Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogbrann og klimaangst

Frykten for skogbrann nasjonalt bør ikke overdrives.

Skogbrann: Skogen er tilpasset brann, og de økologiske virkningene fremstår overveiende positive, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lasse Stadeløkken / NTB scanpix
Skogbrann: Skogen er tilpasset brann, og de økologiske virkningene fremstår overveiende positive, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lasse Stadeløkken / NTB scanpix

Nyhetssendingene har de siste uker og måneder gitt oss illevarslende signaler om omfattende branner i klodens ulike skoger, skogbranner som ødelegger bebyggelse og infrastruktur. Noen og enhver kan bli bekymret og engstelig for hva skogbrannene fører med seg. Hvordan stiller situasjonen seg her hjemme på berget?

Etter at røyken fra 2018 la seg – året som i medier ble omtalt som «den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne», er det kanskje tid til ettertanke. Det året vi akkurat har lagt bak oss, 2019, gav oss lite skogbrann og for de fleste regn i bøtter og spann. Forholdet er det at det har brent langt mer tidligere, både hyppigere og i større omfang.

Skal vi tro på den nasjonale skogbrannstatistikken fra 1913 til 2018 er det tiåret fra 1971 til 1980 den perioden i nyere tid hvor skogbrannene har vært størst og flest, en tid hvor klimabekymringene ikke dreide seg om global oppvarming, men tvert imot om nedkjøling.

Skogbrann har alltid vært brennaktuelt stoff i mediene, og mange er oppslagene om katastrofebranner. Gloheite dommedagsprofetier om konsekvensene av skogbrann for naturen som forvandles til et ubeboelig månelandskap.

Men som kjent ingen ild uten røyk. Kanskje er det mest brennende spørsmål likevel om skogbrann for et enkelt år er knyttet til klimaendringene, og at vi må forvente flere skogbranner, som mange nå hardnakket påstår (se BT, 22. mai 2019).

Store deler av akademia, forvaltningen og pressen synes langt på vei å være enig om dette, selv om kunnskapsgrunnlaget er tynt, og selv om det er et faktum at det i Norge brant mer skog tidligere.

Med villbrannene i Australia den siste måneden har diskusjonen blusset opp igjen, og klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero slår fast at brannene er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Klima- og miljøminister Elvestuen følger opp og kritiserer den australske regjeringen for dens tilbakeholdenhet.

Få naturfenomener er bedre egnet til å skape frykt enn ukontrollerbare skogbranner. Det vel kjent at andre naturregioner som middelhavslandene og Australia har et helt annet brannregime med hyppigere og større branner enn det vi har i Norge.

Skogbrannstatistikken i Norge har opplagt sine svakheter knyttet til innrapportering, spesielt er det knyttet usikkerhet til nøyaktigheten av angitt areal. Men ser vi bare på antall innrapporterte branner ble det i 2018 registrert 938 skogbranner, mens det på 1970 tallet ble innrapportert mellom 1200 og 2200 skogbranner årlig.

Skogbranner kan være naturlige eller forårsaket av mennesker. Naturlige branner er nesten alltid forårsaket av lynnedslag. Selv om lynaktiviteten i 2018 var lav, medførte noen få dager med lynaktivitet mer enn 200 skogbranner. Kombinasjonen av tørr vegetasjon, uttørret jordsmonn og stor lynaktivitet gjorde situasjonen svært farlig og brannrisikoen høy.

Skogbrannfaren i Norge beregnes ut fra nedbør, temperatur, fordampning og vegetasjonsforhold. Brannfaren varsles av Meteorologisk institutt på en skala fra stor til ingen skogbrannfare, der verdien av skogbrannfareindeksen endrer seg fra dag til dag. Det er altså en korttidsbetraktning av værsituasjonen oversatt til skogbrannfare.

Annonse

Skogbrannfarevarselet informerer ulike samfunnsaktører og hvermannsen om faren for skogbrann, og skal bidra til å øke aktsomheten og å redusere risikoen for skogbrann. Tidsserier over skogbrannfareindeksen fra Sør-Østlandet fra 1942 og fram til i dag viser heller ingen økning i antall dager med stor skogbrannfare.

At hverken antall dager med stor skogbrannfare eller antall skogbranner har økt de siste tiårene kan tyde på at skogbrannaktiviteten i Norge langt på vei er mer bestemt av tilfeldige hendelser enn langsiktige trender i klimaet.

Konsekvensene av skogbranner kan bli svært alvorlige og hvor tap av menneskeliv, brudd i kommunikasjon, transport og kraftforsyning er de alvorligste. Store skogverdier kan og gå tapt, men gunstige forsikringsordninger og bruk av frivillig vern etter skogbrann har i mange tilfeller skjermet den enkelte skogeier for større tap i de senere årene.

I en tid med der mange sliter med klimabekymringer på mange plan bør frykten for skogbrann nasjonalt ikke overdrives.

De økologiske virkningene av skogbrann fremstår overveiende positive. Skogbrann har påvirket nordlige skogøkosystemer til alle tider, og skogene er tilpasset brann.

De siste hundre år har vi mennesker begrenset omfanget og hyppigheten av skogbranner nettopp med tanke på samfunnssikkerhet og økonomiske verdier. Lange perioder med opphør av skogbrann er antatt å påvirke skogene negativt.

I våre naboland har man innført kontrollert brenning av skogområder som skjøtselstiltak i forvaltningen for å gjenskape de spesielle livsmiljøer som skogbrann skaper. Det er også godt kjent at skogbranner bidrar til å opprettholde en høy skogproduksjon i lyngdominerte skoger ved å oppheve næringsblokkering. Spesielt er kull-lagene som dannes i jordsmonnet etter skogbrann viktige.

Men fremfor alt har en økt brannbekjempelse ført til opphopning av brensel som på lang sikt har gjort skogene mer brannfarlig. Dette kom også tydelig fram under nylig avholdt internasjonal skogbrannkonferanse i Cardiff i 2019, hvor hovedbudskapet var at biomassekontroll forut for antennelse var viktig for å kunne redusere risikoen for skader av skogbranner.

Med tanke på de ulike virkninger av skogbrann blir utfordringen fremover å finne en fram til en skogbrannforvaltning som balanserer ulike interesser.

De siste tiårene har vi bygd en effektiv skogbrannberedskap og som bl.a. bidro til at det brente skogarealet i 2018 bare ble 250 hektar. Men vindforholdene var gunstig i perioden og resultatet kunne fort kunne blitt på samme viset som man opplevde i Sverige.

Det er i dag flere som sitter med et ansvar for å forebygge og for å håndtere skogbranner i Norge – og ulike aktører peker på hverandre. Er det kommunene, regionene eller Direktoratet for sivilt beredskap, Landbruks- og matdepartementet eller skognæringa som skal fronte arbeidene? Er aktørene godt nok koordinerte?

For å forhindre alvorlige samfunnsøkonomiske tap bør fokus særlig rettes mot grenseområdene mellom skogarealer og de bebygde områder. Her har skogsektoren et særlig ansvar for å drive et skogbruk med tanke på lav risiko og forebyggende tiltak mot skogbrann, med andre ord biomassekontroll og tilpasset skogskjøtsel.

Et godt utbygd skogsvegnett er også viktig for slukkearbeidet. Skogbrannåret 2018 var kanskje et varsel på hva som vil komme, men noen umiddelbar sammenheng mellom skogbrann og langsiktige klimaendringer er det vanskelig å stille opp.

Selv om vi i Norge er heldig stilt, er klimascenarioene internasjonalt skremmende nok. I en tid med der mange sliter med klimabekymringer på mange plan bør frykten for skogbrann nasjonalt ikke overdrives.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Energiproduksjon og luftens baroner