Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen og kulturarven

Regjeringen har ikke vært villig til å bevilge de midlene som skulle til for at nasjonalskattene ble satt i stand til 2020, slik Stortinget planla i 2005.

Regjeringen vil ikke snakke om hvordan den har nedprioritert kulturarven de siste åra, skriver Åslaug Sem-Jacobsen. Foto: Mostphotos
Regjeringen vil ikke snakke om hvordan den har nedprioritert kulturarven de siste åra, skriver Åslaug Sem-Jacobsen. Foto: Mostphotos

Regjeringen har bestemt seg for å omdøpe kulturminnevernet til kulturmiljøvernet. Selv mener de det er en stor seier. Men regjeringen vil ikke snakke om hvordan den har nedprioritert kulturarven de siste åra. Den historien er nemlig ikke så behagelig for Høyre, KrF og Venstre.

Som Nationen har skrevet om, behandlet Stortinget nylig kulturminnepolitikken på bred front – en reprise på tilsvarende debatter i 2005 og 2013. Men mens 2005 handlet tverrpolitisk satsing statlige ambisjoner for kulturarven og 2013 handlet om å konsolidere denne enigheten, ble 2020-debatten ganske annerledes. Solberg-regjeringen har nemlig ikke vært villig til å bevilge de midlene som skulle til for at nasjonalskattene (de fredede bygningene) skulle bli satt i stand til 2020, slik Stortinget planla i 2005.

Hvert år siden 2013 har kulturminnesektoren vært underfinansiert med over 100 millioner kroner.

Hvert år siden 2013 har kulturminnesektoren vært underfinansiert med over 100 millioner kroner. Vi i Senterpartiet har foreslått å styrke kulturvernet med 100–150 mill. kroner hver år, men systematisk blitt nedstemt av flertallet. Dette er selvfølgelig leit, men samtidig betegnende for hvordan flertallet har nedprioritert sektoren gjennom flere år.

Likevel velger jeg å glede meg over at Frp brøt seg løs fra regjeringen på to viktige punkter – og bidro dermed til flertall for to viktige vedtak i forrige ukes debatt.

Det første handlet om at staten skulle komme med en pakke med skatte- og avgiftslettelser for eiere av fredede og verneverdige bygninger. Både Frp og regjeringspartiene valgte å støtte dette, etter å ha stemt ned forslaget gjennom flere år. Det finnes mange «fredede eiere» rundt om i Norge, ikke minst i landbruket.

Annonse

Senterpartiet har stått alene om å stemme for skatte- og avgiftslettelser til dem de siste åra. Årsaken er selvfølgelig at skatte- og avgiftsordninger gir eierne mer forutsigbarhet og en sterkere stimulans til å utføre jevnt, godt vedlikehold.

Det er på høy tid med endringer, og regjeringen bør få opp farten i dette arbeidet. Alt i framlegget til statsbudsjett som kommer i oktober, bør vi få klare signaler om hva dette kommer til å bety i praksis.

Det andre viktige vedtaket handlet om å knesette et mål om at steinkirkene fra middelalderen skal settes i stand Stiklestad-markeringen i 2030. Her stemte Høyre, KrF og Venstre mot. Jeg har merket meg at KrF de siste dagene har hatt en rekke underlige utfall i denne saken – blant annet med å hevde at Sp har stemt mot konkrete mål i kulturminnepolitikken. Bare Gud kan vite hvor KrF har dette fra, og jeg er fristet til å minne KrFs representanter i Stortinget om av det åttende bud.

Det er selvfølgelig dypt paradoksalt at KrF nå stritter mot et stortingsvedtak om å ta vare på de eldste steinkirkene våre. Jeg har ellers betraktet KrF som en alliansepartner på dette feltet, og Senterpartiet og KrF har de siste årene samarbeidet om flere initiativ til å styrke kirkevedlikeholdet.

Jeg regner likevel med at KrF snart noterer at Stortingets votering nå er over, og at regjeringen har fått marsjordre i denne saken. Det er bare ti år fram til Stiklestad-markeringen, og det haster med å komme i gang med den konkrete planleggingen av arbeidet. Vi må få skikkelige planer – vi må styrke håndverkersiden – og vi må ikke minst tørre å holde fast på ambisjonene.

Jeg lar lagt merke til at KrF hevder at vedlikehold av steinkirkene fra middelalderen vil gå på bekostning av kulturhistorisk verdifulle kirker fra tiden etter reformasjonen. Dette er støttes ikke av fakta – og det er underlig at KrF i det hele tatt våger å antyde det. Jeg vil selv minne om at KrF i 2015 – sammen med Senterpartiet – sørget for vedtak i Stortinget om at regjeringen skulle legge en strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen (alle!), fredede etterreformatoriske kirker (alle!) og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

Når KrF nå påstår at det er uklokt av Stortinget å fastlegge ambisjoner for en særlig satsing på de 159 steinkirkene fra middelalderen, er de ikke bare på kollisjonskurs med stortingsflertallet – men også med sin egen, tidligere holdning. Det er ikke veldig kledelig for et parti som sitter med kirkeministeren i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi skal styre norsk jernbane – ikke EU