Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reiselivet må tilpasse seg klimaendringene

Klimaendringene har allerede kommet til landet vårt, og det vil komme enda flere så lenge utslippene fortsetter. Det naturbaserte reiselivet må tilpasse seg klimaendringene for å kunne overleve.

Smelter: Brevandring på nedsmeltet bre? Her ser vi Briksdalsbreen i 2011 og 2020. Foto: Privat
Smelter: Brevandring på nedsmeltet bre? Her ser vi Briksdalsbreen i 2011 og 2020. Foto: Privat

Det er fortsatt mange som mener at klimaendringene som skjer i dag er en naturlig prosess. At det ikke er våre utslipp som gjør at disse endringene i klimaet skjer. Jeg var også en av de som ikke forsto alvoret. Dette selv om forskere kan vise til grundig målinger som viser klart at CO2-konsentrasjonen har økt i atmosfæren etter at utslippene til menneskene har økt.

Når jeg studerte samfunnsfag ble jeg mer opplyst og tok til meg forskning og målinger som viser at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte. Så lenge vi har de samme utslippene som vi har i dag vil også økningen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fortsette. Her i Norge er det spesielt en gruppe som rammes av klimaendringene, og det er naturbaserte reiselivsbedrifter.

Reiselivet i Norge har i år merket godt hvor avhengig de er av de utenlandske turistene, selv om nordmenn har vært flinke til å benytte mange av turiststedene. Det som får de utenlandske turistene og nordmenn til å reise rundt i Norge er den flotte naturen vi har her. Noe som har gjort at en god andel av landets reiselivsbedrifter er naturbaserte.

Mange av bedriftene har spesialisert seg på spesifikke produkter eller tjenester, alt fra skisenter til rafting. Det disse bedriftene har til felles er at de er avhengige av klimaet. Og hva er det klimaendringene påvirker? Jo, det er selvfølgelig klimaet.

Klimaet i Norge varierer i de forskjellige delene av landet. Hvordan klimaendringene vil påvirke landet vårt vil variere i forhold til de forskjellige klimaene som er i hver landsdel. Ifølge boka «Klima forklart» av Christian Bjørnæs vil middeltemperaturen i Norge antas å øke med 2,3 til 4,6 grader celsius fram mot 2100.

Annonse

Den største økningen vil være i vinterhalvåret og vil være større nord i Norge enn sør i Norge. Det vil bli flere naturhendelser som flom, storm og skred. Jordskred vil øke mest nord fra Trøndelag. Nedbøren i Norge vil øke gjennomsnittlig med mellom 5 og 30 prosent på årsbasis. Og vi kan vente oss flere vinterflommer siden økningen av nedbøren vil være størst om vinteren.

«Konsekvensene av klimaendringene kan bli store, og er for noen allerede helt ødeleggende.»

Konsekvensene av klimaendringene kan bli store, og er for noen allerede helt ødeleggende. Som jeg har nevnt ovenfor er det noen bedrifter som har spesialisert seg på produkter og tjenester. Noen har et skisenter som er helt avhengig av snø. Med klimaendringer som gjør at temperaturene øker så kan vi få mangel på snø her i Norge, noe flere steder i landet merker allerede. For skisentrene betyr det færre åpningsdager og i verstefall nedleggelse.

Høye temperaturer kan også ha en konsekvens for de som driver med rafting. Varme somrer med tørke gjør at snøen smelter helt ned på fjellene, at nedbøren stopper opp, og til slutt gjør at vannstanden blir for lav til å kunne rafte på elvene. Brevandring på en nedsmeltet bre er heller ikke gunstig. Det finnes mange flere slike eksempler, og derfor må bedriftene forberede seg på konsekvensene som kommer grunnet klimaendringene.

Naturbaserte reiselivsbedrifter må tilpasse seg de kommende klimaendringene. Jeg mener at bedriftene er avhengige av å se på hvilke muligheter de har videre i fremtiden. De kan tilpasse eksisterende produkter/tjenester til klimaendringene. Eller så kan de utvide med flere produkter/tjeneste som det vil være lettere å tilpasse etter klimaendringene.

Allerede mange av de større skisentrene har begynt å utvide fra å ha kun vinteraktiviteter til å også ha sommeraktiviteter, hvor målet er å bli helårsdestinasjon. Slike satsinger vil også være gunstig når det gjelder å kunne tilpasse seg klimaendringene. For å kunne tilpasses må bedriftene videreutvikle seg, noe som ofte innebærer ny utbygging.

Her mener jeg at det er veldig viktig at bedriftene bygger smart. For det er ikke kun mer nedbør som gjør at det blir oftere flom og naturkatastrofer. Det er også asfaltering og utbygging av større områder som gjør at jorda ikke lengre tar til seg fuktighet, og at man bygger på områder som allerede var i risikosoner. Som det står i boka «Klima forklart» så må vi bygge smartere for å redusere risikoen for flom og skred. Smart i den forstand at vi tar høyde for risikoen ved å klimatilpasse eksisterende og ny utbygging.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når arbeidsgiver stjeler