Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauehold som utmarksnæring er under avvikling i ulvesona

Fra 1999 fram til 2017 økte antallet sau i ulvesona, men de to siste årene har antallet minket. Andelen dyr som slippes på utmarksbeite er redusert. Sauen flytter sørover og inn mot byer og tettsteder.

Med ajourført statistikk kan vi slå fast at det er korrekt at antallet sau i ulvesona har økt. Den samme statistikken viser også at sauehold som distrikts- og utmarksnæring er under avvikling i ulvesona, skriver Geir-Harald Strand. Foto: Mostphotos
Med ajourført statistikk kan vi slå fast at det er korrekt at antallet sau i ulvesona har økt. Den samme statistikken viser også at sauehold som distrikts- og utmarksnæring er under avvikling i ulvesona, skriver Geir-Harald Strand. Foto: Mostphotos

Statistikken viser at sauehold som distrikts- og utmarksnæring er under avvikling i ulvesona.

Nationen har den siste tiden viet spalteplass til en debatt om hvorvidt norsk rovviltpolitikk er vellykket eller ei. Debattantene har blant annet hentet dokumentasjon fra Nibio-rapport 121/2018 «Beitebruk i ulvesona». Dette har bidratt til en faktabasert debatt.

Den omtalte rapporten ble utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet i 2018. Siste tilgjengelige tallmateriale var da fra 2017. Nå foreligger også data for årene 2018 og 2019. Dette gir et interessant supplement til opplysningene i rapporten.

Ordinært utmarksbeite med frittgående dyr i utmarka er avviklet i de delene av ulvesona der ulven har etablert seg.

Først en nødvendig presisering. Utstrekningen av forvaltningssona for ulv ble justert av Stortinget i 2016. Begrepet «ulvesona» brukes her om sona slik den ble fastsatt av Stortinget i 2016. Områdene, i hovedsak nord og vest for Glomma, som da ble tatt ut av den opprinnelige forvaltningssona, er ikke med i beregningene.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) viser i sitt innlegg i debatten til Nibio-rapport 121/2018 når han slår fast at antallet sau i ulvesona har økt. Dette er korrekt. Fra 1999 til 2017 økte antallet sau i ulvesona med om lag 4 000 dyr.

I ettertid viser det seg imidlertid at 2017 var et toppår for sauehold i ulvesona. De siste to årene er antallet sau i sona redusert. I 2019 ble det søkt om tilskudd for færre dyr enn i 1999, men fortsatt marginalt flere enn da forvaltningssona ble etablert i 2004. I dette perspektivet har klima- og miljøvernministeren fortsatt rett når han slår fast at det er blitt flere sauer i ulvesona.

Annonse

Rapporten fra Nibio gir et mer detaljert bilde av den årlige utviklingen gjennom perioden. Dette kan nå suppleres med data for 2018 og 2019. Da registreringene startet i 1999 var det om lag 30.000 sau i ulvesona. De følgende årene var det en jevn, årlig nedgang. Antallet stabiliserte seg fra 2005 på rundt 25.000 dyr, som lå fast fram til 2012. Fra 2012 økte antallet sau raskt og nådde toppen med om lag 34.000 dyr i 2017. Etter 2017 har trenden på nytt vært nedadgående. I 2019 var det om lag 28.000 sau i ulvesona.

I 1999 ble to tredeler av sauen i ulvesona sendt på utmarksbeite. Andelen sank jevnt fram til 2005, da den stabiliserte seg på i underkant av 50 prosent. I 2016 startet en ny nedgang, og i 2019 hadde andelen falt til 30 prosent - om lag 9.000 dyr. Disse slippes på øyer i Oslofjorden og større innsjøer, går på beite i områder uten ulv, som i Asker og Bærum, eller slippes på inngjerdet utmark. Noen, spesielt i Hedmark, fraktes også til beiteområder utenfor ulvesona. Ordinært utmarksbeite med frittgående dyr i utmarka er avviklet i de delene av ulvesona der ulven har etablert seg.

I tillegg til endringer i beitepraksis, skjer det også geografiske endringer i saueholdet innenfor ulvesona. Endringene kan beskrives ved å beregne det geografiske tyngdepunktet for sauene innenfor sona. I 1999 lå dette punktet om lag 5 km sørøst for tettstedet Årnes i Nes i Akershus. Her ble det liggende ganske stedfast fram til 2005. Da begynte tyngdepunktet å bevege seg. I løpet av de neste 15 årene flyttet tyngdepunktet seg i alt 37 km sør og vestover. Det ligger nå ved Hølands varde på østsiden av innsjøen Øyeren. Bevegelsesmønsteret er et tydelig tegn på at saueholdet avvikles i de nordlige og østlige delene av ulvesona.

SSB har utviklet en sentralitetsindeks. Dette er en skala fra 0 til 1000. Sentralitet 0 representerer de mest avsides og veiløse områdene i landet. Sentralitetsverdi 1000 finner vi i sentrumsområdene i Oslo. I 1999 var gjennomsnittlig sentralitetsindeks for sauene i ulvesona om lag 690. Typiske eksempler på steder med sentralitetsindeks 690 er bygdene Brandval i Kongsvinger og Vestre Hernes i Elverum. De neste 20 årene økte indeksen jevnt og trutt. I 2019 var sentralitetsindeksen for sauene i ulvesona over 750. Økningen skyldes både at saueholdet i de mindre sentrale områdene avvikles, og at nyetablering og ekspansjon skjer nærmere byer og tettsteder.

Med ajourført statistikk kan vi slå fast at det er korrekt at antallet sau i ulvesona har økt. Den samme statistikken viser også at sauehold som distrikts- og utmarksnæring er under avvikling i ulvesona.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mangelen på empati fra Bollestad