Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skog, biomangfold og klima

Naturvernforbundet aksepterer ikke klimatiltak som ødelegger natur.

Vi kan ikke la næringspolitikk og økonomiske interesser, feilaktig kamuflert som klimatiltak, styre oss inn i en eskalerende klima- og naturkrise, slik økt hogst med klimafiendtlige metoder og fremmede arter vil gjøre, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen
Vi kan ikke la næringspolitikk og økonomiske interesser, feilaktig kamuflert som klimatiltak, styre oss inn i en eskalerende klima- og naturkrise, slik økt hogst med klimafiendtlige metoder og fremmede arter vil gjøre, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Rådgiver Gunnar Kvaal hevder i Nationen 12.10. at «Miljøorganisasjonene motarbeider klimatiltak». Problemet er at han - som vi mener at han også har gjort tidligere - konstruerer problemer og tillegger oss meninger vi ikke har.

Han er særlig kritisk til at vi mottar statlig støtte, selv om vi formidler økologisk kunnskap for å gjøre skogbruket bedre på natur- og klimatiltak. Skulle myndighetene gitt driftsstøtte til Frivillighets-Norge for å holde kjeft?

Kvaal starter med totalbom. Han tror at miljøorganisasjonenes kronikk (Nationen 01.10.) var rettet mot innsamling av frø fra norske trær. Kronikken tok opp problemer knyttet til bruk og utplanting av fremmede arter som sitkagran, lutzgran og vrifuru med flere arter som forskningen sier har svært høy økologisk risiko.

Skadelige fremmede arter er estimert å koste samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig (NINA rapport 2014/52). Samtidig fortsetter skogbruket å plante ut skogens pukkellakser, sitkagran og lutzgran, og det er denne farlige praksisen vi peker på. Spredning og økologisk risiko gjennom mer planting blir heller ikke mindre farlig av at myndighetene tillater det, snarere tvert imot!

Klimatiltak må ikke ødelegge natur. Naturvernforbundet aksepterer ikke klimatiltak som ødelegger natur. Vi kan ikke la næringspolitikk og økonomiske interesser, feilaktig kamuflert som klimatiltak, styre oss inn i en eskalerende klima- og naturkrise, slik økt hogst med klimafiendtlige metoder og fremmede arter vil gjøre.

"Skogen kan brukes i klimakampen, men det må ikke gå på bekostning av biologisk mangfold."

Annonse

Skogen kan brukes i klimakampen, men det må ikke gå på bekostning av biologisk mangfold. Det er nettopp ett av flere problemer ved å bruke skadelige, fremmede arter. Klimaløsningene må være effektive og kunnskapsbaserte, og bidra til å bevare og forsterke hensyna til natur og arter.

Skogtilstandene er bedre enn helt utarmet! At forholdene er blitt bedre enn den sterkt utarmede skogen som gav startskuddet for Landsskogtakseringene i 1919 skulle da bare mangle. Den gang hadde jo skogen på alle måter vært feilforvaltet og rovhogd gjennom lang tid, både som økosystem og råvareprodusent!

Vi har heller aldri betvilt det faktum at det nå er flere trær og mer skog i Norge enn for 100 år siden, slik Kvaal feilaktig påstår. Men derfra å hevde at alt er bra med biologisk mangfold og økologisk tilstand i skogen er en alvorlig feilkonklusjon. Skogen er det økosystemet i Norge som er hardest skadet av lang tid med negativ påvirkning (Naturindeks 2020, NINA Rapport 1886).

Det dokumenteres også gjennom at mange skogtyper er rødlistet (Artsdatabanken 2018), og at omkring halvparten av alle truede arter har skogen som leveområde (Artsdatabanken 2015). Bruk av fremmede arter som gjør vondt verre er dårlig naturpolitikk og et uakseptabelt klimatiltak. Vi kan bruke skogen langt bedre med andre natur- og klimavennlige metoder.

Derfor etterlyser vi et klima- og natursmart skogbruk som både tar vare på naturen og artene og som gir klimaresultat innenfor Parisavtalens tidshorisont. Opp mot 80 prosent av karbonet som er lagret i skogøkosystemet finnes i jorda.

Bevaring av dette er et effektivt klimatiltak. Smart bruk av skogen tilsier mer vern, ikke økt flatehogst i karbonrik og biologisk gammel skog. Det er vel kjent at etter flatehogst øker CO2-utslippene fra jorda som det tar mange tiår å kompensere med ny skog.

Det er smart å utsette hogst i eldre skog fordi gammel skog tar opp og lagrer mye CO2, selv 50-100 år forbi hogstmoden alder (www.nibio.no 2021). Og å drive mer lukket hogst, stanse bruk av gjødsling, grøfting, markberedning og sprøyting er klimasmart fordi dette bevarer mer karbon i jorda. Og alt dette er viktig for å bevare skogens biologiske mangfold.

Avslutningsvis fastslår vi at det blir for dumt å insinuere at Naturvernforbundet er klimafornektere, slik folk i «Kystskogbruket» forsøker. Mer usaklig eller uvitende kan det knapt nok bli. Spredning av løgnen blir ikke sannere av at Kvaal gjentar den. Dette er med respekt å melde en så usaklig debattform som jeg og Naturvernforbundet ikke ønsker å delta vider i.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

SV opnar for kuvending om kutt på kjøtt: – Vi er ikkje gift med denne måten