Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Respekt for naturen

Som bonde har jeg levd i naturen, levd med naturen og levd av naturen.

Livgivende: Sol og planter. Samspillet i naturen er så omfattende at det er vanskelig å ta inn over seg. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Ved å registrere det vi ser i luften av skyer, fugler og innsekter, det å føle solens livgivende varme stråler og kjenne regn blåse mot ansiktet, det er fantastisk. Kjenne duften av ulike vekster og høre brumming fra innsekter og fuglenes glade kvitter.

På bakken vokser opp planter og trær. Planter som gir mat til over sju milliarder mennesker og et utall dyr, i mange varianter. Nede i den svarte jorda lever myriader av levende vesener som larver, mark av ulike slag og bakterier. Dette er våre viktigste medarbeidere som bor der, som holder jorda levende og gir røttene på trær og planter næring.

Jorda er den beste til å lagre store mengder karbon, som vi mennesker slipper ut i store mengder. I verdenshavene lever fisk, sjødyr, krepsdyr, tang og plankton i store mengder. Også havet lagrer store mengder karbon. Ved styrt beitebruk kan vi øke karbonbindingen i jorda, billigere enn mekanisk lagring på land. Vår evne til å nyte en levende natur og som rekreasjon er naturen av uvurderlig betydning.

Det samspillet som foregår i naturen er så stort og omfattende at det nesten ikke er til å forstå.

Når jeg nå har lista opp noen av naturens mange fasetter vil du kanskje si: Alt dette vet jeg og det er fint. Men vet du om det fantastiske samspillet som foregår, i luften, på bakken og nede i jorda? Jeg trodde at jeg viste det meste, men nei. I det alt vesentlige vi fortar oss vil før eller senere gå tilbake til naturen og ha betydning for den på mange negativ måter.

Etter å ha lest følgende bøker: "Smarte planter" av Stefano Mancuso og Alessandra Viola oversatt av Kristin Gjerpe, "Insektenes planet" av Anne Sverdrup-Thygeson og "Geriljahagen" av Kari Gåsvatn åpnet det seg en helt ny verden.

Det samspillet som foregår i naturen er så stort og omfattende at det nesten ikke er til å forstå. Hvert enkelt individ har innebyggede egenskaper for å overleve, men de har også evner til å samarbeide med andre individer i samme rase (f.eks. maur i ordnede samfunn). Men like stor er evnen til å samarbeide med helt andre levende individer. Eksempelvis insekter og blomster. Mange arter er helt avhengig av andre arter for å leve.

Annonse

En helt nødvendig forutsetning for at dette store samspillet kan funger og som gjør at vi mennesker kan leve på jorden, er at ikke balansen mellom ulike levende skapninger forrykkes eller drepes. Vi må ha ren jord som ikke er forurenset, ren luft, rent vann til mennesker og dyr og ikke forurense verdenshavene med kjemisk, fysisk, biologisk forurensing eller plast. Innsektene som var her på kloden lenge før oss er vi i ferd med å ta knekken på, enten med nye dyrkningsmetoder, plantevern eller drukner de i de store mengder radiosignaler vi omgir oss med og som det har vært forsket lite på.

Internasjonal kapital og internasjonal handel med matvarer er heller ikke i pakt med naturen. Det er sterke økonomiske krefter bak omsetning av såvarer til korn og grønnsaker og salg av plantevernmidler styres av store internasjonale konsern som fokuserer lite på artsmangfold og biologisk sikkerhet.

I flere land viser prøver av matvarer at de inneholder store mengder antibiotikaresistente bakterier, som er en følge av stordrift og antibiotika brukt preventivt mot sykdom på dyr.

Det fokuseres i dag sterkt på ulike miljøtiltak, men uansett hva vi foretar oss som i første omgang virker positivt, vil det i neste omgang ha negative konsekvenser for naturen.

Samler vi alt levende på jorda, planter og trær, mennesker og dyr (den animale delen) utgjør den animale delen bare 0,5 til 0,3 prosent av den samlede masse. Den biologiske delen utgjør da 99,5 til 99,7 prosent av det hele. Forsvinner vi mennesker fra jordens overflate vil naturen raskt ta det tilbake vi mennesker har bygget opp gjennom tusener av år. Forsvinner plantene fra jordas overflate har vi mennesker ikke mange dagene å leve.

La den livgivende sola gi lys og varme slik at plantenes klorofyll ved hjelp av fotosyntesen og næringsstoffer kan gi mat til mennesker og dyr ikke bare i dag men til kommende generasjoner.

Å ta vare på klima er så mye mere enn å kjøre bil uten forsilt drivstoff, det har med hele vår livsførsel å gjøre. Ikke minst vårt forbruksmønster. Selv om varene vi bruker er produsert på den andre siden av jorda, er det jordas begrensede ressurser som belastes og den samme atmosfæren. Noe å tenke på!

Da har vi mennesker en meget viktig oppgave: Bruke naturen og ikke forbruke den. Dette må også være en viktig rettesnor for våre politikere, når det gjør vedtak. Alle politiske og økonomiske vedtak har før eller senere betydning for en levende natur og framtidig matvaresikkerhet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunene bør berømmes for klimavedtak