Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Senterpartiet bør skifte side

Er Senterpartiet et sosialistisk parti? Etter mitt skjønn er det åpenbare svaret på spørsmålet nei.

Borgerlige? Høyres Nikolai E. Astrup drikker melk med Trygve Slagsvold Vedum på setra til Per Olaf Lundteigen (begge Sp). Foto: Mariann Tvete
Borgerlige? Høyres Nikolai E. Astrup drikker melk med Trygve Slagsvold Vedum på setra til Per Olaf Lundteigen (begge Sp). Foto: Mariann Tvete

Senterpartiet har etter mitt skjønn et klart verdifellesskap med borgerlig side. Nå mener jeg tiden er inne for å stille spørsmål ved om Senterpartiet skal være garantisten for en sosialistisk regjering.

Verdifellesskapet som tradisjonelt har preget borgerlig side i norsk politikk handler om respekt for enkeltmenneskes valgfrihet, samvittighetsfrihet og mindretallsvernet. Det handler om kunnskapen om at en størst mulig stat ikke er noen garanti for gode og frie liv. Det handler om næringsfrihet, privat eiendomsrett og viktigheten av å skape verdier og arbeidsplasser. Dette verdifellesskapet forener etter mitt skjønn mer enn det splitter alle de tradisjonelt borgerlige partiene, inkludert Senterpartiet.

Edmund Burke, konservatismens far, snakket om verdien av de små fellesskapene. Poenget hans var at det ikke var mulig å skape et større kollektivt «vi» dersom kollektivet ikke sprang ut fra flere mindre kollektiver. Fellesskap som det lokale idrettslaget, skolekorpset, kirken eller sanitetsforeningen er viktige grunnsteiner i lokalsamfunnene våre, og må gis gode rammevilkår.

Men hvordan i all verden kan Senterpartiet akseptere samarbeid med partier som anser private innslag i velferden som et prinsipielt problem?

De er viktige aktører i folks liv, bringer mennesker sammen, og sørger for at barn og voksne opplever ting sammen. Disse aktørene bringer mening inn i folks liv, og skal aldri neglisjeres av en uhensiktsmessig stor stat. Dette er klassisk borgerlig tenkning, en tenkning jeg anser som utbredt også i Senterparti-kretser.

Derfor er det så forunderlig at Senterpartiet ikke roper høylytt når venstresiden blir stadig mer radikal, og vurderer å forby private aktører i velferden. Visst må vi sørge for at enkelte store kommersielle aktører ikke blir for store, som Høyre-mann er jeg glødende opptatt av god konkurranse.

Men hvordan i all verden kan Senterpartiet akseptere samarbeid med partier som anser private innslag i velferden som et prinsipielt problem?

Et annet eksempel på et viktig fellesskap er familien. Borgerlig side har alltid stått fast på at barnefamiliene vet best selv hvordan de organiserer sin hverdag. For noen foreldre føles det ikke rett å sende ettåringen i barnehage. Det har vi på borgerlig side respekt for. Samtidig ser vi at Arbeiderpartiet og SV jevnlig harselerer over kontantstøtten, og ønsker å straffe foreldre for å velge «feil». Valgfriheten vies ingen interesse eller oppmerksomhet på venstresiden.

Dette ser vi også igjen i diskusjonen om foreldrepermisjon. Der SV og Arbeiderpartiet ønsker å fortelle barnefamiliene hvordan de skal fordele permisjonen, ønsker de borgerlige partiene og åpne for at familier må få tilpasse permisjonen de livene de faktisk lever.

Om det skulle bli arrangert et fakkeltog til ære for privat eiendomsrett, skulle jeg gjerne stilt fremst i toget. I det toget vet jeg at Senterpartiet ville stilt seg ved siden av meg. Naturen må forvaltes på en best mulig måte, og da er privat eiendomsrett ofte den beste løsningen.

Privat eiendomsrett fører til at naturressursene våre blir behandlet på en god måte, at de faktisk blir brukt til det beste for hele samfunnet. Eiendomsretten gjør at skogen ikke råtner på rot, men faktisk bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser vi alle har glede av. Eiendomsretten sørger for at det ikke blir drevet rovdrift, fordi rettighetshaveren tenker langsiktig.

Senterpartiet irriterer seg stort over miljøbevegelsens ensidige krav om vern. På dette punktet ville Senterpartiet i et borgerlig samarbeid kunnet få betydelige gjennomslag. En slik konstellasjon ville også være garantisten mot eiendomsskatt. En svært veksthemmende og usosial skatt venstresiden ved hver eneste korsveg omfavner.

På enkelte områder er imidlertid Senterpartiet svært opptatt av vern. Vern av matjord er viktig, her er jeg veldig på linje med Senterpartiet. Her må vi erkjenne at alle politikere i alle partier gjennom alt for mange år har mislykkes med å oppnå et godt nok jordvern.

Også i distriktspolitikken vet jeg at Senterpartiet ville fått betydelige gjennomslag i et borgerlig samarbeid. Det vet også Senterpartiet.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av SSB i samarbeid med Nibio publisert i juni i fjor, ble det i perioden 2004 til 2015 bygget ned 8000 dekar matjord i gjennomsnitt per år. Stortingets jordvernstrategi tar sikte på at omdisponering av jordbruksareal skal være nede i 4000 dekar i året innen 2020.

Dette kommer vi ikke til å lykkes med. Samfunnets vilje til å beskytte matjorden har ikke vært sterk nok.

Vern av matjord handler om å ivareta Norges evne til selvberging. Dette er viktig, ikke minst fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Ved en eventuell krig vil handelsruter bli stengt, og viktigheten av egen produksjon av mat synliggjort. Det handler også om det moralske ansvaret vi har for å brødfø verdens befolkning. Denne bevisstheten er minst like tilstedeværende på borgerlig side som på venstresiden.

Jeg er overbevist om at Senterpartiet på dette området kunne fått viktige gjennomslag for en styrket jordvernstrategi i eventuelle forhandlinger med de borgerlige partiene.

Også i distriktspolitikken vet jeg at Senterpartiet ville fått betydelige gjennomslag i et borgerlig samarbeid. Det vet også Senterpartiet, partiet har tross alt sittet i en borgerlig regjering mange ganger. Verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene er en svært viktig del av en god distriktspolitikk. Regjeringen gjør mye bra på dette området i dag, og Senterpartiet ville kunnet styrke denne satsningen ytterligere.

Med en aktiv næringspolitikk bestående av vekstfremmende skattekutt, en god kompetansepolitikk som sikrer næringslivet kvalifisert arbeidskraft, og en fornuftig samferdselspolitikk som sikrer distriktsbedriftene veier å frakte varene sine på, er jeg helt overbevist om at man sørger for spredd bosetting og aktivitet i hele landet. Dette bør være musikk i Senterparti-ører.

Det er ingen tvil om at det ville blitt kamper også på borgerlig side om Senterpartiet vendte seg i den retning. Vi som husker Stoltenberg-regjeringen vet at det var tilfellet også i den regjeringen.

Senterpartiet har etter mitt skjønn et klart verdifellesskap med de borgerlige partiene, og ville kunne oppnådd svært gode resultater på borgerlig side. Så får tiden vise om Senterpartiet fortsatt er et sentrumsparti, eller om partiet nå er å betrakte som et sosialistisk parti.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skolen er et pengesluk – og en uunngåelig investering