Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reinen sliter med mer enn skrantesyke

Det er funnet ett smittet reinsdyr på Hardangervidda. Drastiske hastetiltak vil gi dramatiske konsekvenser for villreinen.

Uheldige faktorer: Det er mange andre uheldige faktorer som gjør livet vanskelig for reinen på Hardangervidda, skriver kronikøren. Foto: Mostphotos
Uheldige faktorer: Det er mange andre uheldige faktorer som gjør livet vanskelig for reinen på Hardangervidda, skriver kronikøren. Foto: Mostphotos

Det er funnet ett (1) smittet reinsdyr med skrantesyke, etter at det er tatt 4200 prøver på Hardangervidda. En fersk rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om skrantesyke (CWD), 26. januar 2021, viser til modeller som beregner at det i dag er mellom 0 og 19 smittede dyr, og der det mest sannsynlige er 1 eller 2 dyr.

Villreinrådet i Norge er bekymret for at en visjon om friske hjorteviltbestander og god mattrygghet, gjør veien frem til drastiske, ensidige og for villreinen kanskje ødeleggende grep, for kort.

Det er mange andre uheldige faktorer som gjør livet vanskelig for reinen på Hardangervidda. For eksempel ferdsel, fragmentering og innskrenkning av leveområder. Det er derfor svært viktig at man ser det «store bildet», og ikke kun har et snevert fokus på å fjerne én utfordring, én sykdom – eller ett symptom.

Det er enighet om at man er i en tidlig fase av et eventuelt smitteutbrudd. Og at det dermed ikke er «bråhast» med tiltak. Første mulighet til å gjøre reelle endringer i stammen er ved ordinær jakt høsten 2021.

"Det er enighet om at man er i en tidlig fase av et eventuelt smitteutbrudd. Og at det dermed ikke er «bråhast» med tiltak."

Villreinrådet i Norge støtter en tilnærming til håndtering av CWD på Hardangervidda etter prinsippene som ligger i begrepet adaptiv forvaltning. Ved å la en arbeidsgruppe bestående av ressurspersoner fra lokal forvaltning og sentrale organ, vil man sikre en god og forankret strategi og tiltakspakke. Kampen mot CWD vil pågå i mange år. Underveis i prosessen vil man forhåpentligvis også få en forståelse av hvor CWD kommer fra, hvordan det kan oppstå og om det har vært eller også er i andre bestander.

Uten at Villreinrådet ønsker å avdramatisere at det er påvist CWD på Hardangervidda, vil vi peke på at villreinen på Hardangervidda også har en rekke andre og svært alvorlige utfordringer. Vi vil her først minne om den fysiologiske statusen med svært lave slaktevekter, lav andel kalv per simle, parasittisme og større utbrudd av andre smittsomme sykdommer som eksempelvis fotråte i 2019.

Annonse

Som samfunnsmedisinerne studerer de ytre faktorene for mennesker – så er det allment akseptert i viltforskningen at svake individer ofte skyldes dårlige forhold for bestanden. Villreinrådet ønsker at tiltakene som eventuelt iverksettes med bakgrunn i påvist CWD, skal innrettes med et klart definert mål om at forholdene for villreinen på Hardangervidda om fem-ti år skal være betydelig bedre enn i dag.

Da må det også være vilje til å ta kostnader rettet mot å reetablere trekkruter og gi reinen anledning til å gjenerobre viktige funksjonsområder. Det må være en klok tilnærming til ferdselsproblematikken og med tilstrekkelige virkemidler – og det må være en god bestandsforvaltning.

For å få en god vurdering av tiltak, så er vårt hovedbudskap at det må etableres en arbeidsgruppe, hvor både ulike forskningsmiljøer og lokal og nasjonal forvaltning er representert. Arbeidsgruppen må fungere over lang tid og fortløpende evaluere ny kunnskap og justere mål og tiltak. Mål og tiltak bør hele tiden avstemmes mot de parameterne som er definert som svært viktige i den nylig vedtatte «Miljøkvalitetsnorm for villrein» , Nina-rapport 1400.

Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget knyttet til de andre villreinområdene, så vil også vi sende ut en klar oppfordring om å fortsette deltagelsen i den store dugnaden med prøvetaking (hjerneprøve og lymfeknuter) av alle voksne reinsdyr de kommende årene. Dette er avgjørende for å kunne vedta tiltak på best mulig grunnlag fremover.

I resten av verden har bestandene av rein (caribou) hatt en dramatisk nedgang de siste 20 årene med en reduksjon på totalt 56 prosent, fra 4,7 til 2,1 millioner individer. Selv om man ikke har hatt en tilsvarende nedgang i Norge, så er utfordringene også her betydelige med en årlig nedbygging av villreinens leveområder til hytter og andre inngrep.

Stammen på Hardangervidda utgjør 30 prosent av den gjenlevende, ville bestanden av europeisk fjellrein. Drastiske tiltak her, får dramatiske følger for villreinen i Europa.

Villreinrådet ønsker likevel å avslutte med optimisme. Vi har nå gått inn i FNs tiår for naturrestaurering, og vi tror og merker at opinionen er opptatt av å ivareta både villreinen og leveområdene. Villreinrådet tror at man fremover både vil få forståelse for, og støtte til, å arbeide for bedre levevilkår for villreinen.

Villreinrådet ber forvaltningen og sentrale politikere om å ha dette som et overordnet mål når tiltakene skal vurderes.

Neste artikkel

På kollisjonskurs med klimahensyn