Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pilegrimsleden trenger mer arbeid med infrastruktur

De siste årene har det vært en pilegrimsrenessanse i Norge som har bidratt til en stor økning i folk som bruker pilegrimsledene. Dette er bra for folkehelsen og gir vandrerne viktige natur- og kulturopplevelser. Men det er ikke bare positivt.

Oppfordring: Vi i Nasjonalt pilegrimssenter oppfordrer både kommuner og andre aktører langs pilegrimsleden til å bidra med infrastrukturelle tiltak og ressurser, skriver forfatteren av kronikken. Her pilegrimsvandrere på Dovrefjell. Foto: David Tett / Pilegrimsleden
Oppfordring: Vi i Nasjonalt pilegrimssenter oppfordrer både kommuner og andre aktører langs pilegrimsleden til å bidra med infrastrukturelle tiltak og ressurser, skriver forfatteren av kronikken. Her pilegrimsvandrere på Dovrefjell. Foto: David Tett / Pilegrimsleden

Den økte bruken har skapt utfordringer, som slitasje på naturen. Jeg har i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Norsk institutt for naturforskning foretatt en undersøkelse om bærekraftig utvikling av Pilegrimsleden, og den viser at det er behov for å ruste opp infrastrukturen slik at den tåler den økte bruken.

Det å vandre mot et hellig mål på gamle ferdselsveier og ha tid til ettertanke og refleksjon blir for mange stadig viktigere. Under middelalderen vandret pilegrimer til flere mål i Norge, blant annet Nidarosdomen. Dette tok slutt med reformasjonen i 1537, men på slutten av 1990-tallet ble de «gamle pilegrimsveiene» nyetablert som moderne pilegrimsleder av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning.

I dag finnes det ni godkjente pilegrimsleder – også kalt St. Olavsveger – som koordineres av Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim på oppdrag fra Kulturdepartementet.

"Det å vandre mot et hellig mål på gamle ferdselsveier og ha tid til ettertanke og refleksjon blir for mange stadig viktigere."

Særlig er Gudbrandsdalsleden mellom Oslo og Trondheim mye brukt av både pilegrimer og andre vandrere. Dette er en historisk vandringsled som går gjennom vakker natur og forbi interessante kulturmiljøer, og den brukes både til lange og korte turer.

Fra 2010–2019 økte pilegrimstrafikken jevnt med over 20 prosent per år. Denne økningen har bidratt til at kulturminner har blitt restaurert, og at gamle bygg og stabbur har blitt rustet opp som herberger, til nytte for både pilegrimer og gårdseiere. Pilegrimsvandring er i utgangspunktet veldig bærekraftig: Enkeltpersoner eller små grupper vandrer til fots i naturen og besøker gamle kirker, bygdemuseer og kulturmiljøer. De bidrar også til næringsutvikling i bygdene.

Samtidig har det økte besøket bidratt til at enkelte naturstrekninger har fått økt belastning på grunn av telting, og noen strekninger er utsatt for erosjon fra bekker, sykling og allmenn ferdsel. Mangelen på toalett- og søppelfasiliteter har også skapt utfordringer. Dette er problemer som man de senere årene også har sett på andre vandringsleder og naturattraksjoner i Norge.

Annonse

Jeg arbeider ved Nasjonalt pilegrimssenter, og får en del innspill fra blant annet grunneiere om slitasjeproblematikk langs leden. Dette motiverte meg til å foreta en større undersøkelse om dette temaet i form av en masteroppgave ved NMBU med fokus på «Bærekraftig utvikling av Pilegrimsleden».

Hensikten med oppgaven var å bruke UNWTO’s bærekraftmodell til å vurdere både utfordringer og muligheter langs Pilegrimsleden. I denne undersøkelsen fra 2020 ble 120 vandrere på Pilegrimsleden stilt ulike spørsmål om bærekraft. Samtidig ble 10 fagpersoner, grunneiere og vertskap langs leden dybdeintervjuet om liknende temaer.

For pilegrimene var «naturopplevelsen» og «vegen og kulturlandskapet rundt leden» de viktigste motivasjonsfaktorene for å foreta en vandring. Dette viser hvor viktig det er at landskapet tas vare på. De satte også pris på god skilting, merkede stier, kloppelegging, rasteplasser og søppelfasiliteter. En stor del av vandrerne var positive til at det blir arbeidet med bærekraft og miljøsertifiseringer, samtidig som det var oppsiktsvekkende mange som mente at det ikke var enkelt å være miljøvennlig langs Pilegrimsleden.

Over halvparten av de utenlandske pilegrimene mente at det var vanskelig å være miljøvennlig. Dette burde være et tankekors i Norge, som mange opplever som et miljøvennlig land.

Blant fagpersonene var det en generell holdning at pilegrimsvandring i utgangspunktet er positivt både for kulturmiljøene og lokalsamfunnene langs leden. Men de påpekte at det er et behov for å forsterke enkelte traséer grunnet vannerosjon, og at man burde arbeide aktivt med å øke bevisstheten rundt allemannsretten samt det ansvaret som følger med denne.

Behovet for økt kloppelegging for å bevare myrområder, som samtidig har den fordelen at bedre merking holder pilegrimen på rett kurs og motvirker at folk går feil og inn på beiteområder eller gårdstun, ble også nevnt som viktig. Faggruppa mente også at det er mangel på toalettfasiliteter, og at disse burde plasseres der leden krysser veier for å bevare naturen som urørt.

Jeg konkluderer i masteroppgaven med at hvis man i fremtiden ønsker at pilegrimsarbeidet skal være bærekraftig, bør man satse på tiltak for å forbedre infrastrukturen og overvåkningen av sårbare områder. Man bør også øke informasjonsarbeidet og bruken av miljøsertifiseringer, styrke nettverkene i pilegrimsarbeidet og intensivere samarbeidet og dialogen mellom myndighetene som arbeider innen disse fagfeltene.

I den statlige strategien for pilegrimsarbeidet fremheves det at «vandringen langs Pilegrimsleden skal skje gjennom et landskap rikt på natur-, kulturarv- og kulturopplevelser». Da er det også viktig at mange aktører bidrar til å opprettholde intakte og bærekraftige natur- og kulturmiljøer.

Det har den siste tiden blitt utført mye positivt arbeid langs Pilegrimsleden. Nasjonalt pilegrimssenter har sammen med Sparebankstiftelsen DNB designet og begynt å bygge «pilegrimsbuer» med en miljøvennlig profil som kan gi ly for den vandrende pilegrimen. Buene har solcellelading og lukkede do-systemer, og delvis gjenbruk av materialer som tømmer og tørrmur bidrar til å bevare gamle håndverkstradisjoner.

Det er et mål at vandrere på både lange og korte turer skal få innsikt i de natur- og kulturmiljøene de opplever, og at de skal få et ønske om å selv bidra til et mer bærekraftig samfunn. Vi i Nasjonalt pilegrimssenter oppfordrer derfor både kommuner og andre aktører langs pilegrimsleden til å bidra sammen med oss med infrastrukturelle tiltak og ressurser slik at vi kan styrke bærekraften og langsiktigheten rundt vår felles natur- og kulturarv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Deler du hytta di med andre?