Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sps svakeste kort

Det er mange grunner til å støtte Senterpartiet. Jordbrukspolitikken er ikke en av disse.

Næringspolitisk talsperson: Jordbrukspolitikk er paradoksalt nok Sps svakeste kort. Landbrukspolitisk talsperson Geir Pollestad er ingen talsmann for ny kurs, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Sp er i medvind. På viktige områder er partiet i dag en tydelig stemme i opposisjon til regjeringens politikk. Både innenfor forvaltning og folkestyre, energi, helsepolitikken og arbeidsliv har partiet dyktige folk som synliggjør Sp som et reelt alternativ i betydningsfulle saker. Men på ett saksfelt har Sp havnet i bakleksa: Jordbrukspolitikken.

Mens Sp i andre sammenhenger er en progressiv aktør som tar til orde for det lokale, det nære og det bærekraftige, er Sp sin rolle i norsk jordbruksdebatt å kopiere Bondelagets volumpolitikk. Stordrift og importert kraftfôr. Skal løsninger fremmes, må problemene først forstås. Her har ikke Sp i dag noen sjølstendig analyse. Evnen til å tenke sjøl, uavhengig av jordbrukets organisasjoner, er ikke tilstede i partiet. Partiets landbrukspolitiske talsmann, Geir Pollestad, er ingen talsmann for en ny kurs for norsk jordbruk. Derfor er jordbrukspolitikken, paradoksalt nok, Sps svakeste kort i møte med velgerne.

Diskusjonen om partiets grønne profil, eller mangel på sådan, handler i aller største grad om jordbrukspolitikk. Norsk jordbruk handler om å bruke jord i Norge. Det må lønne seg å dyrke planter, og det må lønne seg å fôre drøvtyggere med mer gras og mindre kraftfôr. Det er dette som er essensen i det grønne skiftet: De grønne plantene. Det er dette som er jordbruket samfunnsoppdrag.

«Ta hele landet i bruk». På få områder er Sp sitt slagord mer konkret enn i jordbruket. Mer land i Norge må tas i bruk. Men hva betyr det å skulle bruke mer jord i Norge?

Sjølforsyningsgraden for norsk jordbruk faller og er nå etter forårets tørkesommer ned mot 30 prosent. Sjølforsyninga falt gjennomgående med Sp sin jordbrukspolitikk da de satt i regjering, og den faller med blåblå jordbrukspolitikk. Av den enkle grunn at arealet reduseres med begge alternativene. Så hva er egentlig forskjellen mellom Sp i og utenfor LMD? Svært lite. Da Pollestad under sist valgkamp ble utfordra på hva han ville reversere eller endre på i den blåblå jordbrukspolitikken, ble han svar skyldig.

Importert kraftfôr fortrenger gras og kornarealer i Norge.

Annonse

Istedet for slagord og lovnader om mer penger til en jordbrukspolitikk som ikke virker, må Sp snart fortelle oss hva de vil med jordbruket. Da må partiet høyne refleksjons- og ambisjonsnivået.

Hovedproblemet for norsk jordbruk er overproduksjonspress, gjeldsvekst, fallende sjølforsyning og at arbeid med jord gir dårlige inntektsmuligheter. Importert kraftfôr fortrenger gras og kornarealer i Norge. Samfunnsoppdraget og legitimiteten til norsk jordbruk svekkes fordi jord i bruk reduseres år for år. Slik blir vi mer og mer avhengig av importert mat til folk og dyr.

Årsaken til arealnedgangen er logisk. Utad sies det at vi skal ha «landbruk over hele landet», men det overordna formålet er billigst mulig mat. De jordbrukspolitiske virkemidlene er utformet for å for å sikre dette med billig kraftfôr, tilskudd til volum og statlig investeringsstøtte til kapasitetsøkning i nye storfjøs. Dette gjør det mer lønnsomt å produsere mat på importert kraftfôr til dyra, enn å produsere mat til folk og dyr på jord i Norge. Produksjonsvolum løsrives fra gardens ressursgrunnlag. Resultatet er overproduksjon og fallende sjølforsyning.

Troen på volum er dominerende i forvaltningen av norsk jordbruk, og aller mest innad i jordbrukets egne organisasjoner. Og dermed også i Sp. En ny kurs i jordbrukspolitikken innebærer også et nødvendig oppgjør med mange års volumpolitikk.

Framfor en debatt som handler om «mer penger til jordbruket», trengs en grunnleggende forståelse av hvorfor vi har jordbrukspolitikk i Norge. Jordbrukspolitikken er ikke til for gardbrukerne, men for å sikre samfunnsoppdraget som næringa har på vegne av fellesskapet. Jordbrukets samfunnsoppdrag er en bærekraftig matproduksjon som skal levere matsikkerhet, beredskap og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme. Jordbruk er bruk av jord.

For å redusere importavhengigheten og øke sjølforsyningen, må planteproduksjonen i Norge økes. Jordbrukspolitikken må gjøre det mer lønnsomt for gardbrukerne å dyrke eget fôr til husdyrene, og mindre lønnsomt å fôre med importert kraftfôr. Produksjonen av mat og fôr på det norske arealet prioriteres. Ta hele landet i bruk altså. I praksis.

Skal Sp bli en progressiv kraft i jordbrukspolitikken, må det tas et oppgjør med volumpolitikken og billig import av mat til mennesker og dyr. Skal «landet tas i bruk», slik at det brukes mer jord i Norge, innebærer dette også et oppgjør med jordbrukets egne organisasjoner. Tør Sp det?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skal barn og syke mennesker settes i jern av politiet?