Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prioriter Nasjonale turiststier i statsbudsjettet for 2020

Vi mener at både næringsministeren, kulturministeren og samfunnssikkerhetsministeren nå må bli med og ta eierskap til ordningen Nasjonale turiststier.

Det blir jobbet for at Romsdalseggen i Møre og Romsdal får status som nasjonal turiststi.Foto: Tarjei Husøy / Tarjei Husøy

Regjeringen etablerte i 2017 tilskuddsordningen Nasjonale turiststier etter innspill fra flere aktører i reiselivsnæringen. Det første året ble det satt av 7,5 millioner kroner til formålet. Dette er midler som i første omgang skal dekke akutte behov i et fåtall områder som har hatt ekstraordinær økning av internasjonale besøkende.

Siden ordningen ble opprettet, har bevilgningene økt. For 2019 er det bevilget 11,5 millioner kroner. Det er positivt. Samtidig er vi kjent med at søknader til prosjekter totalt utgjør rundt 20 millioner kroner i år. Når regjeringen nå skal lage budsjettet for 2020, ber vi derfor om at ordningen utvides. Turstier som allerede er etablert, vil også kreve noe midler til administrasjon og drift av ordningen. Dette tilsier at rammen må økes.

Målet er at de nasjonale turiststiene skal bli gode eksempler i en bærekraftig reiselivsnæring. Dette skal turmålene selv gjøre:

• Utarbeide besøksstrategier og analysere hvordan besøkende påvirker naturkvalitetene i området. Det skal jobbes med planer for å øke antall besøkende med fellestransport fremfor privatbiler.

• Ha en strategi med nullvisjon for unødvendige redningsaksjoner. Turmålene må i tillegg vurdere behovet for stipatrulje eller fjellvakttjeneste.

Annonse

• Som en del av ordningen skal det også etableres felles «møteplasser». Hensikten er at de som jobber med turmålene, kan lære av hverandres erfaringer.

Parallelt med utarbeidelsen av disse autorisasjonskravene har det gjennom ordningen blitt gitt 18 millioner kroner i tilskudd til norske turmål de siste to årene. Det er beskjedent når man tar med i betraktningen at den naturbaserte reiselivsnæringen i Norge genererer inntekter for mange milliarder kroner. Opplevelsesbransjen er den reiselivsbransjen som vokser raskest. Bransjen skapte i 2017 verdier for 24 milliarder kroner, som utgjør 14 prosent av den samlede verdiskapingen i reiselivet.

Selv om tilskuddene til turmålene er beskjedne, gir de viktige resultater. På Trolltunga er det for eksempel bygget nødbuer. Nedgangen i redningsaksjoner har vært enorm fra den dagen de også brukte turiststi-penger på egne fjellvakter langs stien. Nødbua som er bygget på Preikestolen, gjør at Norsk Folkehjelp kan lagre utstyr og rykke ut raskere enn før for å yte bistand. Med 20 årlige oppdrag – bare på stien til og fra Preikestolen – er det viktig både for den forulykkete og de frivillige at aksjonene kan gjennomføres effektivt. Det er grunn til å tro at disse enkle og rimelige tiltakene har spart Justis- og beredskapsdepartementet for mange millioner kroner som følge av færre helikopterflygninger.

Å bidra til sikkerheten handler også om omdømme- og merkevarebygging av Norge som reiseliv- og opplevelsesdestinasjon. En dødsulykke kan ha store konsekvenser for Norges rykte internasjonalt, og derfor er det viktig at sikkerhet blir tatt på alvor. Spesielt siden allemannsretten setter begrensninger for regulering.

Nasjonale turiststier har bidratt til å gjøre norsk naturbasert reiseliv grønnere og tryggere. De besøkende får bedre opplevelser, og naturslitasjen reduseres, noe som sparer samfunnet for penger. Vi mener nå at både næringsministeren, kulturministeren og samfunnssikkerhetsministeren må bli med og ta eierskap til ordningen, og legge til rette for økt satsning på en ordning som er viktig for arbeidsplasser, beredskap og bevaring av vår felles natur- og kulturarv.

Å skape en bærekraftig utvikling som turistland krever nasjonal innsats og ekstra midler. Det vil bidra til at Norge kan vokse som populært reisemål, samtidig som vi tar vare på naturen vår.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sulter vi om insektene dør?