Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Problematisk undersøkelse om genredigering

Sammenhengen mellom kunnskap og holdninger utgjør et hovedfokus i GENEinnovates analyser. Men hvilken kunnskap er det spørreundersøkelsen baserer seg på?

Når informasjon om risiko og uenighet uteblir, kan motforestillinger mot ny teknologi lett bli tolket som subjektive og rent etiske, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos
Når informasjon om risiko og uenighet uteblir, kan motforestillinger mot ny teknologi lett bli tolket som subjektive og rent etiske, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos

Av Trine Antonsen, forsker II, Torill Blix Bakkelund, doktorgradsstipendiat, Sigfrid Kjeldaas, forsker II og Odd-Gunnar Wikmark, forsker II ved GenØk - Senter for biosikkerhet.

Genteknologi kan potensielt gjøre nytteplanter bedre tilpasset klimaendringer, redusere miljøbelastende effekter av landbruk og akvakultur, og på denne måten bidra til effektivisert matvareproduksjon for verdens befolkning. Forskningsprosjektet GENEinnovate har utført en spørreundersøkelse om norske forbrukeres holdninger til bruk av genredigering i norsk landbruk og akvakultur. I undersøkelsens spørreskjema har GENEinnovate gjort problemstillinga relevant og nær ved å fokusere på norske forhold.

Les GENEinnovates egen kronikk om undersøkelsen:

En viktig motivasjon for undersøkelsen er at avlsselskapene som er en del av prosjektet, skal forstå og bygge kompetanse om genredigering på en måte som er i tråd med verdigrunnlaget i samfunnet og politiske og regulatoriske føringer. Vi mener dette arbeidet bidrar med vesentlige innsikter, men er for forenklet og unyansert til å danne et slikt grunnlag alene.

Sammenhengen mellom kunnskap og holdninger utgjør et hovedfokus i GENEinnovates analyser. Men hvilken kunnskap er det spørreundersøkelsen baserer seg på? Deltakerne blir bedt om å oppgi egen kjennskap til genmodifisert mat og genredigering/modifisering, hvorpå denne testes gjennom fire fakta- spørsmål som har et ‘sant’-alternativ.

Et av disse er om det finnes godkjente genmodifiserte matvarer i norske butikker – hvilket man behøver noe kjennskap til norsk regelverk for å avgjøre. Den siste kontrollen bruker en amerikansk studie fra 2016 om genetisk endrede jordbruksavlinger til å etablere som betingelse for kunnskap det ‘faktum’ at genredigert mat er trygt å spise. Dette ‘faktum’ er ikke bare kontroversielt, men også et man kan stille spørsmål ved om er direkte overførbart til norske produksjonsforhold.

Annonse

Både i fokusgruppeintervjuene og i spørreundersøkelsen gis deltakerne innføring i tradisjonell avl, genredigering og genmodifisering. Avl og avlsteknologi forklares i korte trekk i form av en historisk framstilling der mennesket framstår som eneste seleksjonsfaktor. Samhandlinger mellom ulike gener, og geners komplekse relasjoner med prosesser på celle-, vevs-, individ- og økosystemnivå forsvinner fra bildet. Det kommer heller ikke fram at det tradisjonelle avlsarbeidet også handler om teknologiutvikling.

Genredigering defineres som at det ligger nært tradisjonelt avlsarbeid, og ikke krysser artsbarrierer. Spørsmålsformuleringa framstiller eksempler hvor en løser et bestemt problem: Planter tilpasses klimaendringene, sprøytemiddelbruk og annen miljøbelastning reduseres, dyrehelsen bedres, produksjonen effektiviseres. Muligheten for at det kan oppstå andre, utilsiktede effekter er ikke nevnt. Studiens spørsmål om bekymringer knyttet til miljørisiko eller helserisiko må dermed besvares ut fra deltakernes egen kunnskapsbakgrunn – en kunnskapsbakgrunn som ikke anerkjennes i studiens kontrollspørsmål.

Når informasjon om risiko og uenighet uteblir, kan motforestillinger mot ny teknologi lett bli tolket som subjektive og ‘rent etiske’. I undersøkelsen bes deltakerne forholde seg til om det «kan være uetisk å ikke ta i bruk mulighetene for genredigering på husdyr og planter dersom det kan bidra til å løse viktige samfunnsproblemer». Det stilles ingen motsatte kontrollspørsmål. Dette er problematisk, for hvem vil vel ikke være for å løse viktige samfunnsproblemer?

Det er verdt å merke seg at 57 prosent av de spurte svarer at de har en del, liten eller ingen tillit til at godkjente GMO er trygge å spise og trygge for miljøet. Over halvparten (56 prosent) er bekymret (litt eller meget) for at GMO kan medføre en helserisiko når de blir spist og enda flere (60 prosent) er bekymret for at GMO medfører en miljørisiko.

Trenden er den samme uavhengig av selvvurdert nivå av kjennskap til GMO. Sett i lys av dette, er det vanskelig å argumentere for rapportens konklusjon, som sier at «Våre resultater tyder på at det er en sammenheng mellom kunnskap om genteknologi og tillit til det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om temaet, samt tillit og holdninger til bruk av teknologien og aktørene som står bak».

Resultatene i undersøkelsen er en drøm for de som driver med denne framtidsrettede teknologien.

Fra disse tallene kan vi like gjerne slutte at folk generelt ikke har tillit til at dagens kunnskapsgrunnlag og risikovurderinger er gode nok til å fange opp negative helse- og miljøeffekter.

Resultatene i undersøkelsen er en drøm for de som driver med denne framtidsrettede teknologien: De med mest kunnskap, de unge og de miljøbevisste er de som stiller seg mest positive til bruk av genteknologi som kan fremme samfunnsnytte og bærekraft. Vi har forsøkt å nyansere studiens stilltiende implikasjon om at de mer kritiske enten er litt kunnskapsløse, eller ikke har tatt inn over seg de store utfordringene som ligger foran oss. Kanskje har de heller en annen type kunnskap enn det spørres etter; kanskje favner eller nyanserer ikke studiens spørsmål godt nok deres håp, bekymringer og synspunkter på alternative løsninger til de store samfunnsutfordringene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Oppklaring fra Rørosmeieriet