Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Som du spør om genredigering får du svar

Det er problematisk med en spørreundersøkelse der deltakerne kun blir presentert for mulige fordeler ved en teknologi, og ikke for mulige negative konsekvenser eller for alternative løsninger.

Det er klokt å ha en nøktern og føre var-basert tilnærming til bruk av genredigering i landbruket, skriver Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er klokt å ha en nøktern og føre var-basert tilnærming til bruk av genredigering i landbruket, skriver Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff. Foto: Siri Juell Rasmussen

GENEinnovate og Bioteknologirådet skriver i Nationen 04.04 at nordmenn i større grad enn tidligere er positive til å bruke genredigering i norsk matproduksjon. Dette baseres på en spørreundersøkelse de nylig har fått gjennomført. I undersøkelsen stilles det hypotetiske spørsmål om produkter som ikke eksisterer i dag, men som kanskje en gang i framtiden kan bidra i arbeidet mot klimaendringer og et mer bærekraftig landbruk. Eksempler er matplanter som bedre tåler tørke eller nedbør, eller som kan dyrkes med mindre sprøytemidler, samt redusere avlingstap.

Les innlegget her:

Deltakerne blir presentert for en rekke positive egenskaper de færreste vil være imot. Slik sett er det nesten overraskende at ikke enda flere svarer at de er positive til genredigering. Deltakerne blir ikke presentert for mulige negative konsekvenser ved bruk av genredigering, og heller ikke for alternative måter å løse utfordringer knyttet til klima, matsikkerhet og dyrehelse på.

Måten vi produserer mat på må fortsatt utvikles, blant annet på grunn av klimaendringer og tap av biologisk mangfold. I dette arbeidet mener vi helhetlige løsninger som tar utgangspunkt i genetisk mangfold, god agronomi og god jordhelse er langt viktigere enn jakten på raske løsninger gjennom genredigering. En variert bruksstruktur spredt over hele landet er også viktig for å gjøre oss mindre sårbare for tørke og ekstremnedbør og smittsomme dyre- og plantesykdommer.

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag jobber hver eneste dag for å ta vare på og utvikle disse sterke sidene ved norsk jordbruk. Samtidig ser vi behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og utvikling. Her har vi mange suksesshistorier å vise til. Det systematiske samarbeidet mellom bønder, forskning og rådgiving har gitt oss friske og produktive dyr i verdensklasse. Denne måten å tenke bredt og langsiktig på mener vi er den sikreste oppskriften for å lykkes i kampen for et mer bærekraftig landbruk.

I undersøkelsen blir deltakerne forklart at genredigeringen det er snakk om i undersøkelsen «er å lage genetiske forandringer som etterlikner de som kan skje av seg selv i naturen eller de endringene man kunne fått gjennom tradisjonell avl (for eksempel å sette gener fra en potetsort inn i en annen potetsort. Det settes i disse tilfellene ikke inn gener fra andre arter).»

Annonse

Genredigering kan i realiteten også innebære at det blir satt inn gener fra en annen art. Avgrensingen i definisjonen av genredigering gjør at resultatene i studien neppe kan tolkes som nordmenns holdning til genredigering generelt. Det er derfor problematisk at rapporten blir presentert som nettopp det.

Men mer kritikkverdig er det at genredigering nærmest blir framstilt som det samme som tradisjonell avl. Det er riktig at genredigering gjør det mulig å være mer presis i hvor i genomet man gjør endringer, men selv små endringer i DNA-et kan ha utilsiktede konsekvenser for cellens og organismens øvrige funksjoner. Det er fortsatt svært mye vi ikke vet om dette, og om konsekvenser ved utsetting i naturen. Det er nettopp dette som gjør at det stilles mange spørsmål rundt genredigering over store deler av verden, og som gjør at både Norge og EU har en egen lovgiving for genmodifisering som også omfatter genredigerte organismer.

Vi avviser ikke at genredigering er et viktig forskningsverktøy, og at det er viktig å forske på muligheter og utfordringer også for norsk landbruk. Derfor er GENEinnovate viktig – fordi det er et norsk forskningsprosjekt der landbrukets egne forskningsmiljøer deltar og der formålet nettopp er å bygge mer kunnskap om teknologien. Denne forskningen foregår foreløpig i laboratoriene. Vi skal være svært sikre på at det ikke har negative effekter for husdyr eller økosystemer før det tas i bruk.

Vi skal være svært sikre på at det ikke har negative effekter for husdyr eller økosystemer før det tas i bruk.

Selv om flertallet av deltakerne i undersøkelsen svarte at de er positive til bruk av genredigering «der hensikten er god», svarer likevel over 50 prosent at de ikke ville spist genredigert mat dersom de hadde muligheten til å velge et tilsvarende produkt som var resultat av tradisjonell avl. Kun 6 prosent svarer at de ville valgt den maten som var genredigert. Dette er et tydelig signal til norsk landbruk.

I spørreundersøkelsen svarer et stort flertall at merking av genredigert mat er viktig, og at det i tillegg til merking må opplyses om hvilke egenskaper som er endret.

Norsk landbruk nyter stor tillit i den norske befolkningen. Denne tilliten er det helt avgjørende å ta vare på. Det forutsetter åpenhet og en god dialog med norske forbrukere om hva slags landbruk de ønsker for framtiden. Dette er en krevende oppgave, derfor vil vi advare mot forestillingen om at det finnes enkle løsninger på så komplekse utfordringer som klimaendringer, sykdomsresistens og mer bærekraftig matproduksjon. Derfor mener vi det er klokt å ha en nøktern og føre var-basert tilnærming til bruk av genredigering i landbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ikke ett melkebruk å miste!