterte område prioriterast lågt.»

Beitebruk prioriteres ned, og du får ikke midler til forebyggende tiltak hvis du øker besetningen din. En rendyrket nedleggingsstrategi, som interessant nok går på tvers av regionale prioriteringer av investeringsmidler for å styrke landbruket i Innlandet.

Ikke kompensert

"Bortfall av beiterett, som er en del av eiendomsretten, har aldri blitt kompensert for landbrukseiendommene innenfor ulvesona."

Bortfall av beiterett, som er en del av eiendomsretten, har aldri blitt kompensert for landbrukseiendommene innenfor ulvesona. Ved for eksempel etablering av det militære skyte- og øvingsfeltet Regionfelt Østlandet, måtte Forsvaret løse ut beiterettighetene av området. Beitebrukerne innenfor ulvesona er ikke uten videre villige til å la seg kjøpe ut av beiteretten for all framtid, men står per i dag med et årlig tap av inntektspotensial på grunn av politikken som føres.

I vinter, da ulv ble flyttet fra yttersida av ulvesona i Rendalen og inn i ulvesona i Østfold, ble dette satt på spissen. I tillegg ser vi at det er vanskelig å få fellingstillatelse på andre rovdyr innafor ulvesona. Sona utvikler seg mot et reservat, og beitebrukerne innenfor ulvesona er i praksis rettsløse.

Utmarksbeite er en gunstig måte å fôre fram drøvtyggere på, og representerer en bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser. I de siste jordbruksoppgjørene har da også tilskuddene til nettopp utmarksbeite økt, noe som understreker at dette er en ønsket driftsform fra samfunnets side. Det er også verdt å tenke på matressursene som ligger brakk i utmarka i sammenheng med trusselen om et endra klima, og behovet for å produsere mest mulig mat på norske ressurser.

Staten har etablert ei ulvesone og gjort opp regning uten vert. Beitebrukerne i ulvesona taper millionverdier hvert år ved at utmarksbeitet er umulig å ta i bruk. Kompensasjon i kroner og øre burde være en helt naturlig konsekvens av å pålegge store områder en så sterk begrensning i næringsutøvelsen. I et samfunnsperspektiv er det et spørsmål om vi kan tillate et så stort matsvinn som det innebærer å ta disse ressursene ut av produksjon.

Neste artikkel

Ønskeliste til en ny regjering