Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Senterungdommen angriper ikke afrikanske bønder, tvert imot

I Nationen 28. april skriver Boyce O. Mhutsiwa og Paul Strydom fra henholdsvis Botswana Meat Commission og CEO Meat Board of Namibia at Senterungdommen angriper afrikanske bønder.

Fremtidig handel: Vi i Senterungdommen håper på en fremtidig god handel mellom Norge, Botswana og Namibia, og at vi finner mer hensiktsmessige måter å handle med hverandre på i tiden fremover, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Fremtidig handel: Vi i Senterungdommen håper på en fremtidig god handel mellom Norge, Botswana og Namibia, og at vi finner mer hensiktsmessige måter å handle med hverandre på i tiden fremover, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Hadde de ved hjelp av sin norske oversetter besøkt Senterungdommen sin nettside, så hadde de raskt sett at de tar feil. Senterungdommen vil tilrettelegge for en handel som både gagner norske og afrikanske bønder. I dag er det mye som tyder på at dette ikke gagner noen av dem i lengden.

I resolusjonen vår Stans importen av tollfritt storfekjøtt fra SACU-landene, som omhandler denne saken, så understrekes det at vi ønsker å «erstatte kvoten på storfekjøtt med andre produkter som vi ikke har som mål å være selvforsynte av».

Dette kan være en avtale som vi gjerne inngår med bønder eller andre næringsdrivende i Namibia og Botswana. Videre har vi et eget punkt som går ut på å «Sikre økt selvforsyning og lengre lokale verdikjeder knyttet til matproduksjon i SACU-landene». Med det bekrefter Senterungdommen at vi ikke har som intensjon å stanse handelen med Namibia og Botswana, men heller har et fokus på å gjøre forholdene til bøndene i landene våre bedre.

Videre skriver de at produksjonen til Norge utgjør om lag 4-5 prosent av eksporten deres, mens eksportinntektene fra Norge utgjør over 20 prosent av omsetningen i slakteriene deres.

Det er fullt forståelig at en brå stopp på eksport til Norge vil skade økonomien til Botswana og Namibia og jeg beklager om overskriften på mitt forrige innlegg kommuniserte dette.

Ser dere til resolusjonen vår står det at Senterungdommen vil «Arbeide på sikt å fjerne den tollfrie kvoten på storfekjøtt som ligger i handelsavtalen mellom EFTA-landene og SACU-landene». Vi vil derfor ikke brått avslutte handelsavtalen, men gjøre det på en slik måte at afrikanske bønder får tid til å omstille seg.

"Det at Norge utgjør over 20 prosent av omsetningene til slakteriene deres, men kun 4-5 prosent av eksporten er etter mitt syn et tegn på en usunn frihandel."

Samtidig vil jeg rette bekymring over den store avhengigheten til Norge, som dere understreker i innlegget deres. Det at Norge utgjør over 20 prosent av omsetningene til slakteriene deres, men kun 4-5 prosent av eksporten er etter mitt syn et tegn på en usunn frihandel.

Dette understrekes ytterligere ved at det knives om kvotene til Norge og at kilder viser til at det har skapt uro i kjøttindustrien i landene. Avtalen gjør også bønder i Namibia, Botswana og Norge mer utsatt i en mer ustabil verden.

Videre nevner dere at det finnes forskning som skal motbevise dette, uten å linke til det, og at det ikke er mellomledd som tar mesteparten av pengene som går via eksport til Norge. Det kan godt hende deres forskning har noen poenger, men en kjent utfordring i store deler av verden er nettopp at mellomleddene tar stadig større andel av inntektene.

Det er også en stor utfordring her i Norge. Samtidig understreker forskningen jeg refererte til i mitt forrige innlegg at dette også er en utfordring når det kommer til denne avtalen (Norges handelshøyskole sin rapport Norwegian beef trade with Botswana and Namibia).

Senterungdommen ønsker likevel mer kunnskap på dette området og et av punktene våre i resolusjonen tilknyttet dette er at vi skal «Undersøke om den tollfrie kvoten i handelsavtalen fungerer etter formålet for bøndene i SACU-landene». Senterpartiet er et parti som setter primærnæringene høyt, også i vår internasjonale politikk. Skal vi inngå nye lukrative avtaler med Namibia og Botswana er det derfor et krav at en betydelig del av summen skal gå til primærnæringen og arbeidsfolk.

Dette motvirker også fattigdom, noe som er svært viktig i et land som Namibia der forskjellen på fattig og rik er blant verdens største. Jeg har selv sett skilnaden da jeg besøkte Namibia januar 2020. Slik avtalen fremstår nå mener jeg det ligger svært stor usikkert om dette gagner primærnæringene noe særlig.

I leserinnlegget nevner også Mhutsiwa og Strydom at Norge er et av verdens rikeste land. Selv om vi er det, så har vi samtidig svært lite tilgang på dyrket mark, sammenlignet med andre land. Lange vintre og ulent landskap gjør det ekstra utfordrende å drive landbruk.

Videre er vi et høykostnadsland som igjen gjør landbruksvarene våre ekstra konkurranse-utsatte. Dette gjør at store deler av landbruket vårt støttes av subsidier for å opprettholde en størst mulig grad av selvforsyning. Bønder er blant Norges mest lavlønte yrker ved tanke på arbeidet de gjør. Derfor blir det helt feil å bruke den type argumentasjon for å score billige poeng.

I mange tilfeller ville nok den letteste måten vært å importere mesteparten av maten. Likevel ser vi at det minste tegn på uro i verden skaper usikkerhet rundt matsikkerheten og importen.

Krigen i Ukraina har ført til usikkerhet rundt import av flere typer matvarer som korn og solsikkeolje. Samtidig har selvforsyningsgraden i Norge gjennom flere år blitt redusert. Derfor er det viktig at Norge gjør grep for å sikre økt selvforsyning, noe som også er i tråd med FN sine bærekraftsmål. Da blir det feil å ha en ugunstig handelsavtale på storfekjøtt, som Norge har et potensiale for å bli selvforsynte av. Norge er dermed et feil land å inngå en slik avtale med.

Vi i Senterungdommen håper på en fremtidig god handel mellom Norge, Botswana og Namibia, og at vi finner mer hensiktsmessige måter å handle med hverandre på i tiden fremover.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Friskoler er et supplement, ikke en konkurrent