Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sammen om et bærekraftig matsystem

Å kaste spisbar mat betyr også at man sløser bort ressursene som er brukt for å fremskaffe maten, som vann, jord og energi.

Klimautslipp: Globalt kommer så mye som 8 prosent av klimagassutslippene fra matsvinn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos
Klimautslipp: Globalt kommer så mye som 8 prosent av klimagassutslippene fra matsvinn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos

Stortingsvalget er rett rundt hjørnet, og nå kniver partiene om å vinne din stemme med sine hjertesaker. Et bærekraftig matsystem er vår hjertesak; en sak med en viktig sosial og miljømessig dimensjon. Her er forebygging og reduksjon av matsvinn et av de viktigste tiltakene, noe som også funn i den siste klimarapporten underbygger.

Mange engasjerte aktører jobber på hver sin kant med å redusere matsvinn, og er samlet i Kuttmatsvinn-nettverket. Vi som nettverk mener at myndighetene må ha tydelige mål som samsvarer med insentiver og strategier for å halvere matsvinnet som de har forpliktet Norge til. For selv om det har skjedd mye bra, har vi ennå en lang vei å gå. Dette er viktig for mennesker, miljøet og lommeboka, og burde også ha vært høyere prioritert i de ulike partiprogrammene enn tilfellet er.

For tygg litt på dette: 417.000 tonn spisbar mat havner i søpla i løpet av et år, dette er tall fra 2019 fra kartlagte verdikjedeledd, inkludert forbruker. Den sosiale kostnaden er utvilsomt enorm, og faktisk kunne overskuddsmaten ha mettet 850 000 mennesker. Regner vi kroner og ører, utgjør kartlagt spiselig mat som kastes en kostnad på 20,7 milliarder kroner.

Å kaste spisbar mat betyr også at man sløser bort ressursene som er brukt for å fremskaffe maten, som vann, jord, energi med mer. Bare i Norge tilsvarer mat som kastes CO2-utslipp på 1,3 millioner tonn. Globalt kommer så mye som 8 prosent av klimagassutslippene fra matsvinn, hvilket også betyr at hvis matsvinn hadde vært et land, ville det ha hatt det tredje største klimautslippet i verden, etter USA og Kina.

Det er likevel mange lysglimt, og som myndighetene har støttet opp om og heiet frem. I 2017 ble en Bransjeavtale for reduksjon av matsvinn signert, der en samlet næring og myndighetene forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030, et mål fastsatt av FN og undertegnet av nasjonen Norge.

Annonse

De nyeste resultatene viser at matbransjen er på god vei, og har hatt en matsvinnsreduksjon på 12 prosent siden 2015, og står i dag for 45 prosent av det totale matsvinnet. Skal vi klare å nå målet, er vi nødt til å fortsette å jobbe hardt gjennom samarbeid i alle ledd. Derfor er det gledelig at flere partier har programfestet samarbeid som en måte å nå det ambisiøse målet på.

Mange mener det ikke er nok med intensjonsavtaler og frivillig samarbeid for å halvere matsvinnet, men at også regelverk og reguleringer må på plass. En matkastelov ble vedtatt av et samlet Storting i 2017, med dette for øye. Det har blitt jobbet mye med å gi loven innhold, men endelig resultat er ikke klart ennå.

"Vi mener en matkastelov må inkludere hele forsyningskjeden og ha forebygging av matsvinn som hovedprioritet."

Vi mener en matkastelov må inkludere hele forsyningskjeden og ha forebygging av matsvinn som hovedprioritet, samt gjøre det attraktivt å donere overskuddsmat til ideelle virksomheter. Vi mener myndighetene derfor også må sikre finansiering og gode rammebetingelser for både matsentralene og frivilligheten som jobber med omfordeling av overskuddsmat.

I tillegg er det viktig at en matkastelov også legger til rette for andre tiltak som bidrar til å redusere matsvinn. Vi er spente på den neste Stortingsperioden og håper å fortsette å se resultater.

Enten modellen for å redusere og forebygge matsvinn går på lovverk eller frivillig samarbeid, eller en kombinasjon av begge - er det viktig at tiltakene rettes mot hele næringskjeden fra jord til bord, og inkluderer forbrukere. For forbrukere står faktisk for så mye som 55 prosent av det kartlagte matsvinnet her til lands. Større bevissthet og en adferdsrevolusjon må til og her spiller myndighetene en viktig rolle gjennom opplysnings- og holdningsskapende arbeid, ikke minst i offentlige institusjoner og utdanningsarenaer.

En ting kan vi alle være enige om; vi må ta vare på og forvalte ressursene våre med omhu, slik at vi skaper et bærekraftig matsystem, som sikrer at alle får tilgang til sunn og næringsrik mat som ikke går til spille. Nå er det opp til politikerne å vise handlekraft og videreføre, samt iverksette nødvendige og gode tiltak.

Kronikken er signert: Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef Matvett, Mette Nygård Havre, gründer Spis opp maten, Charlotte Aschim, CEO og gründer TotalCtrl, Tomas Elton Haug, gründer Foodlist, Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder Too Good To Go og Cristiano Aubert, styreleder Matsentralen Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sprik mellom by og land i valet: – Må bygge bru