Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen må bekrefte grunnlaget for en norsk fornybar milliardindustri

Norge ligger fortsatt langt bak Sverige og Finland i å skape grønne arbeidsplasser og verdier basert på bærekraftig biodrivstoff.

For å sikre en videre utvikling av norsk biodrivstoffnæring er vi avhengig av forutsigbarhet og langsiktige incentivordninger for næringen, skriver kronikkforfatterne. Foto: Hilde Lysengen Havro

Regjeringens satsing på biodrivstoff har gitt oss en mulighet til å kappe inn på forspranget. Nå gjelder det at regjeringen og Stortinget lager forutsigbare rammebetingelser forbi 2030.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) var veksten i den globale biodrivstoffproduksjonen på 7 prosent i 2018. IEA mener den globale biodrivstoffproduksjonen må økes med 10 prosent per år frem til 2030 for å møte etterspørselen som drives frem av behovet for å raskt kutte klimagassutslipp. Dette markedet anslås å være i størrelsesorden 1800 milliarder kroner i 2023. Dette er et betydelig tall. Eksempelvis var samlet omsetning av olje og gass fra norsk sokkel på om lag 267 milliarder kroner i 2018.

Biodrivstoff er ett av de viktigste virkemidlene for å nå målet om å kutte minimum 40 prosent av utslippene fra den norske transportsektoren innen 2030. Og biodrivstoffpolitikken så langt har gitt effekt: Bare de siste årene har bruk av biodrivstoff kuttet utslipp fra transport med flere millioner tonn CO2. I tillegg har regjeringens biodrivstoffsatsing lagt grunnlaget for potensielle milliardinvesteringer i Norge.

Tre konkrete industriprosjekter for produksjon av bærekraftig biodrivstoff, med en samlet investeringsramme på anslagsvis 14 milliarder kroner, er nå under utvikling. I tillegg planlegges det videreutbygging av eksisterende biodrivstoffindustri. En stor andel av arbeidsplassene som blir skapt av denne fornybare næringen, vil komme i Distrikts-Norge.

Biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff og bidrar til lavere klimagassutslipp fordi råstoffene som biodrivstoff lages av (vegetabilske oljer, trevirke og avfall) inngår i det naturlige karbonkretsløpet. FNs klimapanel (IPCC) har utpekt bærekraftig biodrivstoff og bioenergi som ett av de viktigste tiltakene dersom vi skal ha en sjanse til å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader.

Enhver svekkelse av rammevilkårene vil gi store utslag på investeringsvilje og på bransjens fremtidsutsikter.

Biodrivstoff gir umiddelbar reduksjon av CO2, kan brukes over hele landet og krever ingen kostbar utskifting av infrastruktur eller nye kjøretøy. Biodrivstoff kan enkelt brukes på biler, lastebiler, skip, fly, fyringsanlegg, traktorer og anleggsmaskiner. Det er heldigvis et økende fokus på at drivstoff og energi til transportsektoren må være produsert på en bærekraftig måte, enten vi snakker om elektrisitet, hydrogen, biogass eller biodrivstoff.

Annonse

Biodrivstoff som produseres eller brukes i Norge er det eneste drivstoffet for transport i Norge som er sertifisert etter EUs nåværende bærekraftskriterier. Det er heller ingen annen form for drivstoff som har kommet så langt i å utvikle transparens med tanke på opprinnelse.

I Sverige og Finland finnes det nå en rekke virksomheter som omsetter for milliardbeløp innenfor biodrivstoffnæringen. Disse satser hundrevis av millioner hvert år på forskning og videreutvikling. Forutsigbarhet er nøkkelen for å lykkes i Norge også. Vi opplever at det er bred politisk forståelse for dette.

Gjennom aktiv virkemiddelbruk, så som omsetningskrav for biodrivstoff i kombinasjon med unntak fra CO2-avgift og veibruksavgift, har regjeringen lagt til rette for økt bruk av bærekraftig drivstoff. Omsetningskravet har bidratt til at markedet for biodrivstoff har fått en viss størrelse, mens fritak fra vegbruksavgift har vært viktig for å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig mot fossilt drivstoff, og dermed gjort det mulig for at transportbedrifter raskt kan fase ut fossilt og minimere sine klimagassutslipp.

I 2020 blir Norge i tillegg det første landet i verden til å innføre et omsetningskrav biodrivstoff for luftfart. På dette området er nå Norge et foregangsland som inspirerer andre til å følge etter.

Tall fra Miljødirektoratet viser at biodrivstoff kuttet utslipp tilsvarende 1,17 millioner tonn CO2 bare i løpet av 2018. I fjor utgjorde biodrivstoff 12 prosent av den totale drivstoffomsetningen til veitrafikken. Det er imidlertid bare 11 år til biodrivstoffandelen skal være 40 prosent, ifølge regjeringens eget mål for 2030.

For å sikre en videre utvikling av norsk biodrivstoffnæring er vi avhengig av forutsigbarhet og langsiktige insentivordninger for næringen. Enhver svekkelse av rammevilkårene vil gi store utslag på investeringsvilje og på bransjens fremtidsutsikter. Det skyldes at stadige uforutsigbare endringer vil undergrave troverdigheten til hele biodrivstoffregimet.

Et godt eksempel på dette er regjeringens vellykkede satsing på elbiler. Man kan jo selv tenke seg hvor mange elbiler det ville vært på norske veier dersom bileierne ikke kunne forholde seg til forutsigbare elbilkostnader, men heller måtte vente i spenning på fastsettelse av el-bilavgiftene i statsbudsjettet hver høst.

I «Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport» står det at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å vurdere å innføre veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Vi forutsetter at regjeringen gjør en grundig vurdering av hvordan dette vil påvirke investeringsvilje, realisering av nye fornybare industriarbeidsplasser, rask utfasing av fossilt drivstoff og effektivt kutt i klimagassutslipp.

Vi ber om at regjeringen, i samråd med næringen, fortsetter med å styrke dagens rammebetingelser i biodrivstoffpolitikken. Det vil i vesentlig grad bidra til å nå to viktige mål: Rask reduksjon av klimagasser fra transportsektoren og muliggjøre betydelige investeringer og nye arbeidsplasser innenfor fornybarsektoren i Norge. Sverige og Finland vil fortsatt lede løpet, men Norge vil kunne ta opp jakten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ut av Acer