Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik bør framtidas Distrikts-Norge være

Her er Ungdommens distriktspanel sine råd for at unge skal ønske å bo, arbeide og investere framtiden sin i distriktene.

Ferdig med jobben: Sofie Persdatter Sangnæs (t.v.), Trym Talgø Olsen, Tobias Eriksen, Erna Solberg og Cecilie Skrindo da Ungdommens distriktspanel ble presentert. Foto: Line Omland Eilevstjønn
Ferdig med jobben: Sofie Persdatter Sangnæs (t.v.), Trym Talgø Olsen, Tobias Eriksen, Erna Solberg og Cecilie Skrindo da Ungdommens distriktspanel ble presentert. Foto: Line Omland Eilevstjønn

Vi har en framtid i Distrikts-Norge. Mange ungdommer ønsker å bo i en distriktskommune når de blir voksne, også ungdom som ikke selv er vokst opp i distriktene. Vi vet hva som skal til for at ønsker kan bli til virkelighet.

Regjeringa gav oss i oppgave å gi ti råd om hva som skal til for at unge vil bo, arbeide og investere framtiden sin i Distrikts-Norge. Når vi nå legger fram rådene våre, bygger vi både på ny kunnskap om hvordan det er å være ungdom i distriktene og på svært mange innspill fra hele landet.

Vi i Ungdommens distriktspanel mener at arbeid er grunnsteinen for å få økt ung befolkning i distriktene. Vi foreslår tiltak som skal gjøre det bedre for både lærlingen, den som trenger praksisplass, sommerarbeid eller den som er ferdig utdanna med doktorgrad, bachelor eller master.

Hvis det legges bedre til rette for fjernarbeid, kan man arbeide i et stort, internasjonalt selskap og sitte på hjemmekontor eller i et kontorfellesskap på bygda.

Unge som flytter, har ofte med seg en kjæreste som trenger heltidsarbeid. Kanskje skal de ha praksis eller deltidsarbeid. Da er det lurt om noen lokalt koordinerer. Hvor trengs det kompetanse og hva slags kompetanse trengs?

Distriktsungdom trenger desentraliserte skole- og utdanningstilbud. Skolene skal tilby fag som det lokale næringslivet etterspør, og elever som går på yrkesfag må få en lærlingplass-garanti.

Ungdommens distriktspanel ber om at det må bli enklere å komme seg fra A til Å. Det trengs mer utbredte ordninger for bestillingstransport. Ferjesamband og veier må få et økonomisk løft, og billettprisene må senkes. Vi ber også om tryggere ferdsel ved å sikre rasutsatte strekninger, lage flere gang- og sykkelveier og sette opp flere gatelys.

Vi ønsker prøveordning med førerkort for 16-åringer. I tillegg vil vi ha nye, miljøvennlige løsninger for kortbanenettet, jernbane, buss og tog. Da blir det enklere for ungdom i distriktene å møtes og være mer sosiale. Samtidig er vi med på den grønne utviklinga.

I koronatida har vi sett hvor viktig sikkert og stabilt høyhastighets- og mobilnett egentlig er. Mye av hverdagen vår er på nettet. Jobben. Skolen. Alt.

I distriktene trengs fagkompetanse. Gründere må ønske å etablere seg her. Vi foreslår at unge arbeidstakere under 30 år får skattelette og at egenkapitalkravet ved kjøp av bolig i distrikta fjernes. Vi foreslår også at det blir oppretta investeringsfond for unge gründere i distriktene.

"Vi foreslår at unge arbeidstakere under 30 år får skattelette og at egenkapitalkravet ved kjøp av bolig i distrikta fjernes."

Vi ber om at veien til psykisk helsehjelp skal bli kortere. Alle elever og lærlinger må ha tilgang til lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp med åpne dører alle dager. Tilbudene må være kjent og tilgjengelige i distriktene.

Til dette trenger kommunene øremerkede midler til skolehelsetjenesten. Temaet psykisk helse må koples til faget livsmestring og folkehelse fra barneskolen, og være integrert i læreplanen. I tillegg må kommunen sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester også omfatte lavterskeltilbud for unge med psykiske helseplager.

Ungdommens distriktspanel ber om at distriktenes attraktivitet med nærhet til naturen blir tatt vare på. Dette innebærer blant annet konsekvensutredning ved alle utbyggingssaker, at oppgradering av eksisterende bygg og anlegg blir prioritert framfor nyetablering. Verdien av natur må synliggjøres i kommuneplanen. Vi ønsker at det blir vedtatt nullvisjon for nedbygging av matjord, og det bevilges øremerkede midler til kommunale bærekraftskoordinatorer.

Vi trenger gode lokalsamfunn med møteplasser og lokaler for unge gründere og frivilligheten. Noe av det beste distriktene har å by på er frivilligheten. Vi vet også at limet i alle lokalsamfunn er at folk møtes og gjør noe sammen.

Annonse

Ungdom i Norge har gitt oss mye innsikt i hvordan vi skal forme den nye, framtidas distriktspolitikk. Vi mener ungdom må få mer påvirkningskraft lokalt. 16-åringer må få stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. Ungdomsrådene må bli mer aktive, men også slippe til når de tar opp saker som opptar ungdom til kommuner og fylkeskommuner.

Kommunelova må endres slik at kommunestyre og fylkesting gir ungdomsråda tale- og forslagsrett i kommunestyre- og fylkestingsmøte. KS må ta ungdomsmedvirkning inn i folkevalgtprogrammet. Elevråd og skolens arbeid med medbestemmelse i lokaldemokratiet må også brukes til å ta opp saker som opptar ungdom.

Trygg og tilgjengelig beredskap er viktig for alle. At du får den hjelpen du trenger når du trenger den uansett hvor du bor. Forutsetningene i distriktene må ligge til grunn for akuttberedskapsplaner.

Distriktenes behov må bli ivaretatt i den nasjonale helse- og sykehusplanen og de ulike instansene må samarbeide når det gjelder lokalisering av helsetjenestene og innholdet i dem i distrikta. Vi må også huske på frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, Heimevernet, Sivilforsvaret og ressursene fra den lokale beredskapen.

Målet er å få kortere responstid blant nødetatene, god kvalitet på tjenestene som blir levert og at innbyggerne skal kunne kjenne seg trygge og tatt vare på.

Vi i Ungdommens Distriktspanel har tro på en framtid i Distrikts-Norge. Distriktsutvikling er et lagspill, så nå inviterer vi både regjering, storting, ordførere, næringsliv, og folk flest inn på banen. Vi forventer at rådene tas på alvor og følges opp. For dette handler nemlig om vår framtid!

Tobias Eriksen, Båtsfjord

Marthe Øijord, Meløy

Kennet Tømmermo Reitan, Røyrvik

Nikola Bileska, Averøy

Hans Christian Knudsen, Sogndal

Trym Talgø Olsen, Eigersund

Siri Heimdal Knudsen, Kristiansand

Anne Snarteland, Fyresdal

Cecilie Skrindo, Ål

Sofie Persdatter Sangnæs, Gran

Neste artikkel

Bygdene står på bondens skuldre