Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Spekulativt om industriskogbruk og artsmangfold

Det gir anledning til stor bekymring med tanke på å ivareta det biologiske mangfoldet i skog at en forsker ved Nibio velger å gå sammen med en representant for skogindustrien og framsette svært tvilsomme spekulasjoner om artsmangfoldet i media

Flatehogst fjerner i praksis hele økosystemet, skriver Mikkel Soya Bølstad, forfatter av boka «I skogens dype, stille ro. Jakten på den norske urskogen». Foto: Mikkel Soya Bølstad
Flatehogst fjerner i praksis hele økosystemet, skriver Mikkel Soya Bølstad, forfatter av boka «I skogens dype, stille ro. Jakten på den norske urskogen». Foto: Mikkel Soya Bølstad

Innlegget «Var alt bedre i skogbruket før?» skrevet av Bernt-Håvard Øyen (Det norske Skogselskap) og Per Holm Nygaard (Nibio) i Nationens nettutgave 05.06.2020 inneholder spekulasjoner rundt skogbruk og artsmangfold som det ikke finnes dekning for i hverken nasjonal eller internasjonal skogøkologisk faglitteratur.

Les innlegget her:

La oss starte med det mest oppsiktsvekkende: Tanken om at de truete artene i skogene rundt Notodden og Kongsberg skulle være der på grunn av den intensive utnyttelsen av området fordi forstyrrelser er en viktig og naturlig del av skogdynamikken. Det er oppsiktsvekkende fordi skogbrukets flatehogster jo på ingen måte er en naturlig del av skogdynamikken.

Flatehogst fjerner tvert imot i praksis hele økosystemet, inkludert gamle trær og de viktige miljøelementene som naturlige forstyrrelser som brann, stormfellinger og tørke skaper, enten det er brannelementer eller stående og liggende død ved av relevant beskaffenhet. Med dagens omløpstider på 80–120 år, nydannes heller ikke disse elementene i tilstrekkelig omfang.

Hovedutfordringen er at bare 1,6 prosent av skogen i dag er naturskog med en dynamikk som minner om urskog.

Ifølge Artsdatabanken er 87 prosent av de 1.122 truede skoglevende artene på rødlista truet av skogbruk, som dermed representerer den største enkelttrusselen mot artsmangfoldet i Norge. Dette anslaget er basert på veldokumentert kunnskap om artenes krav til livsmiljø kombinert med kunnskap om forekomsten av disse livsmiljøene. Fellestrekket for flertallet av artene truet av industriskogbruket er at de er avhengige av at skogen har en struktur og en dynamikk som i større eller mindre grad har visse likhetstrekk med urskog, den skogen artene faktisk er tilpasset til.

Annonse

Hovedutfordringen er at bare 1,6 prosent av skogen i dag er naturskog med en dynamikk som minner om urskog. Vi finner selvsagt truete arter i annen eldre skog, men da jevnt over i lavere tettheter og med mindre mangfold.

En skal være varsom med å konkludere på bakgrunn av usystematiske artsregistreringer. Likevel er det verdt å merke seg at funnene av rødlistearter i Notodden og Kongsberg samsvarer med kunnskapen om de enkelte artenes krav til livsmiljø. Forekomsten av viktige miljøelementer og rødlistearter, ja, i hvor stor grad skogøkosystemet er intakt, er jevnt over omvendt proporsjonal med intensiteten i den historiske skogsdriften.

Artene opptrer altså i de områdene som fortsatt har en viss konsentrasjon av de spesifikke miljøelementene artene er avhengige av. Det dreier seg ikke bare om enkelte arter, slik Øyen og Nygaard skriver, men om hele 2000 funn fordelt på 80 rødlistearter, hvorav flere er internasjonalt truet og finnes i konsentrasjoner unike for Skandinavia.

I området aktuelt som en utvidelse av Barmen naturreservat i Kongsberg indikerer dagens skogstruktur at store deler av skogen ble snauet ned for omlag 300 år siden. Selv om skogen i dag framstår som unik, med trær opp mot 300 år, er det knapt død ved å spore. På tross av høy alder på trærne, er skogøkosystemet altså langt unna å være i balanse. Det har oppstått en økologisk flaskehals med tanke på viktige miljøelementer, og arter avhengig av gammelskog finnes derfor i liten grad i området.

Annerledes ser det ut i en rekke områder i Notodden, der det åpenbart har vært stor variasjon i hogstintensiteten de siste hundre årene. Det vitner ikke minst spredte forekomster av flere hundre år gamle kelo-furuer om. Det er i de områdene der det fortsatt finnes en viss tetthet av viktige miljøelementer at artene ser ut til å ha overlevd tidligere tiders hogst. Dagens flatehogst utraderer nettopp de miljøelementene disse artene er avhengig av.

Øyen og Nygaards skoghistoriske gjennomgang er absolutt relevant med tanke på hvordan skogene våre har blitt påvirket av tidligere tiders skogbruk. Det er ingen som helst tvil om at tidligere tiders rovhogst har hatt en massiv innvirkning på artsmangfoldet. Det er jo nettopp derfor det haster med å få vernet de siste restene med biologisk viktig skog – typisk den minst påvirkete skogen – før den blir flatehogd. Flatehogges skogen, er den biologisk sett ferdig.

De seneste årene har det blitt hogd skog med nasjonale og internasjonale naturverdier i Kongsberg og Notodden, skoger som knapt finner sin make andre steder. La det ikke herske et øyeblikks tvil: Hadde de ikke blitt påvirket gjennom tidligere tiders hogst, ville de hatt enda større biologisk verdi. Ifølge mangelanalysen for norsk skogvern er produktiv lavlandsskog sterkt underrepresentert med tanke på vern. Derfor er skogområdene i Kongsberg og Notodden særdeles viktige.

Det gir anledning til stor bekymring med tanke på å ivareta det biologiske mangfoldet i skog at en forsker ved Nibio velger å gå sammen med en representant for skogindustrien og framsette svært tvilsomme spekulasjoner om artsmangfoldet i media, tilsynelatende uten å først konsultere den omfattende forskningen som finnes på feltet. Nibio er i dag bortimot eksklusiv kunnskapsleverandør til Landbruks- og matdepartementet. Hva slag faglige råd danner egentlig grunnlag for forvaltningen av naturverdiene i skogene våre?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ulovlig hogst endte opp som Ikea-møbler