Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Planter alene kan ikke øke selvforsyningen

Vi får ikke økt selvforsyning og bedre helse ved å ta bort kjøttet.

Ikke sunnere: Det er ingen automatikk i at kostholdet blir sunnere ved å halvere kjøttinntaket, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Ikke sunnere: Det er ingen automatikk i at kostholdet blir sunnere ved å halvere kjøttinntaket, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

I Nationen 3. februar hevder Thomas Cottis, Lilja Palovaara Søberg og Bjørn Vidar Vangelsten at redusert kjøttforbruk vil gi en betraktelig økning av norsk matproduksjon og selvforsyning. De hevder at årsaken til at vi har en relativt lav selvforsyningsgrad for korn, frukt og grønt er at disse planteproduksjonene er fortrengt av husdyrproduksjonen.

Om lag 200 000 dekar, eller 2 prosent av dyrkajorda brukes til poteter, grønnsaker, frukt og bær. Det er ikke begrenset av husdyrholdet, men av etterspørsel, begrenset importvern og av begrensinger i hvilke planter vi kan dyrke her i landet. Det er mange grunner til å øke arealet med grøntproduksjon, men det kan og må skje samtidig som husdyrproduksjonen opprettholdes.

Av bygg og havre går bare 1-3 prosent til mat, også det er bestemt av etterspørselen. Tilgangen til bygg og havre til mat er ikke begrenset av at det trengs til dyrefôr. Det er sterkt ønskelig at forbruket av bygg og havre til mat øker, men skal det øke selvforsyningsgraden må det erstatte importerte karbohydrater og ikke norske husdyrprodukter.

I 1970 var norsk selvforsyning av mathvete noen få prosent. I dag er den 50-60 prosent for den delen av matmjølet som har importvern. Denne utviklingen har skjedd parallelt med økning i husdyrproduksjonen.

Cottis, Søberg og Vangelstens vil redusere husdyrproduksjonen for å frigjøre areal til produksjon av planter til mat. I virkelighetens verden vil dette «frigjorte» arealet i hovedsak gå ut av produksjon.

Det er tre hovedgrunner til det; hvilke typer grønnsaker og plantekost som etterspørres, hvilke planter det er forutsetninger for å produsere her i landet og på hvor store arealer, og ikke minst et langt svakere importvern for grønt og bearbeidede planteprodukter enn for de fleste husdyrprodukter.

Annonse

Det er rom for å øke både grøntproduksjonen, bruken av havre og bygg til mat og produksjonen av tradisjonelt matkorn i form av hvete. Skal vi få et mer bærekraftig norsk matsystem må det kombineres med å opprettholde husdyrproduksjonen og kombinere dette med en realistisk oppfatning av hvor mye bygg, poter og kålrot framtidas forbrukere faktisk vil spise.

Skal vi diskutere kjøttforbruk, er det også viktig å starte med riktige tall. Cottis, Søberg og Vangelsten påstår at vi i Norge spiser 1 kg tilberedt kjøtt i uka, og sammenlikner dette med de nye danske kostrådene som anbefaler 350 g tilberedt kjøtt i uka.

Ifølge tall fra Helsedirektoratet og Animalia, er det gjennomsnittlige forbruket av kjøtt 51,6 kg per år, noe som ganske riktig blir omtrent 1 kg per uke, men dette er rent, rått kjøtt – ikke tilberedt, som det påstås i artikkelen. Ifølge Helsedirektoratet er 500 g tilberedt kjøtt 700-750 g rått kjøtt. Det betyr at 1 kg råvare tilsvarer ca. 700 g tilberedt vare.

Det påstås at en halvering av kjøttinntaket kan erstattes av norske grønnsaker og sågar pannekaker med syltetøy. Dette er ingen erstatning for kjøtt. Kjøtts essensielle næringsstoffer finnes knapt i alternativene de foreslår. Og dette er en utfordring: Man må vite hva kjøttet inneholder for å kunne erstatte det.

Basert på tall fra Utviklingen i norsk kosthold fra Helsedirektoratet, bidrar animalske matvarer (ikke inkludert fisk) med omtrent 60% av proteinene i norsk kosthold. Kjøtt utgjør 10 kg av det totale proteininntaket vårt per år, mens fisk bidrar med 2 kg. Vi får omtrent 1 kg protein fra nøtter, erter, bønner og linser til sammen, mens grønnsaker bidrar med under 1 kg protein per år. Selv om inntaket av grønnsaker var i tråd med kostrådene, også med de norske grønnsakene med mest protein, monner det ikke.

Artikkelforfatterne har beregnet den ernæringsmessige kvaliteten i et kosthold med halvert kjøttforbruk. Det er fullt mulig å dekke behovet for næringsstoffer med redusert kjøttforbruk, men at hele befolkningens næringsinntak bedres, er vel heller tvilsomt. Det er ingen automatikk i at kostholdet blir sunnere ved å halvere kjøttinntaket, som i en teoretisk tilnærming som artikkelforfatterne har forsøkt seg på.

Det er mange fordeler ved å spise mer grønnsaker og belgfrukter, blant annet fordi de bidrar med fiber og viktige næringsstoffer. Som proteinkilde derimot vil de kun være et supplement, ikke en hovedkilde, for de fleste. De danske kostrådene anbefaler å spise 100 g belgfrukter om dagen for å kompensere for lavere inntak av animalske matvarer. Dette er plantekost som i hovedsak må importeres.

Eneste vegen til både økt selvforsyning og et bærekraftig norsk matsystem er et samspill mellom husdyr- og planteproduksjon. Arealer som er egnet til produksjon og planter som kan spises av mennesker, skal brukes til det så langt det er etterspørsel, men største delen av det norske jordbruksarealet krever husdyr for å kunne utnyttes.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvorfor har vi så dårlig ketchup i Norge?