Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Planlegging på ville veier

Motorveier bygges som aldri før. Ødelagt natur og matjord og økte klimautslipp følger i kjølvannet av mangelfulle planprosesser.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) legger fram Nasjonal transportplan legges om få uker, og den skal legge føringer fram til 2033. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) legger fram Nasjonal transportplan legges om få uker, og den skal legge føringer fram til 2033. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Milliarder av kroner brukes for å bygge enda bredere veier, for flere biler og høyere fart. Regjeringen, med Stortinget på laget, gjør dette til tross for at utbyggingene er ulønnsomme, og at vi kunne fått langt mer nytte av å vedlikeholde og utbedre de veiene vi har.

Planprosessen er full av svakheter. I iveren etter mer motorvei går det ofte fort i svingene. Og verre er det blitt etter at vi fikk et eget statlig motorveiselskap, Nye Veier AS, som skal konkurrere med Statens vegvesen i å fremme nye veiutbygginger.

Det stilles krav om at alternative løsninger alltid skal utredes og vurderes. Likevel ser vi at alternative løsninger, som sannsynligvis er mer lønnsomme, mer skånsomme mot natur og gir lavere utslipp, ignoreres. E16 Kløfta–Kongsvinger, E6 i Trøndelag og E39 Mandal–Ålgård er stygge eksempler.

Lovverket er tydelig på at ulike traséalternativer skal utredes, og alle konsekvenser skal veies mot hverandre. Utbyggerne leder planarbeidet, mens det er kommunene som skal vedta planene. Det er krevende for lokalbefolkningen, frivillige organisasjoner og lokalpolitikere å henge med i svingene og gi innspill og påvirke komplekse planprosesser på en demokratisk måte.

Lokalpolitikere kommer også under sterkt press fra utbyggerne. En kommune som stiller spørsmål og ønsker å sette strengere miljøkrav, kan fort oppleve trusler om at veien ikke vil bli prioritert.

"Vi håper samferdselsminister Hareide nå stanser de ville planene om veiutbygginger, som Hordfast sør for Bergen og ytterligere motorveiutbygging på Sørlandet, i Innlandet og i Trøndelag."

Konsekvensutredningen er en viktig del av planprosessen. Her skal fordeler og ulemper kartlegges. Noen verdsettes i kroner og øre, andre forblir såkalt ikke-prissatt. Naturverdier er blant de ikke-prissatte. Når verdifull natur eller matjord ødelegges, regnes det ikke som et økonomisk tap.

Annonse

Derimot regnes noen få minutters spart kjøretid som en direkte økt samfunnsverdi målt i kroner og øre. Det samme gjør trafikkvekst. Helt uavhengig av hvor mange sjeldne fuglearter som blir berørt, hvor mye myr og våtmark som ødelegges, hvor mye matjord som legges under asfalt, eller hvor mange ekstra tonn med CO2 som slippes ut.

De ikke-prissatte konsekvensene skal kartlegges og vurderes, men de vektlegges i liten grad. Skal naturen gis verdi i planleggingen, må noen stille krav om det. Regjeringen har svekket miljøforvaltningens mulighet til å gripe inn og støtter opp om en rask planprosess med store svakheter, der hensyn til natur, klima og total samfunnsnytte settes til side.

Sikkerhetsventilen skal ligge i at statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) griper inn og sikrer at nasjonale natur- og miljøhensyn ivaretas. Men kort tid etter at Høyre og Fremskrittspartiet inntok departementene i 2013, begynte arbeidet med å svekke Statsforvalterens rolle. Beskjeden var tydelig: Statsforvalterne skulle holde fingrene unna og overlate til lokalpolitikerne å ivareta nasjonale miljøhensyn i plansaker.

To triste eksempler på hvor galt det kan gå, er E6 forbi Lillehammer og E6 i Stjørdal: Lillehammer har en moderne vei med god nok kapasitet. Likevel vil Statens vegvesen bygge helt ny motorvei. De foreslo å legge veien i ny trase gjennom Lågendeltaet naturreservat, et våtmarksområde vernet i 1990 for å ta vare på et svært verdifullt naturområde med fugleliv, elvedelta og en vakker og mye brukt naturperle.

Lovverket forbyr bygging av motorvei i naturreservater. Likevel presset Statens vegvesen, og Nye Veier som nå har tatt over ansvaret, på for å få veien gjennom deltaet, noe også lokalpolitikerne vedtok. Vernemyndighetene har ikke tatt stilling til saken ennå, men detaljplanene er nesten ferdige. Utbyggeren tar det for gitt at de får lov. Traseen gjennom naturreservatet skulle vært stanset tidlig i prosessen. Nok en gang frykter vi at naturen og miljøet blir taperen.

Ødeleggelser i den nasjonale lakseelva Stjørdalselva er det andre triste eksemplet. I sin iver etter å la Nye Veier bygge ny E6 raskt ga kommunestyret selskapet dispensasjon til å fylle ut stein i villakselva, vernet som nasjonal lakseelv i 2007. Ødeleggelsen er i gang, og mye skade er allerede gjort. Men for få dager siden kom beslutningen om at dispensasjonen faktisk var ulovlig.

Nasjonal transportplan legges frem om få uker, og den skal legge føringer fram til 2033. I arbeidet med planen har vi fått verdifull kunnskap, blant annet om at motorveibygging gir store klimagassutslipp når myr og skog legges under asfalt. I tillegg kommer ødeleggelsene av annen verdifull natur, matjord og friluftsområder. Bredere veier for økt fart gir også enda mer biltrafikk, med økte klimagassutslipp. Dette er i strid med våre mål: Norge er forpliktet til å stanse tapet av naturmangfold, og Stortinget har lovet å halvere klimagassutslippene fra transport.

Vi håper samferdselsminister Hareide nå stanser de ville planene om veiutbygginger, som Hordfast sør for Bergen og ytterligere motorveiutbygging på Sørlandet, i Innlandet og i Trøndelag. Nå må samferdselspolitikken endres. Da må vi legge langsiktige, gode utrednings- og planprosesser til grunn, der natur, klima og samfunnsnytte kartlegges ordentlig og blir avgjørende når beslutningene tas.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Havvind gir økt strømpris – fiskeriene ofres