Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen kan bidra positivt, men ikke med biodrivstoff

Myndighetene vil øke hogsten. Er det lurt?

Hogst: Bare ca 30 prosent av tømmeret ved flatehogst går til trelast. Foto: Siri Juell Rasmussen
Hogst: Bare ca 30 prosent av tømmeret ved flatehogst går til trelast. Foto: Siri Juell Rasmussen

Skognæringen i Norden planlegger store industriinvesteringer de nærmeste årene i produksjon av biodrivstoff basert på råstoff fra skogen. Regjeringen vil øke hogsten i skogen til 16 millioner kubikk fra dagens 13 millioner kubikk. En viktig begrunnelse for økt hogst og investeringene er at det skal bidra i det grønne skiftet. Om dette virkelig er et bærekraftig klimatiltak burde avklares først.

Skogen var lenge sett på som en klimanøytral energikilde. Mengden CO2 som frigjøres ved forbrenning, tas opp etter hvert som ny skog vokser til. De siste årene er imidlertid tidsperspektivet trukket inn i forskningen. Granplanten bruker 80- 90 år på å binde den CO2 som slippes ut ved forbrenning, for eksempel som ved og pellets eller som biodrivstoff.

En livssyklusrapport fra NVE (nr 17, 2015) viser at den negative klimaeffekten blir dobbelt så høy de nærmeste 90 årene av å bruke bioetanol eller biodiesel produsert på massevirke fra skogen sammenlignet med bruk av fossil energi. Dette fordi brenning av bioetanol slipper ut minst like mye CO2 for hver kWh som brenning av fossil bensin. Ved omdanning av tømmeret til etanol eller biodiesel kreves det i tillegg mye energi med utslipp av CO2.

Bruk heller kapitalen til å elektrifisere samfunnet.

Ca 80 prosent av all verdens energibruk skjer ved hjelp av fossilt brensel. Verden står derfor overfor en kolossal oppgave i å vri planetens energibruk over til energi med nullutslipp eller fornybare energi som også er bærekraftig i forhold til å unngå 1,5 eller 2 grader temperaturstigning, det betyr å ikke øke utslippene på kort eller mellomlang sikt.

Den siste FN-rapporten konkluderer med at verdens CO2-utslipp må halveres fram mot 2030 og nær null utslipp innen 2050 for at den gjennomsnittlige temperaturstigningen ikke skal øke med mer enn 1,5 grader siden førindustriel tid. En økning til 2 grader vil øke de negative konsekvensene betydelig. Vi bør derfor ikke gjøre tiltak som virker motsatt.

Flere forskere på NMBU er enige om at økt bruk av bioenergi i stedet for fossil energi vil øke CO2-utslippene og dermed bidra til økt oppvarming på kort og mellomlang sikt, men redusere på lang sikt.

Annonse

Hele 500 forskere fra den vestlige verden har skrevet brev til EU og ber om at EU ikke må fortsette å godkjenne brenning av tømmer eller pellets som fornybar energi hvis tømmeret er hugget for energiformål. De hevder at når slik bruk erstatter fossil energi vil utslippene av CO2 til atmosfæren dobles pr kWh innen 2050. Kun virkelig avfall fra treindustrien kan brukes.

I den korte tiden vi har til rådighet for å unngå 1,5 grader temperaturstigning kan derfor ikke bioenergi fra skogen være løsningen.

Slik bruk av skogen forutsetter at vi oppgir å stabilisere temperaturen under 1,5 eller 2 grader. Den type politikk må i så fall ta ansvaret for de katastrofale og uberegnelig klimaendringene en høyere oppvarming til 3-4 grader vil føre med seg.

Det som vil være det beste for klima er at vi lagrer mest mulig karbon i skogen, at skogen ikke hugges før den er godt hogstmoden og at mest mulig av det som hugges går til trelast eller varige produkter. Hvis noe brennes bør det være ved store anlegg med CCS (Carbon Capture and Storage). I dag får sagbrukene inn mye tømmer som er bare 50-60 år gammelt og da er i sin beste vekstfase. I tillegg burde vi øke plantingen, tynning og gjødsling av skogen. Målet burde være maksimal karbonlagring, ikke mest mulig avvirkning i den perioden av historien vi er inne i nå.

Bare ca 30 prosent av tømmeret ved flatehogst går til trelast, og den prosenten bør vi forsøke å utvide da trelast kan erstatte andre ikke utslippsfrie byggematerialer som stål og betong. Med økt bruk av massivtre kan også kravene til kvalitet senkes og andelen trelast økes. Resten av hogsten blir til flis og massevirke som det bør lages varige produkter av. Det kan være sponplater, isolasjonsmateriale, bioplast, biokull til bl.a. jordforbedring som verdens matjord trenger, tekstiler og papir og pappemballasje til erstatning for plast, alt med gjenvinning. Her forskes det på flere muligheter. Det er slik industri skognæringen bør fremme. Produksjon og bruk av slike varige produkter bør løftes bedre fram og gis investeringsstøtte.

Løsningen på klimautfordringen er å erstatte fossil energi med fornybar eller utslippsfri elektrisitet, ikke ved innblanding av noe bio på tanken. Det vil forlenge fossilalderen lenger enn nødvendig.

Det hevdes at vi trenger biodrivstoff i en overgangsfase da det tar lang tid å skifte ut den fossile bilparken. Bruk heller kapitalen til å elektrifisere samfunnet enn å investere i en midlertidig industri som også på kort og mellom lang sikt bidrar til økt oppvarming.

Nå kommer endelig flere elbilmodeller og som dekker de flestes behov, elvarebiler, elbusser, elferger og båter. Fremtiden er elektrisk.

For flytransport er det bare redusert volum med avgifter som kan bidra til mindre utslipp før de er klar for elektrifisering om 5-10 år på korte distanser og kanskje syntetisk bensin for lengere distanser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Offentlige anbud og bygg i tre