Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik utviklingen er i gjødselmarkedet har vi få bekymringer

Hias er ikke bekymret for avsetning av struvitt som gjødselprodukt.

Sirkulært alternativ: Slik utviklingen er i gjødselmarkedet for tiden har vi få bekymringer i forhold til å disponere struvitt som et sirkulært alternativ til gjødsel basert på fosfat fra gruvedrift. Foto: Mostphotos
Sirkulært alternativ: Slik utviklingen er i gjødselmarkedet for tiden har vi få bekymringer i forhold til å disponere struvitt som et sirkulært alternativ til gjødsel basert på fosfat fra gruvedrift. Foto: Mostphotos

Nationen hadde en utmerket lederartikkel om «eventyr i gjødsel og kull» hvor vårt arbeid for å gjenvinne fosfor fra avløpsvann er omtalt som et eksempel. Artikkelen inneholder en påstand om at vi sliter med å bli kvitt struvitt. Det kjenner vi oss ikke igjen i.

Situasjonen er slik at Hias har utviklet en ny metode for avløpsrensing som resultat av at vi allerede for ti år siden la til grunn en sirkulær strategi når vi skulle modernisere og utvide vårt renseanlegg for de neste 50 årene.

Et av kravene vi så det som sannsynlig at vi måtte tilfredsstille i det tidsperspektivet var et krav om gjenvinning av fosfor som en kritisk ressurs. Dette er allerede innført som lovkrav fra 2028 i Tyskland.

Hias har utviklet en biologisk rensemetode, som ikke krever bruk av fellingskjemikalier for rensing av fosfor. Når fosforet ikke lenger bindes til aluminium eller jern i slammet blir inntil 50 prosent tilgjengelig som struvitt, mens den resterende andel ender opp som plantetilgjengelig i et biologisk slam.

Dette behandler vi en avansert prosess, termisk hydrolyse, hvor slammet trykkokes og steriliseres før det avvannes og kan benyttes til landbruksformål eller andre produkter. For eksempel vurderer vi kombinasjon med andre avfallsfraksjoner som hageavfall som grunnlag for produksjon av jordblandinger som kan erstatte torvbaserte produkter.

Det er altså et viktig fokus for oss å utvikle de produktene, markedene og verdikjedene som skal gi oss best mulig lønnsomhet for god behandling og foredling av ressursene i avløpsvannet.

Når det gjelder struvitt vil vi starte ordinær produksjon av dette fra sommeren 2022. I utviklingen av anlegget gjorde vi prøveproduksjon i 2016. Vi arbeider systematisk med å vurdere produktets egenskaper og alternative markeder.

"Basert på prøveproduksjonen har Mattilsynet godkjent produktet som et mineralgjødsel med organisk opphav."

Basert på prøveproduksjonen har Mattilsynet godkjent produktet som et mineralgjødsel med organisk opphav. Så langt har NORSØK (Tingvoll) undersøkt produktets egenskaper for økologisk landbruk med gode resultater. Dette forventer vi blir et interessant marked fordi EU nå er i ferd med å godkjenne struvitt for bruk i økologisk landbruk fra 2022.

Vi har videre gjort dyrkingsforsøk hos Nibio og sjekket ut produktets egenskaper knyttet til gressområder med høy slitasje. Har er det også gode resultater.

Annonse

For å sikre at vi har tid til å utvikle produkter, markeder og verdikjeder når ordinær produksjon av struvitt starter inneholder kontrakten med leverandøren av struvittanlegget også et punkt hvor leverandøren er forpliktet til å kjøpe og hente inntil hele produksjonen hos oss i fem år.

Samtidig har vi anledning til å holde tilbake inntil 50 prosent for å utvikle alternative produkter og markeder. Slik utviklingen er i gjødselmarkedet for tiden har vi få bekymringer i forhold til å disponere struvitt som et sirkulært alternativ til gjødsel basert på fosfat fra gruvedrift.

Der er jo situasjonen nå slik at Kina har sluttet å eksportere fosfat for en periode, og Felleskjøpet annonserte nylig at de ikke tar i mot bestillinger av kunstgjødsel fram til jul på grunn av stor usikkerhet og ukjent prisdannelse i markedet.

Det var et langt tilsvar som underbygger: Hias er ikke bekymret for avstening av struvitt som gjødselprodukt. Og vi har definitivt ikke noen utfordring i øyeblikket siden produksjonen ikke har startet.

Vi mener nok at våre vurderinger den gangen vi valgte å utvikle nye renseprosesser for en sirkulær økonomi viser seg å være bare bedre og bedre etter som fokus på klima, miljø og ressursgjenvinning raskt får økende betydning i samfunnet generelt.

Uten fellingskjemikalier får vi et vesentlig redusert klimafottavtrykk. Samtidig får vi en god klimaeffekt av at gjenvunnet fosfor kan erstatte produkter basert på fosfor hentet fra gruvedrift primært i Afrika.

Unødvendig bruk av store mengder fellingskjemikalier er i seg selv en forurensing som kan og bør unngås. Prosessen er kompakt og har vesentlig lavere driftskostnader enn ordinære renseprosesser.

Den produserer et slam med halvert, men plantetilgjengelig fosfor. Dom innebærer mulighet for vesentlig lavere kostnader for disponering av slam, eller foredling av slam til produkter med positiv verdi.

Og den lar seg kombinere med krav til fjerning av nitrogen med vesentlig redusert behov både for bassengareal og tilførsel av eksternt karbon til prosessen. Det gjør metoden spesielt interessant i forhold til alle de anleggene som nå skal bygges rundt Oslofjorden.

Hias IKS tok i tillegg patent på prosessen, og har skilt ut et selskap uavhengig av Hias IKS som grunnlag for kommersialisering. Dermed er metoden også tilgjengelig for andre anleggseiere, og kan legge til rette for eksport av avløpsteknologi til andre land med tilsvarende utfordringer.

Norge er i denne sammenhengen underlagt de samme direktivene som land i EU, men utgjør bare 1 prosent av et samlet europeisk marked.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Målretta investeringsstøtte avgjer framtida til små og mellomstore gardsbruk