Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skrantesjuke på Hardangervidda

Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å sette i verk drastiske tiltak.

Skrantesjuke: Det er påvist skrantesjuke på villrein på Hardangervidda. Foto: Endre Lægreid
Skrantesjuke: Det er påvist skrantesjuke på villrein på Hardangervidda. Foto: Endre Lægreid

Fra skrantesjuke (CWD) ble påvist på Hardangervidda nå i september har det for alle som har en rolle i villreinforvaltning, -forskning og -overvåking vært lange dager, mange møter og telefoner.

Villreinrådet i Norge forstår at man ønsker klare svar, og at mange er fortvilet, oppgitt eller kritisk. Men, nå må alle berørte instanser og miljøer ha is i magen og innse at situasjonen er en helt annen enn når CWD først ble oppdaget i Nordfjella i 2016.

Villreinrådet i Norge ber innstendig om at:

• strategi og tiltak revurderes – situasjonen er totalt endret etter CWD-funnet på Hardangervidda

• bestandsreduksjon og eventuelle hasteuttak må forankres i kunnskap – ikke baseres på antakelser

• kunnskapsgrunnlaget må styrkes før valg av strategi og tiltak

• lokalkunnskap og -forvaltning må involveres både i kompetansebyggingen og beslutningsprosessene rundt CWD

• Norge må ta lederrollen i forskning på villrein og CWD

Er raskest mulig bestandsreduksjon riktig tiltak? Vi ser at Veterinærinstituttet raskt har kommet med sannsynlighetsvurderinger, scenarioer og til dels klare og svært omfattende anbefalinger til tiltak. Dette går i første omgang på en rask bestandsreduksjon både på Hardangervidda og i Langfjellapopulasjonene (Nordfjella sone 2 og tilgrensende områder).

Annonse

Vi har forståelse for ønsket om raske beslutninger og konkrete tiltak, men vi savner velbegrunnede vurderinger rundt omfanget av usikkerhet knyttet til CWD og villrein.

Det er imidlertid uklart hva som ligger i ønsket «bestandsreduksjon» – er det uttak av 1000 dyr, halvering av bestanden, eller skal det være igjen 1000 dyr på Hardangervidda? Slike tiltak vil uansett få store og langsiktige konsekvenser både for områdene det gjelder og for livskraften til den samlede villreinpopulasjonen i Norge.

Man vet at CWD aldri har vært påvist på villrein før i Nordfjella i 2016, og kunnskapsgrunnlaget er dermed svært begrenset. Hittil har man «adoptert» forskning fra CWD på hjortevilt i Nord Amerika og lagt dette til grunn for tiltak på villrein i Norge.

Vi har forståelse for ønsket om raske beslutninger og konkrete tiltak, men vi savner velbegrunnede vurderinger rundt omfanget av usikkerhet knyttet til CWD og villrein. Underforstått mener vi at kunnskapsgrunnlaget er altfor dårlig til å trekke raske konklusjoner om drastiske tiltak.

Vi ser nå at den lokale motstanden mot omfattende og drastiske tiltak øker kraftig. Mye av dette mener vi skyldes at det fra ulike kompetente fagmiljøer stilles kritiske spørsmål om man virkelig har grunnlag for påstandene om hvor spesielt, sjeldent og alvorlig denne ene påvisningen av CWD på Hardangervidda virkelig er.

Det er helt avgjørende at den lokale forvaltningen får bidra i drøftingene av ulike scenarioer og alternative retninger fremover, og at man for hver av disse er tydelig på hva man har visshet om – og hva man antar eller kun frykter.

Da vil man legge et bedre grunnlag for et helt nødvendig samarbeid med områdene. Og lokal forvaltning og jegermiljø vil i større grad få tillit til beslutningene.

Den tilliten vil først være mulig når kunnskapsnivået er overbevisende og når beslutningstagerne aktivt drar den lokale kompetansen om områdene, dyrenes arealbruk, samt rettighetshavernes og jegernes kunnskap med i vurderingsgrunnlaget.

Jo større konsekvensene av tiltak er – desto større krav mener vi bør settes til at man kjenner årsak og alvorlighetsgrad på det man ønsker å bekjempe.

Villreinrådet har bedt om at det snarest etableres egne forskningsprosjekter for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt CWD på Villrein. Det bør være et mål å bygge opp et solid forsknings- og kompetansemiljø, som vil foreslå gode og etterrettelige tiltak.

Vi forventer at prosessene rundt finansiering av dette forenkles og at man på kort sikt vil skaffe nødvendige midler gjennom direkte tildeling. Og Villreinrådet i Norge mener Norge må ta rollen som ansvarlig, i internasjonal målestokk, for forskning og kunnskapsbygging innen CWD og villrein.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forteljing frå ei anna verd