Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal USA få etablere egne baser på norsk jord?

Med denne avtalen, om den blir vedtatt, står norsk basepolitikk som hindrer fremmede baser på norsk jord, for endelig fall.

Her et bilde fra Stjørdal i 2017 da 
tre hundre soldater fra det amerikanske marinekorpset ankom Norge. 
Foto: Ned Alley / NTB
Her et bilde fra Stjørdal i 2017 da tre hundre soldater fra det amerikanske marinekorpset ankom Norge. Foto: Ned Alley / NTB

Forsvarsdepartementet har for tiden en sak ute på høring, hvor de ber om høringsinstansenes syn på om Norge bør inngå tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, samt innspill til de foreslåtte lovendringene.

Kjernen i avtalen er at USA etablerer fire militære baser på nors jord, men utenfor norsk kontroll.

Mens norsk presse (fortjenestefullt nok) bruker utallige sider på missbruk av stortingsleiligheter, er det overraskende lite offentlig oppmerksomhet rundt denne saken, som i sitt innhold er mer alvorlig.

Norge som nasjon frasier seg her kontroll med norsk territorium, og hva det amerikanske militære myndigheter finner for godt å bruke disse områdene til.

Med denne avtalen, om den blir vedtatt, står norsk basepolitikk som hindrer fremmede baser på norsk jord, for endelig fall.

Avtaleforslaget innebære en ytterligere øking av spenningen mellom USA og Russland i nordområdene, hvor Norge har sterke interesser i lavspenning og samarbeid med Russland blant annet om forvaltning av ressurser til havs.

Det alene tilsier at Norge ikke bør inngå en slik avtale med USA. Et grunnleggende spørsmål er om Norge og USA i denne saken har sammenfallende interesser. Er det virkelig i norske interesser at vi på denne måten bidrar i USAs aggressive krigsteater?

Det sies ofte at djevelen ligger i detaljene. Avtaleutkastet gir USA uhindret tilgang til, og rett til bruk av, såkalte «omforente områder». Omforente områder er til felles bruk med norske og andre allierte styrker, med mindre det er særskilt avtalt at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv tilgang til og bruk av deler av områdene.

Ordlyden her er finurlig. Innledningsvis sies det at områdene er til felles bruk, men i neste setning gis det åpning for at amerikanske styrker skal ha eksklusiv tilgang. Norske myndigheter vil ikke ha uhindret fysisk adgang til disse områdene. Her gir Norge altså fra seg kontroll over deler av eget territorium. Disse «omforente områdene» er i realiteten eksklusive amerikanske baser.

Annonse

Og det finurlige avtalespråket fortsetter: Det er understreket i avtalen at den inngås med full respekt for norsk suverenitet,norske lover og folkerettslige forpliktelser. Men likevel slik at USA ikke anser denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov.

Her gis USA en eksklusiv rett til ensidig å avgjøre hva som er tjenstlige behov, og norske myndigheter frasier seg sin rett til å håndheve norsk lov på norsk territorium.

Dette vil også kunne stride mot Grunnloven. Etter § 25 skal Norges regjering ha øverste befaling over forsvarsmakten her i landet. Avtalen gir en fremmed krigsmakt (USA) så vide fullmakter og utfoldelsesmuligheter uten kontroll, at det vanskelig kan stemme med den kontroll Regjeringen skal ha med militær virksomhet i Norge.

Det framgår videre av Artikkel XII, som fastsetter regler om strafferettslig jurisdiksjon, at Norge fraskriver seg retten til å straffeforfølge ikke-tjenstlige handlinger foretatt av medlemmer av den amerikanske styrken (inkludert private kontraktører).

Dette er en viktig utvidelse sammenlignet med det som gjelder etter Nato-regelverket, der senderstatens jurisdiksjon kun gjelder tjenestehandlinger. Avtalen sier at Norge kan tilbakekalle frafallet i spesielle tilfeller. Det vil særlig være aktuelt dersom det er begått en alvorlig forbrytelse, for eksempel voldtekt. Amerikanske myndigheter vil likevel avgjøre hva som har status som tjenestehandlinger og ikke-tjenestehandlinger.

Her har vi igjen et eksempel på at Norge bøyer kne for storebror USA. Norsk lov skal altså ikke automatisk ha forrang i Norge overfor disse styrkene og deres kontraktører, heller ikke når det gjelder ikke-tjenstlige handlinger. Vi får nøye oss med å klage overfor storebror.

Avtalen legger i denne omgang opp til 4 såkalte omforente områder hvor USA kan få eksklusiv kontroll med hele eller deler av området. Høringsnotatet fastslår at inkludering av nye «omforente» områder kun vil besluttes etter behandling i regjeringen.

Ettersom dette vil være en sak av særlig stor viktighet, følger det av Grunnloven § 26 annet ledd at det er nødvendig med Stortingets samtykke. Det legges opp til å be om Stortingets forhåndssamtykke til at regjeringen kan beslutte å inkludere nye omforente områder etter konsultasjoner med Stortinget.

En kan jo undres over hvilken del av Stortinget som i det stille skal konsulteres. Igjen ser vi et forsøk på å unndra seg oppmerksomhet og en åpen offentlig debatt om amerikansk militær baser i Norge og omfanget av denne tilstedeværelsen (som tydeligvis tenkes utvidet ytterligere).

Et system med generelt forhåndssamtykke bør ikke under noen omstendighet vedtas av Stortinget, tvert imot bør det være i allmenhetens og demokratiets interesser at også en eventuell framtidig utvidelse av de amerikanske basene blir gjenstand for en åpen behandling i Stortinget.

Neste artikkel

Enoksen kritisk til Polens håndtering av migrantkrisen