Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Småbrukernes rett til å selge egenproduserte frø i Norge

Såvareforskrifter endres i Europa for at bruksgenbanker skal kunne ta vare på sortsmangfoldet. Nå må Norge følge etter.

Grønnsaker: Det aller meste av grønnsaksfrøene som blir brukt i Norge er importert. Foto: Erling Fløistad / Nibio
Grønnsaker: Det aller meste av grønnsaksfrøene som blir brukt i Norge er importert. Foto: Erling Fløistad / Nibio

Småbrukeres lange tradisjon med å spare, dele og selge sine egne frø har de siste tiårene gått gjennom tragediens kapitel. Den ene lovgivning etter den andre har gradvis førte til at småbrukerne ikke lengre har rett til å selge sine egne frø. Men vinden er i ferd med å skifte både internasjonalt og i Norge.

FNs generalforsamlingen vedtok i desember 2018 “The Declaration on the Rights of Peasants» (UNDROP). Erklæringen tar blant annet sikte på å forbedre levekårene og styrke matsuvereniteten til småbrukere i kampen mot klimaendringer og for bevaring av biologisk mangfold. Gjennom erklæringen er småbønders rettigheter til å oppbevare, bruke, utveksle og selge frø som de selv har produsert vedtatt som en menneskerettighet.

Denne rettigheten er allerede omtalt i Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten), som trådte i kraft i 2004. Men plantetraktaten er ikke like tydelig som UNDROP, der retten til å omsette frø er klart definert.

I Norge har vi knapt grønnsaksforedling igjen og det produseres nesten ingen grønnsaksfrø i landet. Det er ikke lønnsomt, da vi konkurrerer med store internasjonale frøprodusenter. Dermed kommer nesten alt grønnsaksfrø fra land lenger sør. Dette gjør Norge sårbart i et matsikkerhetsperspektiv. Med global oppvarming vil vi ha behov for å tilpasse sorter til de særegne lys- og klimatiske forholdene som vi har i Norden. Uten produksjon av grønnsaksfrø i landet, vil dette knapt bli mulig.

I Norge er det Mattilsynet som forvalter forskrift om såvarer, som har som formål å sikre produksjon og omsetning av såvarer med best mulig helse og kvalitet. Forskriften skal også̊ bidra til bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser, og er i samsvar med EUs lovverk om såvarer.

Mattilsynets har nylig hatt et forslag til endring av virkeområdet til forskrift om såvarer ute på høring. Det foreslås at virkeområdet innskrenkes med et unntak for hobbymarkedet. For foreningen Kunnskap og vern av nytteplanter i Norge (KVANN), en av Norges to bruksgenbanker, er dette positivt. KVANN er avhengig av å kunne bytte og selge frø i små mengder for å ta vare på sortsmangfoldet vi har igjen og videreutvikle dette i henhold til norske forhold.

Annonse

Erfaring viser at frølover ofte hindrer bruksgenbanker i dette viktige arbeid.

Den foreslåtte endringen vil også bidra til at såvareforskriften i større grad oppfyller sin egen formålsparagraf om bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Men ennå har ikke Mattilsynet avgitt sin innstilling, og vi vil derfor forklare hvorfor det er så viktig at denne regelverksendringen blir gjennomført og at hobbymarkedet fritas fra virkeområdet.

Bruksgenbanker har de siste tiårene opplevd en eksponentiell vekst globalt som en reaksjon mot den drastiske reduksjonen i genetisk variasjon i verden. Det er over 130 bruksgenbanker i Europa. De identifiserer, vedlikeholder og utvikler et bredt utvalg av plantesorter, som de aktivt gjeninnfører i småskala landbruk og hobbyhager, og som til slutt havner på forbrukernes fat.

Erfaring viser at frølover ofte hindrer bruksgenbanker i dette viktige arbeid. Men dette ser ut til å endres i flere europeiske land, bl.a. på grunn av fremveksten av bruksgenbanker. Det er to måter frølovene kan ta hensyn til dette på: gjennom et enkelt system for registrering av genetisk heterogene sorter eller gjennom et bredere unntak fra frølovene.

Forslaget fra Mattilsynet minner om tilsvarende regelverksendring i Danmark i 2015. Her ble salg av grønnsaksfrø til enkeltpersoner (men ikke bønder) unntatt fra såvarereglene. Utveksling og salg av frø mellom bønder er også tillatt i liten skala. Begrunnelsen er at EUs frølovgivning bare gjelder "kommersiell utnyttelse" av frø, og det tolkes slik at utveksling og salg innenfor en viss ramme ikke skal betraktes som kommersiell.

Allerede i 2010 endret den sveitsiske regjeringen frøloven gjennom en dispensasjon fra såvareloven som sier at frø av lokale sorter kan selges eller gis bort gratis uten å bli registrert eller sertifisert, så lenge de tilfredsstiller regelmessige kvalitetskontroller. Dette har gjort det mulig for bruksgenbanker som ProSpecieRara å bevare et imponerende antall verdifulle plantesorter gjennom aktiv bruk i Sveits.

Mattilsynet går i disse dager igjennom høringssvarene og vil i desember levere endelig forslag til endringsforskrift til Landbruks- og matdepartementet. KVANN anbefaler at Mattilsynet og departementet gir salg av hobbyfrø unntak fra såvareforskriften, slik at norske bruksgenbanker får mulighet til å styrke det genetiske mangfoldet i grønnsaker, drive frøavl og omsette frø som er tilpasset norske forhold over hele landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koronavirus, landbrukspolitikk og matproduksjon