Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Presis kanalisering ved bruk av teknologi

Kanaliseringspolitikken ble utviklet rett etter krigen. Målet var å øke sjølforsyning, skape balanse i produksjonen og sikre spredt bosetning.

Finere inndeling: Kanaliseringen har til nå  vært grovinndelt i geografiske soner, men bruk av teknologi gjør det mulig å skille god innmark fra marginale arealer med langt finere inndeling enn tidligere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos
Finere inndeling: Kanaliseringen har til nå vært grovinndelt i geografiske soner, men bruk av teknologi gjør det mulig å skille god innmark fra marginale arealer med langt finere inndeling enn tidligere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos

Satsing på kornproduksjon var helt avgjørende. Østlandet med mye god innmark skulle produsere korn og grønnsaker, slik at flest mulig beitedyr kunne utnytte de marginale arealene på Vestlandet og i Nord-Norge. Full utnyttelse av innmark og høyest mulig utnyttelse av utmark gav best uttelling.

Kanaliseringen har til nå vært grovinndelt i geografiske soner, men bruk av teknologi gjør det mulig å skille god innmark fra marginale arealer med langt finere inndeling enn tidligere.

Teknologien tillater flere former for å premiere marginale arealer på gårdsbruksnivå. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kalt dette tilskudd til arealer med driftsulempe. Det finnes allerede satellitt- og kartdata som definerer areal etter ulik grad av driftsulempe utfra mellom annet hvor inneklemt og bratt arealene er og jordstruktur. Disse kartdataene kan benyttes til å gradere tilskudd i forhold til driftsulempen på arealet.

"Jordbruks- og kanaliseringspolitikken er overmoden for reform."

Måling av driften på marginale arealer kan gjøres på flere måter. Kostnaden ved å utstyre beitedyr med GPS-sendere er synkende. Det kan derfor gjøres løpende avlesninger av posisjon på beitedyrene, og disse dataene kan leses opp mot grad av driftsulempe på arealet. Fordelen med denne metodikken er at tilskuddsnivået blir forutsigbart ettersom det oppdateres i realtid. Ulempen er at det kreves en del utstyr.

Annonse

Målingen kan også gjøres etterskuddsvis gjennom satellitt- eller dronebilder som måler grad av gjengroing. Måling av grad av gjengroing kan standardiseres. Denne dataen kan sammenstilles med kartdata for arealer med driftsulempe og slik danne grunnlag for tilskuddsnivå. Ulempen med denne metodikken er at målingen skjer etterskuddsvis og dette kan gi lavere grad av forutsigbarhet på hva tilskuddsnivået blir.

Tilskudd til arealer med driftsulempe kan langt på vei erstatte alle typer tilskudd som tilfaller beitedyr. Dersom alle tilskuddene legges på arealer med driftsulempe, så vil all tilgjengelig innmark gå med til å understøtte drift i utmark fordi fôr produsert på god innmark er billigste tilgang på vinterfôr. På denne måten vil tilskuddene styres direkte i samsvar med formålet om å løfte andel arealer som er lønnsomme i drift.

For å få til et godt samspill mellom marginale arealer og innmark kan ikke kraftfôrprisen settes for lavt. For lav kraftfôrpris kan utligne effekten av tilskuddene til driftsulempe fordi alternativkostnaden ved å utnytte egne arealer blir høyere.

Fastpris på korn og prisnedskrivinger er arvegods fra den tidlige kanaliseringspolitikken. Kornprisen skulle settes høy nok til at kornbøndene valgte å produsere korn, og prisnedsetting skulle sikre at kraftfôret ikke ble for dyrt for melkeprodusentene. Disse styringsmekanismene er unødvendige komplekse og gjør det vanskelig å forstå sammenhengen mellom formål og virkemiddelbruk.

Kornprisen kunne enkelt vært regulert med tollsatser, slik som gjøres for andre produksjoner. Prisnedskriving av korn har i praksis blitt en støtte til kraftfôrkrevende produksjoner som i liten grad samsvarer med opprinnelig formål om å øke arealbruken.

Lave kraftfôrpriser har videre tilrettelagt for at kraftfôrkrevende produksjoner har investert tung og pådratt seg betydelig gjeld. Dette er delvis myndighetene sitt ansvar og bør behandles med egne målrettede virkemidler som for eksempel gjeldssanering. Prisnedskrivingen bør ikke kunne fortsette i nåværende form, fordi det slår beina under formålet om å sikre selvforsyning, produksjonsbalanse og spredt bosetning.

Jordbruks- og kanaliseringspolitikken er overmoden for reform. Dette er nødvendig for at samfunnet skal kunne dra nytte av verdiene som sluses inn i jordbruket. Reformene bør innrettes mot å sikre samsvar mellom formål og bruk av virkemidler, i tillegg til at det teknologiske mulighetsrommet blir utnyttet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gjermundnes trenger nytt fjøs nå